1 Samuelsbok 14:42
Saul sa: «Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan.» Og Jonatan ble tatt.
Saul sa: «Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan.» Og Jonatan ble tatt.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn. Og loddet traff Jonatan.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan utpekt.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan truffet.
Saul sa: «Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.
Saul sa: "Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn." Og Jonatan ble tatt.
Og Saul sa: "Trekk lodd mellom meg og Jonathan, min sønn." Og Jonathan ble trukket.
Da sa Saul: «Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn.» Jonathan ble utpekt.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn. Jonathan ble tatt.
Saul sa: «Del lodd mellom meg og min sønn Jonathan.» Og Jonathan ble tildelt.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn. Jonathan ble tatt.
Saul sa: "Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn." Og loddet falt på Jonatan.
Saul said, 'Cast the lot between me and Jonathan my son.' And Jonathan was taken.
Saul sa: «Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.
Da sagde Saul: Kaster (Lod) imellem mig og imellem Jonathan, min Søn; da blev Jonathan rammet.
And Saul said, Cast lots between me and Jonathan my son. And Jonathan was taken.
Saul sa: 'Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.' Og Jonatan ble tatt.
Saul said, "Cast lots between me and Jonathan my son," and Jonathan was taken.
And Saul said, Cast lots between me and Jonathan my son. And Jonathan was taken.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn. Og Jonatan ble tatt.
Da sa Saul: «Kast blant meg og Jonatan min sønn,» og Jonatan ble utpekt.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan. Og Jonatan ble tatt.
Da sa Saul: Gi din avgjørelse mellom meg og min sønn Jonathan. Og Jonathan ble utpekt.
Saul sayde: Cast the lot ouer me and my sonne Ionathas. So Ionathas was take.
And Saul saide, Cast lot betweene me and Ionathan my sonne; Ionathan was taken.
And Saul said: Cast lot betweene me and Ionathan my sonne. And Ionathan was caught.
And Saul said, Cast [lots] between me and Jonathan my son. And Jonathan was taken.
Saul said, Cast [lots] between me and Jonathan my son. Jonathan was taken.
And Saul saith, `Cast between me and Jonathan my son;' and Jonathan is captured.
And Saul said, Cast `lots' between me and Jonathan my son. And Jonathan was taken.
And Saul said, Cast [lots] between me and Jonathan my son. And Jonathan was taken.
And Saul said, Give your decision between my son Jonathan and me. And Jonathan was taken.
Saul said, "Cast lots between me and Jonathan my son." Jonathan was selected.
Then Saul said,“Cast the lot between me and my son Jonathan!” Jonathan was indicated by lot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Saul sa: «Kom hit, alle folkets ledere, finn ut hva denne synden i dag kan være.»
39«Så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, mens jeg og min sønn Jonatan skal være på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes godt for deg.»
41Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et rettferdig svar!» Jonatan og Saul ble tatt, og folket gikk fri.
43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg har i hånden. Her er jeg, klar til å dø.»
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»
45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen til Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå fra hans hode skal falle til jorden, for han handlet med Gud i dag.» Da reddet folket Jonatan, og han ble ikke drept.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'
3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Gjør opprop og se hvem som har forlatt oss.» De gjorde opprop, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
2Filisterne jaget Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
30Da flammer Sauls sinne opp mot Jonatan, og han sa: 'Du opprørs sønn, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skammen over din mors skam?'.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli sikkert. Send nå og hent ham til meg, for han må dø.
32Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.
33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.
22Slik hendte det at på den dagen da slaget skulle stå, var det ingen sverd eller spyd å finne i hånden på hele folket som var med Saul og Jonathan. Bare Saul og hans sønn Jonathan hadde våpen.
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.
1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.
6Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'
7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.
17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
25Hvordan er heltene falt midt i kampens hete! Jonatan ligger slagen på dine høyder.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, mens våpenbæreren fulgte etter. Fiendene falt foran Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
4Da sa David til ham: "Hvordan gikk det? Fortell meg det!" Han svarte: "Folket flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde."
20Saul og alt folket som var med ham, ble samlet. Da de kom til kampen, se, var alle fiender i ferd med å slå hverandre med sverdet, en stor forvirring.
21De hebreerne som tidligere hadde vært med filistrene og gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonatan.
12David gikk og hentet knoklene til Saul og til Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Sjan, der filisterne hadde hengt dem opp dagen da filisterne slo Saul ved Gilboa.
13Han tok med seg knoklene til Saul og Jonatan, hans sønn, og de samlet også knoklene til dem som hadde blitt henrettet.
7De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som har skylden for denne ulykken vi er rammet av." De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.
16Saul og hans sønn Jonathan og folket som var med dem, oppholdt seg i Geba i Benjamin, mens filistrene lå leiret i Mikmas.
2Saul valgte seg ut tre tusen mann fra Israel. To tusen mann var med Saul i Mikmas og i fjellet ved Betel, og tusen var med Jonathan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hver til sitt hjem.
22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
14Han søkte ikke Herren, derfor drepte Herren ham og overlot kongedømmet til David, Isais sønn.
12De holdt sørgehøytid, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.
4Saul sa da til sin våpenbærer: 'Trekk ditt sverd og stikk meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg og håne meg.' Men våpenbæreren nektet, for han var meget redd. Saul tok da selv sitt sverd og kastet seg på det.
52Det var en hard kamp mot filistrene så lenge Saul levde. Så snart Saul så noen som var sterk eller tapper, tok han ham inn til seg.
8Dagen etter kom Filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og sønnene hans døde på Gilboa-fjellet.
13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans tre sønner liggende på Gilboa-fjellet.
6Den unge mannen som fortalte dette, svarte: "Jeg var tilfeldigvis på Gilboa-fjellet, og se, Saul lente seg på sitt spyd, mens vogner og ryttere nærmet seg ham."
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk sverdet ditt og stikk det i meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpenbæreren nektet fordi han var svært redd. Da tok Saul selv sverdet og kastet seg på det.
29Jonatan sa: «Min far har brakt ulykke over landet. Se hvor mine øyne stråler fordi jeg har smakt litt av denne honningen.
42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.