1 Samuelsbok 14:37
Saul spurte Gud: «Skal jeg dra ned etter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
Saul spurte Gud: «Skal jeg dra ned etter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
Da sa Saul: «Kom hit, alle ledere for folket! Finn ut hvordan denne synden er blitt begått i dag.»
Saul spurte Gud: "Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
Og Saul spurte Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
Saul spurte Gud: «Skal jeg gå etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men den dagen svarte Gud ham ikke.
Saul spurte Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hender?» Men den dagen svarte ikke Gud ham.
Saul spurte Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
Så spurte Saul Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil Du gi dem i Israels hånd?" Men Han svarte ham ikke den dagen.
Saul inquired of God, 'Shall I go down after the Philistines? Will you deliver them into the hand of Israel?' But He did not answer him that day.
Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned og forfølge filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
Og Saul adspurgte Gud: Skal jeg drage ned efter Philisterne? vil du give dem i Israels Haand? men han svarede ham ikke paa den Dag.
And Saul asked counsel of God, Shall I go down after the Philistines? wilt thou deliver them into the hand of Israel? But he answered him not that day.
Saul spurte Gud: 'Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?' Men han svarte ham ikke den dagen.
Saul inquired of God, "Shall I go down after the Philistines? Will You deliver them into the hand of Israel?" But He did not answer him that day.
And Saul asked counsel of God, Shall I go down after the Philistines? wilt thou deliver them into the hand of Israel? But he answered him not that day.
Saul spurte råd fra Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
Da spurte Saul Gud: «Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
Da spurte Saul Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men den dagen svarte han ham ikke.
Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hender? Men han fikk ikke noe svar den dagen.
And Saul axed at God. Shal I go downe here after ye Philistines? & wilt thou delyuer the in to Israels hande? Neuertheles he answered him not at that tyme.
So Saul asked of God, saying, Shall I goe downe after ye Philistims? wilt thou deliuer them into the hands of Israel? But he answered him not at that time.
And Saul asked of God: Shall I go downe after the Philistines? Wilt thou deliuer them into the handes of Israel? But he aunswered him not at that time.
And Saul asked counsel of God, Shall I go down after the Philistines? wilt thou deliver them into the hand of Israel? But he answered him not that day.
Saul asked counsel of God, Shall I go down after the Philistines? will you deliver them into the hand of Israel? But he didn't answer him that day.
And Saul asketh of God, `Do I go down after the Philistines? dost Thou give them into the hand of Israel?' and He hath not answered him on that day.
And Saul asked counsel of God, Shall I go down after the Philistines? wilt thou deliver them into the hand of Israel? But he answered him not that day.
And Saul asked counsel of God, Shall I go down after the Philistines? wilt thou deliver them into the hand of Israel? But he answered him not that day.
And Saul, desiring directions from God, said, Am I to go down after the Philistines? will you give them up into the hands of Israel? But he gave him no answer that day.
Saul asked counsel of God, "Shall I go down after the Philistines? Will you deliver them into the hand of Israel?" But he didn't answer him that day.
So Saul asked God,“Should I go down after the Philistines? Will you deliver them into the hand of Israel?” But he did not answer him that day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Saul sa: «La oss dra ned etter filistrene i natt og plyndre dem til morgengry, uten å la noen bli igjen blant dem.» De svarte: «Gjør alt som synes godt for deg.» Da sa presten: «La oss nærme oss Gud her.»
5Da Saul så filisternes leir, ble han redd og hans hjerte skalv av frykt.
6Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken ved drømmer eller ved urim eller ved profeter.
38Saul sa: «Kom hit, alle folkets ledere, finn ut hva denne synden i dag kan være.»
39«Så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, mens jeg og min sønn Jonatan skal være på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes godt for deg.»
41Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et rettferdig svar!» Jonatan og Saul ble tatt, og folket gikk fri.
15Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg frem?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.'
13Saul døde fordi han var troløs mot Herren ved ikke å følge Herrens ord og også fordi han oppsøkte en åndemaner for å rådslå med henne.
14Han søkte ikke Herren, derfor drepte Herren ham og overlot kongedømmet til David, Isais sønn.
10David spurte Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte ham: «Dra opp, jeg vil gi dem i din hånd.»
11Vil borgerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned, slik som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener.» Herren svarte: «Han vil komme ned.»
12David spurte: «Vil borgerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?» Herren svarte: «De vil overgi deg.»
2Da spurte David Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte David: «Dra, slå filisterne og berg Ke'ila.»
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
46Saul trakk seg tilbake fra å forfølge filistrene, og filistrene dro tilbake til sitt land.
11Samuel spurte: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og at du ikke kom til fastsatt tid, og at filistrene samlet seg ved Mikmas,
12sa jeg: 'Nå vil filistrene komme ned mot meg i Gilgal, og jeg har ennå ikke bedt Herren om hjelp.' Så jeg tok mot til meg og ofret brennofferet.»
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Gjør opprop og se hvem som har forlatt oss.» De gjorde opprop, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
18Saul sa til Ahia: «Bring hit Guds ark.» For Guds ark var der med israelittene den dagen.
19Mens Saul talte med presten, økte bråket i filistrenes leir, så Saul sa til presten: «Trekk din hånd tilbake.»
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte: «Dra ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.»
19David spurte Herren og sa: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte David: «Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd.»
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.
37David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg!
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!
33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå og kjempe mot denne filisteren, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og han sa til ham: Tal.
19Hvorfor lød du ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
27Da de nådde utkanten av byen, sa Samuel til Saul: "Be tjeneren gå foran oss. Men du, stå her litt, så jeg kan fortelle deg Herrens ord."
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
13Men Saul sa: "Ingen skal drepes denne dagen, for i dag har Herren gitt frelse i Israel."
26Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med deg. Du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme bestå. Herren har funnet seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har bestemt at han skal være fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt Herrens bud.»
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
3La oss hente tilbake vår Guds ark til oss, for under Sauls dager søkte vi ikke etter den.»
15Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
4Saul sa da til sin våpenbærer: 'Trekk ditt sverd og stikk meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg og håne meg.' Men våpenbæreren nektet, for han var meget redd. Saul tok da selv sitt sverd og kastet seg på det.
26Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe, han er ikke ren, sikkert ikke ren.'.
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: Hvem er denne unge mannen, Abner? Og Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.
11Da Saul og hele Israel hørte hva filisteren sa, ble de forferdet og var meget redde.
19Herren vil også gi Israel sammen med deg i filisternes hender, og i morgen skal du og dine sønner være med meg. Også Israels leir vil Herren gi i filisternes hender.'
20Da falt Saul straks full lengde til jorden, fylt av frykt for Samuels ord. Det var ikke noen styrke i ham, for han hadde ikke spist noe brød hele dagen og natten.
24Israels menn var i stor nød den dagen, for Saul hadde lagt folket under ed: «Forbannet er den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.» Så ingen smakte mat.
7Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.'
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»
35Samuel så aldri Saul igjen før sin død, for han sørget over Saul. Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk sverdet ditt og stikk det i meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpenbæreren nektet fordi han var svært redd. Da tok Saul selv sverdet og kastet seg på det.
10Han spurte Herren for ham, ga ham forsyninger, og Goliats sverd, filisterens sverd, ga han til ham."