1 Samuelsbok 14:13
Jonatan klatret opp på hender og føtter, mens våpenbæreren fulgte etter. Fiendene falt foran Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
Jonatan klatret opp på hender og føtter, mens våpenbæreren fulgte etter. Fiendene falt foran Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem etter ham.
Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren gav dem dødsstøtet etter ham.
Jonatan klatret opp på hendene og føttene sine, med våpenbæreren etter seg. Filisteren falt for Jonatan, og våpenbæreren fulgte og drepte etter ham.
Og Jonatan klatret opp på sine hender og føtter, og hans våpenbærer etter ham; og de falt foran Jonatan, og hans våpenbærer slo ned etter ham.
Og Jonathan klatret opp på hender og føtter, og hans assistent fulgte etter ham. De falt foran Jonathan, og hans assistent drepte etter ham.
Jonathan klatret opp med hender og føtter, og våpenbæreren hans fulgte etter. De falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren drepte etter ham.
Jonatan klatret opp på hendene og føttene, fulgt av våpenbæreren, og fiendene falt for Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.
Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham.
Jonatan klatret opp på hendene og føttene, fulgt av våpenbæreren, og fiendene falt for Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.
Jonatan klatret opp på hendene og føttene, og hans våpenbærer etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer drepte dem bak ham.
Jonathan climbed up on his hands and feet, with his armor-bearer behind him. The Philistines fell before Jonathan, and his armor-bearer followed and finished them off.
Så klatret Jonatan opp på hender og føtter, og hans våpenbærer fulgte etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer fulgte og drepte dem etter ham.
Og Jonathan steg op paa sine Hænder og paa sine Fødder, og hans Vaabendrager efter ham; da faldt de for Jonathans Ansigt, og hans Vaabendrager slog ihjel efter ham.
And Jonathan climbed up upon his hands and upon his feet, and his armourbearer after him: and they fell before Jonathan; and his armourbearer slew after him.
Jonatan klatret opp på hender og føtter, og den som bar rustningen fulgte etter ham. Filisterne falt for Jonatan, og rustningsbæreren drepte dem bak ham.
Jonathan climbed up on his hands and feet, and his armorbearer after him, and they fell before Jonathan, and his armorbearer killed them after him.
And Jonathan climbed up upon his hands and upon his feet, and his armourbearer after him: and they fell before Jonathan; and his armourbearer slew after him.
Jonatan klatret opp med hendene og føttene, og våpenbæreren etter ham; og de falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
Jonatan kløv opp på hender og føtter, fulgt av våpenbæreren, og de falt foran Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.
Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt foran Jonatan, og våpenbæreren bak ham drepte dem.
Jonathan klatret opp på hender og føtter, med sin våpenbærer bak seg. Filisterne falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren hans drepte dem etter ham.
And Jonathan climbed up upon his hands and upon his feet, and his armorbearer after him: and they fell before Jonathan; and his armorbearer slew them after him.
And Jonathan climbed up upon his hands and upon his feet, and his armourbearer after him: and they fell before Jonathan; and his armourbearer slew after him.
And Ionathas clamme vp with handes and fete, and his wapen bearer after him. And Ionathas smote them downe before him, and his wape bearer slewe behynde him,
So Ionathan went vp vpon his hands and vpon his feete, and his armour bearer after him: and some fell before Ionathan, & his armour bearer slewe others after him.
And Ionathan clymed vp vpon handes and feete, and his harnesse bearer after him: And they fell before Ionathan, & his harnesse bearer slue the after him.
And Jonathan climbed up upon his hands and upon his feet, and his armourbearer after him: and they fell before Jonathan; and his armourbearer slew after him.
Jonathan climbed up on his hands and on his feet, and his armor bearer after him: and they fell before Jonathan; and his armor bearer killed them after him.
And Jonathan goeth up on his hands, and on his feet, and the bearer of his weapons after him; and they fall before Jonathan, and the bearer of his weapons is putting to death after him.
And Jonathan climbed up upon his hands and upon his feet, and his armorbearer after him: and they fell before Jonathan; and his armorbearer slew them after him.
And Jonathan climbed up upon his hands and upon his feet, and his armorbearer after him: and they fell before Jonathan; and his armorbearer slew them after him.
And Jonathan went up, gripping with his hands and his feet, his servant going up after him; and the Philistines gave way before Jonathan when he made an attack on them, and his servant put them to death after him.
Jonathan climbed up on his hands and on his feet, and his armor bearer after him: and they fell before Jonathan; and his armor bearer killed them after him.
Jonathan crawled up on his hands and feet, with his armor bearer following behind him. Jonathan struck down the Philistines, while his armor bearer came along behind him and killed them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da begge viste seg for filistrenes forpost, sa filistrene: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene hvor de har gjemt seg.»
12Mennene fra forposten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Da sa Jonatan til sin våpenbærer: «Følg etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
14I det første angrepet drepte Jonatan og hans våpenbærer omkring tjue menn i et begrenset område.
15Da oppstod det panikk i leiren, i marken og blant hele folket. Forposten og raiderne skalv også, og jorden rystet, det var som et guddommelig redselsanslag.
16Speiderne til Saul i Gibea i Benjamin så at folkemassen spredte seg i alle retninger.
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Gjør opprop og se hvem som har forlatt oss.» De gjorde opprop, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
4Mellom passene som Jonatan søkte å krysse for å nå filistrenes forpost, var det en klippe på hver side, den ene het Boses og den andre Senne.
5Den ene klippen lå rett mot nord foran Mikmas, og den andre rett mot sør foran Geba.
6Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje Herren vil vise oss velvilje, for det er ingen hindring for Herren å gi seier enten ved mange eller ved få.»
7Hans våpenbærer svarte: «Gjør det du har i sinne, jeg er med deg med hele mitt hjerte.»
8Jonatan sa: «Se, vi skal vise oss for disse mennene.
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.
25Hvordan er heltene falt midt i kampens hete! Jonatan ligger slagen på dine høyder.
1Filisterne kjempet mot Israel, og mennene fra Israel flyktet for filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
1Filisterne gikk til krig mot Israel, og israelittene flyktet fra Filisterne, og mange falt døde på Gilboa-fjellet.
2Filisterne jaget Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
22Slik hendte det at på den dagen da slaget skulle stå, var det ingen sverd eller spyd å finne i hånden på hele folket som var med Saul og Jonathan. Bare Saul og hans sønn Jonathan hadde våpen.
20Saul og alt folket som var med ham, ble samlet. Da de kom til kampen, se, var alle fiender i ferd med å slå hverandre med sverdet, en stor forvirring.
21De hebreerne som tidligere hadde vært med filistrene og gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonatan.
22Alle Israels menn som hadde gjemt seg i Efraim-fjellene, hørte at filistrene flyktet, og de sluttet seg også til kampen.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk sverdet ditt og stikk det i meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpenbæreren nektet fordi han var svært redd. Da tok Saul selv sverdet og kastet seg på det.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg på sitt sverd og døde.
4Saul sa da til sin våpenbærer: 'Trekk ditt sverd og stikk meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg og håne meg.' Men våpenbæreren nektet, for han var meget redd. Saul tok da selv sitt sverd og kastet seg på det.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet han seg også på sitt sverd og døde med ham.
22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.
40Jonatan ga våpnene til gutten som var med ham, og sa: 'Gå, ta disse til byen.'.
41Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
2Saul valgte seg ut tre tusen mann fra Israel. To tusen mann var med Saul i Mikmas og i fjellet ved Betel, og tusen var med Jonathan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hver til sitt hjem.
3Jonathan slo filistrenes garnison i Geba, og filistrene hørte om det. Saul blåste da i hornet over hele landet og sa: «Hør, dere hebreere!»
4Da sa David til ham: "Hvordan gikk det? Fortell meg det!" Han svarte: "Folket flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde."
42Saul sa: «Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan.» Og Jonatan ble tatt.
43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg har i hånden. Her er jeg, klar til å dø.»
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»
45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen til Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå fra hans hode skal falle til jorden, for han handlet med Gud i dag.» Da reddet folket Jonatan, og han ble ikke drept.
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte.
17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
16Saul og hans sønn Jonathan og folket som var med dem, oppholdt seg i Geba i Benjamin, mens filistrene lå leiret i Mikmas.
39«Så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
21Han utfordret Israel, men Jonatan, sønn av David, bror til Sjim'a, slo ham.
7Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Davids bror Sjimea, slo ham ned.
14De stilte seg opp midt på åkerstykket, berget det og slo filisterne. Herren ga en stor seier.
27Hvordan er heltene falt, og våpnene som bar dem, gått til grunne!
37Gutten nådde stedet der pilen hadde falt, og Jonatan ropte etter ham: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'.
16Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
27Jonatan hadde imidlertid ikke hørt at hans far hadde satt folket under eden. Han rakte ut enden av staven han hadde i hånden og dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen, og øynene hans kviknet opp.
12De holdt sørgehøytid, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
13Han tok med seg knoklene til Saul og Jonatan, hans sønn, og de samlet også knoklene til dem som hadde blitt henrettet.