1 Samuelsbok 10:14
Sauls onkel spurte ham og tjeneren: 'Hvor har dere vært?' Han svarte: 'Vi lette etter eselhoppen, men da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.'
Sauls onkel spurte ham og tjeneren: 'Hvor har dere vært?' Han svarte: 'Vi lette etter eselhoppen, men da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.'
Sauls onkel sa til ham og tjeneren: Hvor var dere? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Men da vi ikke fant dem noe sted, dro vi til Samuel.
Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: For å lete etter eslene. Da vi ikke kunne se dem, gikk vi til Samuel.
Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.
Da spurte onkelen til Saul ham og tjeneren: 'Hvor har dere vært?' Saul svarte: 'Vi lette etter eseldyrene, men da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.'
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: «Hvor har dere vært?» Han svarte: «Vi lette etter eseløne, men da vi så at de ikke var der, gikk vi til Samuel."
Og Sauls onkel sa til ham og til hans tjener: Hvor gikk dere hen? Og han svarte: For å lete etter eslene; og da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: Hvor dro dere? Han svarte: For å lete etter eslene; og da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
Og Sauls onkel sa til ham og hans tjener: Hvor dro dere hen? Og han sa: For å lete etter eselene. Da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: Hvor dro dere? Han svarte: For å lete etter esler; og da vi så at de ikke var der, kom vi til Samuel.
Og Sauls onkel sa til ham og hans tjener: Hvor dro dere hen? Og han sa: For å lete etter eselene. Da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: 'Hvor var dere?' Han svarte: 'Vi lette etter eselinnene, og da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.'
Saul's uncle asked him and his servant, 'Where did you go?' Saul replied, 'To look for the donkeys, but when we saw that they were not found, we went to Samuel.'
Sauls onkel sa til ham og hans tjener: 'Hvor har dere vært?' Og han svarte: 'Vi lette etter eselinnene. Og da vi ikke kunne finne dem, gikk vi til Samuel.'
Og Sauls Farbroder sagde til ham og til hans Dreng: Hvor gik I hen? og han sagde: At lede efter Aseninderne, og der vi saae, at de vare ikke (nogensteds), kom vi til Samuel.
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses: and when we saw that they were no where, we came to Samuel.
Sauls onkel spurte ham og tjeneren hans: «Hvor dro dere?» Og han svarte: «For å lete etter eslene, og da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.»
And Saul's uncle said to him and to his servant, Where did you go? And he said, To seek the donkeys: and when we saw that they were nowhere, we came to Samuel.
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses: and when we saw that they were no where, we came to Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: "Hvor gikk dere hen?" Han svarte: "Vi lette etter eslenene, og da vi så at de ikke var å finne, kom vi til Samuel."
Sauls onkel spurte ham og tjeneren: «Hvor har dere vært?» Han svarte: «Vi lette etter eslene, men da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.»
Sauls onkel spurte ham og tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: For å lete etter eselene. Da de ikke var å finne, gikk vi til Samuel.
Og Sauls onkel sa til ham og tjeneren hans: Hvor har dere vært? Og han svarte: Vi lette etter eselene, men da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
Sauls vncle sayde vnto him and to his childe: Whither wente ye? They answered: To seke the asses. And whan we sawe that they were awaye, we came vnto Samuel.
And Sauls vncle saide vnto him, and to his seruant, Whither went ye? And he saide, To seeke the asses: and when we sawe that they were no where, we came to Samuel.
And Sauls vncle sayde vnto him, and to his lad: Whyther went ye? He sayde, To seke the asses: And when we sawe that they were no where, we came to Samuel.
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses: and when we saw that [they were] no where, we came to Samuel.
Saul's uncle said to him and to his servant, Where went you? He said, To seek the donkeys; and when we saw that they were not found, we came to Samuel.
and the uncle of Saul saith unto him, and unto his young man, `Whither went ye?' and he saith, `To seek the asses; and we see that they are not, and we come in unto Samuel.'
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses; and when we saw that they were not found, we came to Samuel.
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses; and when we saw that they were not found, we came to Samuel.
And Saul's father's brother said to him and his servant, Where have you been? And he said, Searching for the asses: and when we saw no sign of them, we came to Samuel.
Saul's uncle said to him and to his servant, "Where did you go?" He said, "To seek the donkeys. When we saw that they were not found, we came to Samuel."
Saul’s uncle asked him and his servant,“Where did you go?” Saul replied,“To look for the donkeys. But when we realized they were lost, we went to Samuel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Sauls onkel sa: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
16Saul svarte sin onkel: 'Han fortalte oss at eselhoppen var funnet.' Men Saul fortalte ham ikke hva Samuel hadde sagt om kongedømmet.
17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
3Da eslene som tilhørte Saul's far Kisj hadde gått seg vill, sa Kisj til sin sønn Saul: "Ta nå med deg en av tjenesteguttene, og gå og let etter eslene."
4De gikk gjennom fjellområdet Efraim, og de gikk gjennom landet Sjalisja, men de fant dem ikke. Så gikk de gjennom landet Sja'alim, men de var ikke der. Så gikk de gjennom benjaminitternes område, men de fant dem ikke.
5Da de kom inn i området Suf, sa Saul til sin tjener: "Kom, la oss vende tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for eslene."
6Men tjeneren svarte ham: "Se, i denne byen er det en Guds mann, en anerkjent mann. Alt han sier, går i oppfyllelse. La oss gå dit, så kan han kanskje fortelle oss hvilken vei vi skal ta."
7Saul sa til tjeneren: "Men se, hvis vi går, hva skal vi gi mannen? For brødet er oppbrukt fra sekkene våre, og det er ingen gave å gi til Guds mann. Hva har vi?"
8Tjeneren svarte Saul igjen: "Se, jeg har en fjerdedels sekel sølv. Jeg vil gi det til Guds mann, så han kan fortelle oss vår vei."
2Når du drar fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav ved grensen til Benjamin i Selsah. De vil si til deg: 'Eselhoppene som du dro for å lete etter, er funnet. Din far har nå sluttet å tenke på eselet og er bekymret for deg. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?'
13Da han sluttet å profetere, kom han til offerhøyden.
12Tidlig om morgenen gikk Samuel for å møte Saul. Det ble sagt til Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist et minnesmerke for seg selv. Deretter snudde han og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har utført Herrens oppdrag.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører og lyden av storfe som jeg hører?
15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene, for folket sparte på de beste av sauene og oksene for å ofre dem til Herren din Gud. Resten har vi utslettet.
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og han sa til ham: Tal.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham, før han går opp til høyden for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han må velsigne offeret. Deretter spiser de inviterte. Gå opp nå, for nå vil dere finne ham."
14Så de gikk opp til byen. Da de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.
15Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
10Saul sa til sin tjener: "Godt sagt! La oss gå." Så gikk de til byen hvor Guds mann var.
11Når de gikk oppover veien til byen, møtte de noen unge kvinner som var ute etter å trekke vann, og de spurte dem: "Er seeren her?"
18Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: "Vær så snill å fortelle meg hvor seerens hus er."
19Samuel svarte Saul og sa: "Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden, for i dag skal du spise med meg. I morgen vil jeg la deg dra, og jeg vil fortelle deg alt som ligger på hjertet ditt.
20Og angående eslene som har gått seg vill for deg for tre dager siden, skal du ikke bekymre deg for dem, for de er funnet. Og til hvem tilhører alle Israels skatter? Er det ikke deg og din fars hus?"
10Så snart han hadde avsluttet ofringen av brennofferet, kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel spurte: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og at du ikke kom til fastsatt tid, og at filistrene samlet seg ved Mikmas,
5Og se, Saul kom gående bak buskapen fra marken. Saul sa: "Hva har hendt med folket siden de gråter?" De fortalte ham da hva mennene i Jabesj hadde sagt.
22Til slutt dro han selv til Rama. Da han ankom den store brønnen i Seku, spurte han: 'Hvor er Samuel og David?' Og det ble sagt: 'De er i Nayot i Rama.'
26De sto opp tidlig, og ved morgengry kalte Samuel til Saul oppe på taket: "Reis deg, så jeg kan sende deg på vei." Og Saul sto opp, og de gikk begge ut, både han og Samuel.
27Da de nådde utkanten av byen, sa Samuel til Saul: "Be tjeneren gå foran oss. Men du, stå her litt, så jeg kan fortelle deg Herrens ord."
2Samuel svarte: «Hvordan kan jeg gå? Når Saul hører det, vil han drepe meg.» Herren sa: «Ta med en ung ku og si: ’Jeg er kommet for å ofre til Herren.’»
14Han spurte: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'Det er en gammel mann som stiger opp, og han bærer en kappe.' Saul skjønte at det var Samuel, han bøide seg med ansiktet mot jorden og tilba.
15Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg frem?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.'
10Da kom Herrens ord til Samuel:
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Gjør opprop og se hvem som har forlatt oss.» De gjorde opprop, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
18Saul sa til Ahia: «Bring hit Guds ark.» For Guds ark var der med israelittene den dagen.
21Så lot han Benjamin-stammen komme fram etter slektene, og Matri-slekten ble utvalgt, og Saul, sønnen til Kish, ble utvalgt. Men da de lette etter ham, fant de ham ikke.
22De spurte Herren igjen: 'Er det noen som ennå ikke har kommet hit?' Herren svarte: 'Se, han har gjemt seg blant sakene.'
19Da sendte Saul bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, som er hos småfeet, til meg.»
1Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, Israel. Nå skal du lytte til Herrens ord.
37Saul spurte Gud: «Skal jeg dra ned etter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
34Samuel dro til Rama, og Saul dro opp til sitt hus i Gibea av Saul.
12Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: 'Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!'
11Da alle som hadde kjent ham fra før, så at han profeterte sammen med profetene, sa folket til hverandre: 'Hva har skjedd med sønnen til Kish? Er også Saul blant profetene?'
11Samuel spurte Isai: «Er dette alle dine sønner?» Isai svarte: «Det mangler ennå den yngste, men han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham, for vi skal ikke sitte til bords før han er her.»
19Hvorfor lød du ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.
7Da sa Saul til tjenerne sine: 'Finn en kvinne som kan mane frem ånder for meg, så jeg kan gå til henne og søke råd hos henne.' Tjenerne svarte: 'Det finnes en kvinne som kan åndemaning i En-Dor.'
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
12Saul sa: "Hør nå, Ahitubs sønn." Og han svarte: "Ja, her er jeg, herre!"