1 Samuelsbok 1:9

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på stolen ved dørstolpen til Herrens tempel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 3:3 : 3 Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel, hvor Guds ark var.
  • 1 Sam 3:15 : 15 Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
  • 2 Sam 7:2 : 2 sa kongen til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor under teltduker.
  • Sal 5:7 : 7 Du ødelegger dem som taler løgn; Herren avskyr den blodtørstige og svikefulle.
  • Sal 27:4 : 4 Én ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: at jeg må bo i Herrens hus alle mine levedager, for å se Herrens skjønnhet og granske hans tempel.
  • Sal 29:9 : 9 Herrens røst bringer hindene til å kaste, og avslører skogene. Og i hans tempel roper alle: Ære!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    10Fylt av sorg begynte hun å be til Herren, og hun gråt sårt.

    11Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, dersom du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans leveår, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'

    12Det skjedde, mens hun fortsatte å be for Herren, at Eli la merke til hennes munn.

    13Hanna snakket i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Eli trodde derfor at hun var drukken.

    14Så Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være drukken? Bli kvitt vinen din!'

    15Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med dypt sorg. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.'

    16Nei, regn ikke din tjenestekvinne som en uverdig kvinne, for det er av min store sorg og nød at jeg har talt helt til nå.'

    17Eli svarte henne: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'

    18Hun sa: 'Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne.' Deretter dro kvinnen bort, spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.

    19Neste morgen stod de opp tidlig, tilbad for Herren, returnerte til sitt hjem i Rama. Elkana hadde samkvem med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.

    20Etter en tid ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba Herren om ham.'

    21Den følgende gangen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre til Herren årets offer og sitt løfte, dro Hanna ikke med.

    22Hanna sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra opp før gutten er avvent. Da skal jeg føre ham fram, og han skal bli der hos Herren for alltid.'

    23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør det som er best i dine øyne. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen værende og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med opp sammen med en treårig okse, en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var da ennå ung.

    25De slaktet oksen og førte gutten inn til Eli.

    26Hun sa: 'Min herre! Så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.'

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

    28Nå gir jeg ham tilbake til Herren. For hele hans liv skal han være gitt til Herren.' Og de tilbad Herren der.

  • 76%

    1Det var en mann fra Ramataim-Sofim i Efraims fjellområde. Han het Elkana og var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimit.

    2Han hadde to koner. Den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.

    3Hvert år dro denne mannen opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.

    4På den dagen Elkana ofret, ga han offerdeler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.

    5Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, men Herren hadde lukket hennes morsliv.

    6Og hennes rival provoserte og krenket henne stadig fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.

    7Dette skjedde år etter år. Hver gang hun dro opp til Herrens hus, provoserte Peninna henne slik at hun gråt og ikke spiste.

    8Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte sorgfullt? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?'

  • 11Elkana dro så hjem igjen til Rama, men gutten tjente Herren under presten Elis oppsyn.

  • 73%

    20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den han ba om til Herren.' Så dro de hjem igjen.

    21Herren ga oppmerksomhet til Hanna, hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Samuel vokste opp i Herrens nærhet.

    22Eli var veldig gammel, og han hørte om alt hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved åpningen til møteteltet.

  • 1Hanna ba, og hun sa: Mitt hjerte gleder seg i Herren, min kraft er opphøyd i Herren. Munnen er vidåpen mot fiendene, for jeg fryder meg i din frelse.

  • 69%

    13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham, før han går opp til høyden for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han må velsigne offeret. Deretter spiser de inviterte. Gå opp nå, for nå vil dere finne ham."

    14Så de gikk opp til byen. Da de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.

  • 68%

    15Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.

    16Men Eli kalte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn." Han svarte: "Her er jeg!"

  • 6Så satte de seg og spiste, de begge, og drakk sammen. Så sa jentas far til mannen: "Vær nå snill og overnatt her så hjertet ditt kan være glad."

  • 68%

    1Den unge Samuel tjente Herren under Elis ledelse. I de dager var Herrens ord sjeldent, og det var få syner.

    2Det hendte en dag at Eli lå på sin plass. Hans øyne begynte å bli svake, så han kunne ikke se.

    3Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel, hvor Guds ark var.

  • 67%

    13Da han kom, satt Eli på stolen ved veien med blikket rettet mot veien, for hans hjerte banket av angst for Guds ark. Da mannen kom for å fortelle det i byen, begynte hele byen å skrike.

    14Da Eli hørte lyden av skrikene, sa han: «Hva betyr denne larmen?» Mannen skyndte seg og kom og fortalte det til Eli.

    15Eli var nittiåtte år gammel og var blind, han kunne ikke se.

    16Mannen sa til Eli: «Jeg er den som kom fra slagmarken, og i dag har jeg flyktet fra slaget.» Og Eli spurte: «Hva skjedde, min sønn?»

  • 9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg, og hvis Han kaller på deg, skal du si: 'Tal, Herre, for din tjener hører.'" Samuel gikk og la seg på sin plass.

  • 9Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.

  • 25Hun satte det fremfor Saul og hans tjenere, og de spiste. Så reiste de seg og dro bort den natten.

  • 8Han stod opp, spiste og drakk, og styrket av maten gikk han førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

  • 5Samuel sa: Samle hele Israel i Mispa, så skal jeg be for dere til Herren.

  • 25Etter at de hadde gått ned fra høyden til byen, snakket Samuel med Saul på hustaket.