1 Samuelsbok 11:3
De eldste i Jabesj sa til ham: "Gi oss en frist på syv dager, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israels land. Hvis ingen kommer for å redde oss, skal vi overgi oss til deg."
De eldste i Jabesj sa til ham: "Gi oss en frist på syv dager, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israels land. Hvis ingen kommer for å redde oss, skal vi overgi oss til deg."
De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbærere ut til hele Israels land. Finnes det da ingen som kan frelse oss, skal vi komme ut til deg.
Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss sju dagers frist, så skal vi sende sendebud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, kommer vi ut til deg.
Da sa de eldste i Jabesj til ham: «Gi oss sju dagers frist, så sender vi bud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, går vi ut til deg.»
De eldste i Jabesj sa til ham: «Gi oss syv dager, så vi kan sende budbringere over hele Israel. Hvis ingen er villige til å redde oss, vil vi overgi oss til deg.»
Da sa de eldste i Jabesh til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels land. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi gå ut til deg."
Og de eldste av Jabesh sa til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende budbringere til hele Israel; og hvis ingen kan redde oss, skal vi komme ut til deg."
De eldste i Jabes sa til ham: 'Gi oss sju dager, så vi kan sende bud til hele Israels land. Hvis ingen kommer og redder oss, skal vi overgi oss til deg.'
Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss en pusterom på sju dager, så vi kan sende budbringere til alle grensene i Israel. Hvis det ikke finnes noen som kan redde oss, skal vi komme ut til deg.
Da sa Jabeshs eldste til ham: «Gi oss syv dagers opphold, så vi kan sende budbringere til alle ender av Israel, og dersom ingen kommer oss til unnsetning, kommer vi til deg.»
Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss en pusterom på sju dager, så vi kan sende budbringere til alle grensene i Israel. Hvis det ikke finnes noen som kan redde oss, skal vi komme ut til deg.
Eldste i Jabesh sa til ham: 'Gi oss en ukes frist, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israel. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi komme ut til deg.'
The elders of Jabesh said to him, "Give us seven days so we can send messengers throughout Israel. If no one comes to save us, we will surrender to you."
De eldste i Jabesh sa til ham: «Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israels land. Hvis ingen kommer og redder oss, skal vi gi oss over til deg.»
Da sagde de Ældste af Jabes til ham: Lad os være syv Dage, at vi kunne sende Bud til alt Israels Landemærke; og dersom der er Ingen, som frelser os, da ville vi gaae ud til dig.
And the elders of Jabesh said unto him, Give us seven days' respite, that we may send messengers unto all the coasts of Israel: and then, if there be no man to save us, we will come out to thee.
De eldste i Jabesh sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende budbringere over hele Israels grenser. Hvis ingen kommer og redder oss, vil vi komme ut til deg.
And the elders of Jabesh said to him, "Give us seven days' respite, that we may send messengers throughout all the territory of Israel, and then, if there is no one to save us, we will come out to you."
And the elders of Jabesh said unto him, Give us seven days' respite, that we may send messengers unto all the coasts of Israel: and then, if there be no man to save us, we will come out to thee.
De eldste i Jabesh sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels grenser; og hvis ingen redder oss, vil vi overgi oss til deg.
Eldste i Jabesj sa til ham: 'Gi oss sju dager, så vi kan sende budbringere til hele Israels territorium. Hvis ingen kommer for å redde oss, vil vi overgi oss til deg.'
De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende budbringere til alle Israels grenser. Hvis ingen kommer for å redde oss, skal vi overgi oss til deg.
De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss sju dager, så vi kan sende bud rundt omkring i Israel. Om ingen kommer oss til hjelp, skal vi overgi oss til deg.
Then sayde all the Elders of Iabes vnto him: Geue vs seuen dayes respyte, that we maye sende messaungers into all ye coastes of Israel: Yf there be then no sauioure, we wyl go forth vnto the.
To whome the Elders of Iabesh said, Giue vs seuen daies respet, that we may sende messengers vnto all the coastes of Israel: and then if no man deliuer vs, we will come out to thee.
To whom the elders of Iabes sayde: Geue vs seuen dayes respite, that we may sende messengers vnto all ye coastes of Israel: and then if there be no man to deliuer vs, we will come out to thee.
And the elders of Jabesh said unto him, Give us seven days' respite, that we may send messengers unto all the coasts of Israel: and then, if [there be] no man to save us, we will come out to thee.
The elders of Jabesh said to him, Give us seven days' respite, that we may send messengers to all the borders of Israel; and then, if there be none to save us, we will come out to you.
And the elders of Jabesh say to him, `Let us alone seven days, and we send messengers into all the border of Israel: and if there is none saving us -- then we have come out unto thee.'
And the elders of Jabesh said unto him, Give us seven days' respite, that we may send messengers unto all the borders of Israel; and then, if there be none to save us, we will come out to thee.
And the elders of Jabesh said unto him, Give us seven days' respite, that we may send messengers unto all the borders of Israel; and then, if there be none to save us, we will come out to thee.
Then the responsible men of Jabesh said to him, Give us seven days, so that we may send men to every part of Israel: and then, if no one comes to our help, we will come out to you.
The elders of Jabesh said to him, "Give us seven day, that we may send messengers to all the borders of Israel; and then, if there is no one to save us, we will come out to you."
The elders of Jabesh said to him,“Leave us alone for seven days so that we can send messengers throughout the territory of Israel. If there is no one who can deliver us, we will come out voluntarily to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9De sa til budbringene som var kommet: "Slik skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen, når solen brenner hett, skal dere bli reddet." Da budbringene kom og forkynte dette til mennene i Jabesj, gledet de seg.
10Mennene i Jabesj sa da: "I morgen skal vi overgi oss til dere, og dere kan gjøre med oss som det virker godt for dere."
11Dagen etter delte Saul folket inn i tre grupper, og de trengte inn i leiren ved morgengryet og slo ammonittene inntil dagens hete. De overlevende ble spredt, slik at ikke to av dem ble igjen sammen.
12Folket sa til Samuel: "Hvem var det som sa: Skal Saul herske over oss? Bring hit disse menneskene, så vi kan drepe dem."
1Nahash, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahash: "Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg."
2Nahash, ammonitten, svarte dem: "På én betingelse vil jeg inngå pakt med dere: at jeg stikker ut hvert av deres høyre øye og dermed bringer skam over hele Israel."
4Da budbringerne kom til Gibeah hos Saul, fortalte de folket disse ordene, og hele folket løftet opp sine røster og gråt.
5Og se, Saul kom gående bak buskapen fra marken. Saul sa: "Hva har hendt med folket siden de gråter?" De fortalte ham da hva mennene i Jabesj hadde sagt.
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12reiste alle de modige menn seg og gikk hele natten. De tok Sauls kropp og hans sønners kropper fra muren i Bet-Sjan og brakte dem til Jabesj, hvor de brente dem.
13Deretter tok de knoklene deres og begravde dem under tamarisken i Jabesj, og de fastet i sju dager.
11Da innbyggerne i Jabesj i Gilead hørte alt det Filisterne hadde gjort mot Saul,
12reiste alle de modige mennene seg, tok liket av Saul og hans sønner, brakte dem til Jabesj og begravde deres knokler under tamarisketreet i Jabesj, og de fastet i sju dager.
4Gibeonittene svarte ham: 'Det er ikke spørsmål om sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus, og heller ikke har vi noen rett til å drepe en mann i Israel.' Han sa: 'Hva dere sier, det vil jeg gjøre for dere.'
5De svarte kongen: 'Den mannen som ødela oss og planla å utslette oss så vi ikke kunne stå blant Israels land, ...
6La oss få utlevert sju menn blant hans sønner, så vi kan henge dem for Herren på Sauls høyde, utvalgt av Herren.' Kongen sa: 'Jeg skal gi dem til dere.'
8Så spurte de: Hvem blant Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? Det viste seg at ikke en eneste fra Jabesj i Gilead hadde kommet til leiren.
9Folket ble talt opp, og der var ingen fra innbyggerne i Jabesj Gilead til stede.
10Menigheten sendte dit tolv tusen menn av de stridsdyktige og befalte dem: Gå og slå innbyggerne i Jabesj Gilead med sverd, også kvinner og barn.
15Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
16"I morgen på denne tiden vil jeg sende en mann til deg fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan frelse mitt folk fra filisternes hender. For jeg har sett mitt folk, og deres rop har nådd meg."
5Da ammonittene førte krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: «Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
8De eldste i Gilead svarte Jefta: «Slik er det nå, vi kommer til deg for at du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og bli vår leder for alle innbyggerne i Gilead.»
9Jefta sa til de eldste i Gilead: «Dersom dere henter meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da bli deres leder?»
7Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filistrenes herskere opp mot Israel. Da Israels barn hørte dette, ble de redde for filistrene.
8Israels barn sa til Samuel: Stans ikke med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
7Han tok et par okser, skar dem i stykker, og sendte dem rundt i hele Israels land ved budbringernes hender med ordene: "Den som ikke følger Saul og Samuel, skal få sine okser gjort på samme måten." Da falt Herrens frykt over folket, og de dro ut som én mann.
7Noen av hebreerne gikk over Jordan til Gads land og Gilead. Saul var fremdeles i Gilgal, og alt folket som fulgte ham, skalv av frykt.
8Han ventet i sju dager, til den tiden som Samuel hadde fastsatt, men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket begynte å forlate ham og spre seg.
4Så kom mennene fra Juda og salvet David til konge over Judas hus der. De fortalte David: Mennene fra Jabesj i Gilead har begravet Saul.
5David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne godheten mot deres herre Saul og begravd ham.
11Han sa: "Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
2Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem. Nå var gibeonittene ikke av Israels barn, men etterkommerne av amorittene, og Israels barn hadde sverget til dem. Likevel forsøkte Saul å slå dem ned i sin iver for Israels barn og Juda.
8Goliat stilte seg fram og ropte til Israels hærer og sa: Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er jeg ikke filisteren, og dere Sauls tjenere? Velg en mann som kan komme ned til meg.
7Da mennene fra Israel som var på den andre siden av dalen og på den andre siden av Jordan så at Israels menn hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Da kom filisterne og bosatte seg der.
8Du skal gå ned foran meg til Gilgal. Jeg vil komme ned til deg for å ofre brennoffer og måltidsoffer. Vent sju dager, til jeg kommer til deg og viser deg hva du skal gjøre.
4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, får vi dø der, for det er hungersnød i byen. Hvis vi blir her, dør vi også. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, vi lever; hvis de dreper oss, dør vi.
2Jefta svarte dem: "Jeg og folket mitt var i en alvorlig konflikt med ammonittene, og jeg ropte om hjelp til dere, men dere frelste meg ikke fra deres hånd."
3Da jeg så at dere ikke ville redde meg, satte jeg livet mitt i fare og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da nå til meg for å kjempe mot meg?"
3David spurte ham: "Hvor kommer du fra?" Han svarte: "Jeg har flyktet fra Israels leir."
6Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje Herren vil vise oss velvilje, for det er ingen hindring for Herren å gi seier enten ved mange eller ved få.»
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen og dra for å møte dem. Si til dem: Vi er deres tjenere, inngå en pakt med oss.'
17De presset ham så lenge at han til slutt sa: "Send dem av sted." De sendte femti menn av sted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
11Vil borgerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned, slik som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener.» Herren svarte: «Han vil komme ned.»
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så blir vi stående og ikke gå opp til dem.
37Saul spurte Gud: «Skal jeg dra ned etter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.