1 Samuelsbok 14:44
Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»
Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»
Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!
Da sa Saul: Gud gjøre så og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»
Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan."
Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan."
Saul sa: «Måtte Gud gjøre det og mer, du skal visselig dø, Jonathan!»
Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.
Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»
Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.
Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."
Saul said, 'May God deal with me, be it ever so severely, if you do not surely die, Jonathan.'
Saul sa: «Måtte Gud gjøre slik og mer også, du skal sannelig dø, Jonatan.»
Da sagde Saul: Gud gjøre saa og lægge saa dertil, du skal visseligen døe, Jonathan!
And Saul answered, God do so and more also: for thou shalt surely die, Jonathan.
Saul svarte: 'Gud gjøre slik og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.'
Saul said, "God do so and more also, for you shall surely die, Jonathan."
And Saul answered, God do so and more also: for thou shalt surely die, Jonathan.
Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.
Saul sa: «Gud må gjøre dette og enda mer, for du må dø, Jonatan.»
Saul sa: Gud gjøre så og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.
Saul sa: Måtte Gud straffe meg hardt hvis du ikke skal dø, Jonathan.
The sayde Saul: God do this and that vnto me, Ionathas thou must dye the death.
Againe Saul answered, God doe so & more also, vnlesse thou die the death, Ionathan.
Saul aunswered: God do so & more also to me, thou shalt dye the death Ionathan.
And Saul answered, God do so and more also: for thou shalt surely die, Jonathan.
Saul said, God do so and more also; for you shall surely die, Jonathan.
And Saul saith, `Thus doth God do, and thus doth He add, for thou dost certainly die, Jonathan.'
And Saul said, God do so and more also; for thou shalt surely die, Jonathan.
And Saul said, God do so and more also; for thou shalt surely die, Jonathan.
And Saul said, May God's punishment be on me if death is not your fate, Jonathan.
Saul said, "God do so and more also; for you shall surely die, Jonathan."
Saul said,“God will punish me severely if Jonathan doesn’t die!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Saul sa: «Kom hit, alle folkets ledere, finn ut hva denne synden i dag kan være.»
39«Så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, mens jeg og min sønn Jonatan skal være på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes godt for deg.»
41Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et rettferdig svar!» Jonatan og Saul ble tatt, og folket gikk fri.
42Saul sa: «Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan.» Og Jonatan ble tatt.
43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg har i hånden. Her er jeg, klar til å dø.»
45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen til Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå fra hans hode skal falle til jorden, for han handlet med Gud i dag.» Da reddet folket Jonatan, og han ble ikke drept.
1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'
3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'
5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.
6Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'
30Da flammer Sauls sinne opp mot Jonatan, og han sa: 'Du opprørs sønn, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skammen over din mors skam?'.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli sikkert. Send nå og hent ham til meg, for han må dø.
32Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.
33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.
13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.
14Men hvis jeg fortsatt lever, vis meg Herrens godhet mens jeg lever, så jeg ikke dør.
2Jonatan svarte: 'På ingen måte, du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe enten stort eller smått uten å avsløre det for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'.
3David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.
4Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.
16Kongen sa: "Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
4Da sa David til ham: "Hvordan gikk det? Fortell meg det!" Han svarte: "Folket flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde."
5Da sa David til den unge mannen som fortalte dette: "Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?"
17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»
25Hvordan er heltene falt midt i kampens hete! Jonatan ligger slagen på dine høyder.
8Vis da din tjener nåde, for du har inngått Herrens pakt med din tjener. Men er det skyld hos meg, så drep meg du selv. Hvorfor føre meg til din far?
9Jonatan svarte: 'På ingen måte! Hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde onde planer mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?'.
10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'.
11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"
17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, mens våpenbæreren fulgte etter. Fiendene falt foran Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.
22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.
13Saul døde fordi han var troløs mot Herren ved ikke å følge Herrens ord og også fordi han oppsøkte en åndemaner for å rådslå med henne.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Gjør opprop og se hvem som har forlatt oss.» De gjorde opprop, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.'.
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.
10David fortsatte: "Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; enten hans dag kommer at han dør, eller han drar i krig og omkommer.
21De hebreerne som tidligere hadde vært med filistrene og gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonatan.
25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
4Saul sa da til sin våpenbærer: 'Trekk ditt sverd og stikk meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg og håne meg.' Men våpenbæreren nektet, for han var meget redd. Saul tok da selv sitt sverd og kastet seg på det.
2Filisterne jaget Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.