1 Samuelsbok 1:5
Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, men Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, men Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt livmoren hennes.
Men Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes morsliv.
Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men Hanna fikk en dobbelt del, fordi han elsket henne, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
Men til Hanna ga han en dobbelt del, for han elsket Hanna, enda Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men til Hannah ga han en verdig porsjon; for han elsket Hannah, men HERREN hadde stengt hennes livmor.
Han ga Hanna en hederlig del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
Men til Hanna ga han en ekstra rik del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
Men til Hannah ga han en verdig andel, for han elsket henne, selv om HERREN hadde lukket hennes livmor.
Men til Hanna ga han en ekstra rik del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
Men til Hanna ga han en spesiell del, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv, for han elsket henne.
But to Hannah he gave a double portion because he loved her, though the LORD had closed her womb.
Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men han gav Hanna eet Stykke, (som var) anseeligt; thi han elskede Hanna, men Herren havde lukket til for hendes Liv.
But unto Hannah he gave a worthy portion; for he loved Hannah: but the LORD had shut up her womb.
Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde gjort henne ufruktbar.
But to Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but the LORD had closed her womb.
But unto Hannah he gave a worthy portion; for he loved Hannah: but the LORD had shut up her womb.
Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men til Hanna ga han en spesiell del — dobbel — for han elsket Hanna, men Herren hadde lukket hennes livmor.
Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes livmor.
Men til Hanna ga han en særlig del, for han hadde henne kjær, men Herren hadde ikke gitt henne barn.
But vnto Anna he gaue one deale heuely, for he loued Anna. Neuertheles the LORDE had closed hir wombe,
But vnto Hannah he gaue a worthy portion: for he loued Hannah, and the Lorde had made her barren.
But vnto Hanna he gaue a worthy portion: for he loued Hanna, & the Lorde had made her barren.
But unto Hannah he gave a worthy portion; for he loved Hannah: but the LORD had shut up her womb.
but to Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but Yahweh had shut up her womb.
and to Hannah he giveth a certain portion -- double, for he hath loved Hannah, and Jehovah hath shut her womb;
but unto Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but Jehovah had shut up her womb.
but unto Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but Jehovah had shut up her womb.
But to Hannah he gave one part, though Hannah was very dear to him, but the Lord had not let her have children.
but to Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but Yahweh had shut up her womb.
But to Hannah he would give a double portion, because he loved Hannah, although the LORD had not enabled her to have children.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og hennes rival provoserte og krenket henne stadig fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
7Dette skjedde år etter år. Hver gang hun dro opp til Herrens hus, provoserte Peninna henne slik at hun gråt og ikke spiste.
8Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte sorgfullt? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?'
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på stolen ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Fylt av sorg begynte hun å be til Herren, og hun gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, dersom du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans leveår, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
12Det skjedde, mens hun fortsatte å be for Herren, at Eli la merke til hennes munn.
13Hanna snakket i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Eli trodde derfor at hun var drukken.
14Så Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være drukken? Bli kvitt vinen din!'
15Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med dypt sorg. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.'
16Nei, regn ikke din tjenestekvinne som en uverdig kvinne, for det er av min store sorg og nød at jeg har talt helt til nå.'
1Det var en mann fra Ramataim-Sofim i Efraims fjellområde. Han het Elkana og var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimit.
2Han hadde to koner. Den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
3Hvert år dro denne mannen opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.
4På den dagen Elkana ofret, ga han offerdeler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den han ba om til Herren.' Så dro de hjem igjen.
21Herren ga oppmerksomhet til Hanna, hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Samuel vokste opp i Herrens nærhet.
18Hun sa: 'Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne.' Deretter dro kvinnen bort, spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.
19Neste morgen stod de opp tidlig, tilbad for Herren, returnerte til sitt hjem i Rama. Elkana hadde samkvem med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
20Etter en tid ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba Herren om ham.'
21Den følgende gangen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre til Herren årets offer og sitt løfte, dro Hanna ikke med.
22Hanna sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra opp før gutten er avvent. Da skal jeg føre ham fram, og han skal bli der hos Herren for alltid.'
23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør det som er best i dine øyne. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen værende og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med opp sammen med en treårig okse, en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var da ennå ung.
31Da Herren så at Lea var mindre elsket, åpnet han hennes livmor, men Rakel var barnløs.
26Hun sa: 'Min herre! Så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.'
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
28Nå gir jeg ham tilbake til Herren. For hele hans liv skal han være gitt til Herren.' Og de tilbad Herren der.
18For Herren hadde holdt alle kvinner i Abimeleks hus lukket fra å få barn, på grunn av Sara, Abrahams hustru.
9Han gir den barnløse kvinne et hjem, en gledens mor for sine barn. Lov Herren!
1Hanna ba, og hun sa: Mitt hjerte gleder seg i Herren, min kraft er opphøyd i Herren. Munnen er vidåpen mot fiendene, for jeg fryder meg i din frelse.
22Gud husket Rakel. Gud hørte henne og åpnet hennes livmor.
15Hvis en mann har to hustruer, en elsket og en som er oversett, og begge føder ham sønner, men den førstefødte er den oversettes sønn,
16når han skifter arv til sønnene sine, kan han ikke gi den elskedes sønn førstefødselsretten over den førstefødte sønnens rett, som tilhører den oversettes sønn.
14Gi dem, Herre – hva vil du gi? Gi dem en livmor som aborterer og uttørkede bryst.
11Elkana dro så hjem igjen til Rama, men gutten tjente Herren under presten Elis oppsyn.
3Se, barn er en arv fra Herren, livets frukt er en lønn.
36Sara, min herres hustru, fødte en sønn til min herre i hans alderdom, og han har gitt ham alt han eier.
2Det var en mann fra Sora, fra Dans stamme, som het Manoah. Hans hustru var ufruktbar og hadde ingen barn.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: «Se nå, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli med barn og føde en sønn.»
16sa han: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i favnen din.' Hun svarte: 'Nei, min herre, Guds mann, gi meg ikke falske forhåpninger.'
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
13Så tok Boas Rut til seg, og hun ble hans kone. Da han gikk inn til henne, gav Herren henne unnfangelse, og hun fødte en sønn.
2Jakob ble sint på Rakel og sa: "Er jeg i Guds sted, som har holdt tilbake livmors frukt fra deg?"