1 Samuelsbok 10:15
Sauls onkel sa: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
Sauls onkel sa: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
Da sa Sauls onkel: Fortell meg, hva sa Samuel til dere?
Da sa Sauls onkel: Si meg, vær så snill, hva var det Samuel sa til dere?
Onkelen spurte: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
Sauls onkel sa: «Fortell meg hva Samuel sa til dere."
Og Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
Sauls onkel sa: Fortell meg hva Samuel sa til dere.
Og Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva Samuel sa til dere.
Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
Og Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva Samuel sa til dere.
Sauls onkel sa: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
Then Saul's uncle said, 'Please tell me what Samuel said to you.'
Sauls onkel sa: 'Fortell meg, hva sa Samuel til dere?'
Da sagde Sauls Farbroder: Kjære, kundgjør mig, hvad sagde Samuel til eder?
And Saul's uncle said, Tell me, I pray thee, what Samuel said unto you.
Da sa Sauls onkel: «Fortell meg, vær så snill, hva sa Samuel til dere?»
And Saul's uncle said, Tell me, please, what Samuel said to you.
And Saul's uncle said, Tell me, I pray thee, what Samuel said unto you.
Sauls onkel sa: "Fortell meg hva Samuel sa til dere."
Sauls onkel sa: «Fortell meg hva Samuel sa til dere.»
Sauls onkel sa: Fortell meg, hva sa Samuel til dere?
Da spurte han: Hva sa Samuel til dere?
Then sayde Sauls vncle: Tell me, what sayde Samuel vnto you?
And Sauls vncle saide, Tell me, I pray thee, what Samuel said vnto you.
And Sauls vncle sayde: Tell me, I pray thee, what Samuel sayd vnto you?
And Saul's uncle said, Tell me, I pray thee, what Samuel said unto you.
Saul's uncle said, Tell me, Please, what Samuel said to you.
And the uncle of Saul saith, `Declare, I pray thee, to me, what Samuel said to you?'
And Saul's uncle said, Tell me, I pray thee, what Samuel said unto you.
And Saul's uncle said, Tell me, I pray thee, what Samuel said unto you.
Then he said, And what did Samuel say to you?
Saul's uncle said, "Please tell me what Samuel said to you."
Saul’s uncle said,“Tell me what Samuel said to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Saul svarte sin onkel: 'Han fortalte oss at eselhoppen var funnet.' Men Saul fortalte ham ikke hva Samuel hadde sagt om kongedømmet.
17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
13Da han sluttet å profetere, kom han til offerhøyden.
14Sauls onkel spurte ham og tjeneren: 'Hvor har dere vært?' Han svarte: 'Vi lette etter eselhoppen, men da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.'
12Tidlig om morgenen gikk Samuel for å møte Saul. Det ble sagt til Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist et minnesmerke for seg selv. Deretter snudde han og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har utført Herrens oppdrag.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører og lyden av storfe som jeg hører?
15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene, for folket sparte på de beste av sauene og oksene for å ofre dem til Herren din Gud. Resten har vi utslettet.
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og han sa til ham: Tal.
18Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: "Vær så snill å fortelle meg hvor seerens hus er."
19Samuel svarte Saul og sa: "Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden, for i dag skal du spise med meg. I morgen vil jeg la deg dra, og jeg vil fortelle deg alt som ligger på hjertet ditt.
17Og han spurte: "Hva er det Han talte til deg? Ikke hold noe skjult for meg. Må Gud gjøre med deg, ja mer til, om du skjuler noe for meg av alt det Han har fortalt deg."
18Så fortalte Samuel ham alt, og han skjulte ikke noe for ham. Og Eli sa: "Det er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
14Han spurte: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'Det er en gammel mann som stiger opp, og han bærer en kappe.' Saul skjønte at det var Samuel, han bøide seg med ansiktet mot jorden og tilba.
15Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg frem?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.'
16Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?'
10Da kom Herrens ord til Samuel:
15Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
5Da de kom inn i området Suf, sa Saul til sin tjener: "Kom, la oss vende tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for eslene."
1Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, Israel. Nå skal du lytte til Herrens ord.
3Da eslene som tilhørte Saul's far Kisj hadde gått seg vill, sa Kisj til sin sønn Saul: "Ta nå med deg en av tjenesteguttene, og gå og let etter eslene."
10Samuel fortalte Herrens ord til folket som ba om en konge.
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: Hvem er denne unge mannen, Abner? Og Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.
56Kongen sa: Spør hvem denne unge mannen er.
27Da de nådde utkanten av byen, sa Samuel til Saul: "Be tjeneren gå foran oss. Men du, stå her litt, så jeg kan fortelle deg Herrens ord."
5Og se, Saul kom gående bak buskapen fra marken. Saul sa: "Hva har hendt med folket siden de gråter?" De fortalte ham da hva mennene i Jabesj hadde sagt.
12Saul sa: "Hør nå, Ahitubs sønn." Og han svarte: "Ja, her er jeg, herre!"
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
10Så snart han hadde avsluttet ofringen av brennofferet, kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel spurte: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og at du ikke kom til fastsatt tid, og at filistrene samlet seg ved Mikmas,
10Saul sa til sin tjener: "Godt sagt! La oss gå." Så gikk de til byen hvor Guds mann var.
2Samuel svarte: «Hvordan kan jeg gå? Når Saul hører det, vil han drepe meg.» Herren sa: «Ta med en ung ku og si: ’Jeg er kommet for å ofre til Herren.’»
3«Inviter Isai til offeret, så skal jeg lære deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier til deg.»
2Når du drar fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav ved grensen til Benjamin i Selsah. De vil si til deg: 'Eselhoppene som du dro for å lete etter, er funnet. Din far har nå sluttet å tenke på eselet og er bekymret for deg. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?'
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
37Saul spurte Gud: «Skal jeg dra ned etter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
7Saul sa til tjeneren: "Men se, hvis vi går, hva skal vi gi mannen? For brødet er oppbrukt fra sekkene våre, og det er ingen gave å gi til Guds mann. Hva har vi?"
8Tjeneren svarte Saul igjen: "Se, jeg har en fjerdedels sekel sølv. Jeg vil gi det til Guds mann, så han kan fortelle oss vår vei."
22Til slutt dro han selv til Rama. Da han ankom den store brønnen i Seku, spurte han: 'Hvor er Samuel og David?' Og det ble sagt: 'De er i Nayot i Rama.'
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."
11Kvinnen spurte: 'Hvem skal jeg mane frem for deg?' Han sa: 'Mane frem Samuel for meg.'
12Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: 'Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!'
19Hvorfor lød du ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
24Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord. Jeg fryktet folket og lyttet til dem.
14Han søkte ikke Herren, derfor drepte Herren ham og overlot kongedømmet til David, Isais sønn.
11Vil borgerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned, slik som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener.» Herren svarte: «Han vil komme ned.»
23Samuel sa til kjøkkenmesteren: "Gi meg den delen jeg ga deg og sa til deg å sette til side."
10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'.
34Samuel dro til Rama, og Saul dro opp til sitt hus i Gibea av Saul.