1 Samuelsbok 16:23
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen, spilte på den, og Saul fikk lindring og følte seg bedre, for den onde ånden vek fra ham.
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen, spilte på den, og Saul fikk lindring og følte seg bedre, for den onde ånden vek fra ham.
Og hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring og ble bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring; det ble godt for ham, og den onde ånden forlot ham.
Hver gang ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte; da fikk Saul lindring, det ble godt for ham, og den onde ånden vek fra ham.
Så skjedde det at hver gang ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring, og det ble bedre med ham; den onde ånden forlot ham.
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte, og Saul ble lettet og fikk det bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Og det skjedde, når den onde ånden fra Gud var over Saul, at David tok harpen og spilte med hendene; så ble Saul oppfrisket og hadde det bra, og den onde ånden forlot ham.
Når Guds onde ånd kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fant Saul lindring og fikk det bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David fram harpen og spilte. Saul følte seg bedre og ble friskere, og den onde ånden forlot ham.
Da den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David en harpe og spilte på den, slik at Saul ble oppmuntret og fikk det bedre, og den onde ånden forlot ham.
Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David fram harpen og spilte. Saul følte seg bedre og ble friskere, og den onde ånden forlot ham.
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da følte Saul lettelse og ble bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Whenever the spirit from God came upon Saul, David would take the lyre and play. Then relief would come to Saul; he would feel better, and the evil spirit would leave him.
Og når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte med sin hånd. Da følte Saul seg bedre og ble frisk, og den onde ånden forlot ham.
Og det skede, naar den Guds Aand var over Saul, da tog David Harpen og legede med sin Haand; og Saul blev vederqvæget, og det blev godt med ham, og den onde Aand veg fra ham.
And it came to pass, when the evil spirit from God was upon Saul, that David took an harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da ble Saul lindret og følte seg bedre, og den onde ånden vek fra ham.
And it came to pass, when the evil spirit from God was upon Saul, that David took a harp, and played with his hand: so Saul was refreshed and was well, and the evil spirit departed from him.
And it came to pass, when the evil spirit from God was upon Saul, that David took an harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
Når den onde ånden fra Gud var over Saul, tok David harpen og spilte. Saul fikk lindring og kjente seg bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte; da kjente Saul lettelse, ble glad og den onde ånden forlot ham.
Og når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte for ham, så ble Saul rolig og hadde det godt, og den onde ånden forlot ham.
Og når den onde ånd fra Gud kom over Saul, tok David sin harpe og spilte på den. Da fikk Saul søvn, og det behaget ham godt, og den onde ånden vek fra ham.
Now whan the sprete of God came vpo Saul, Dauid toke ye harpe, & played wt his hande: so was Saul refresshed, & eased, & the euell sprete departed from him.
And so when the euil spirite of God came vpon Saul, Dauid tooke an harpe and plaied with his hande, and Saul was refreshed, and was eased: for the euill spirit departed from him.
And so when the euill spirite of God came vpon Saul, Dauid toke an harpe and played with his hand: and so Saul was refreshed, & did amende, and the euyll spirite departed from him.
And it came to pass, when the [evil] spirit from God was upon Saul, that David took an harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
It happened, when the [evil] spirit from God was on Saul, that David took the harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
And it hath come to pass, in the spirit of `sadness from' God being on Saul, that David hath taken the harp, and played with his hand, and Saul hath refreshment and gladness, and the spirit of sadness hath turned aside from off him.
And it came to pass, when the `evil' spirit from God was upon Saul, that David took the harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
And it came to pass, when the [evil] spirit from God was upon Saul, that David took the harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
And whenever the evil spirit from God came on Saul, David took his instrument and made music: so new life came to Saul, and he got well, and the evil spirit went away from him.
It happened, when the [evil] spirit from God was on Saul, that David took the harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
So whenever the spirit from God would come upon Saul, David would take his lyre and play it. This would bring relief to Saul and make him feel better. Then the evil spirit would leave him alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Igjen brøt krigen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, så de flyktet for ham.
9Herrens onde ånd kom over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden, og David spilte harpe.
10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David bøyde seg unna Sauls angrep, og spydet traff veggen. David rømte og unnslapp den natten.
13Samuel tok oljekrukken og salvet ham blant hans brødre. Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Så brøt Samuel opp og dro til Rama.
14Men Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren forferdet ham.
15Sauls tjenere sa til ham: «Se, en ond ånd fra Gud forferder deg.»
16«La vår herre nå si sine tjenere i dine tjenesteord om å søke en mann som kan spille på harpe. Når den onde ånden fra Gud kommer over deg, skal han spille på harpen, og det vil gå godt med deg.»
17Saul sa til sine tjenere: «Se etter en mann som kan spille godt, og bring ham hit til meg.»
18En av de unge mennene sa: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. En modig kriger, verdig i tale, en vakker mann, og Herren er med ham.»
19Da sendte Saul bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, som er hos småfeet, til meg.»
9Fra den dagen og framover så Saul mistenksomt på David.
10Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i huset, mens David spilte på harpe som han pleide. Saul hadde en spyd i hånden.
11Saul kastet spydet og sa: "Jeg skal kaste det på David og nagle ham til veggen." Men David undveg ham to ganger.
12Saul fryktet David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13Derfor fjernet Saul David fra seg og gjorde ham til fører for tusen. David førte krigstogene og kom tilbake.
21David kom til Saul og tjente ham. Saul fikk ham svært kjær og gjorde ham til våpenbæreren sin.
22Så sendte Saul bud til Isai og sa: «La David bli her hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
20Saul sendte menn for å ta David, men da de så at Samuel sto i ledelsen for en gruppe profeter som profeterte, kom Guds Ånd over Sauls menn, slik at også de begynte å profetere.
6Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd sterkt over ham, og han ble veldig vred.
15Men nå, hent en spiller for meg.' Mens musikeren spilte, kom Herrens hånd over Elisha.
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og utlemme meg fra din hånd.
5David dro ut og hadde suksess i alt Saul sendte ham for å gjøre. Saul satte ham over krigsfolkene, og dette var godt likt av hele folket og Sauls tjenere.
6Da de kom tilbake mens David vendte hjem etter å ha slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å synge og danse for kong Saul med tamburiner, glede og musikk.
1David talte til Herren de ord i denne sangen den dagen Herren reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
26Saul gikk også hjem til Gibea, og en flokk modige menn, som Gud hadde rørt ved hjertet, fulgte med ham.
23Så dro han til Nayot i Rama, og Guds Ånd kom også over ham, slik at han gikk og profeterte hele veien til han kom frem.
9Akkurat da han snudde seg for å gå bort fra Samuel, forvandlet Gud hans hjerte, og alle disse tegnene skjedde samme dag.
10Da de kom til Gibea, møtte han en flokk profeter, og Guds Ånd kom over ham, og han profeterte blant dem.
1David dro opp derfra og slo seg ned i fjellborgen ved En-Gedi.
46Saul trakk seg tilbake fra å forfølge filistrene, og filistrene dro tilbake til sitt land.
15Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
3Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravd ham i Rama, hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet.
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
19Mens Saul talte med presten, økte bråket i filistrenes leir, så Saul sa til presten: «Trekk din hånd tilbake.»
13Da dro David og hans menn, omkring seks hundre i tallet, ut fra Ke'ila og vandret omkring hvor de kunne. Og Saul ble fortalt at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, så han oppga å dra dit.
15Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg frem?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.'
37David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg!
14Da Saul sendte mennene for å hente David, sa Mikal: 'Han er syk.'
15David visste at Saul hadde dratt ut for å lete etter ham for å ta livet av ham, og David befant seg i Zifs ørken i skogen.
16Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.
5Davids menn sa til ham: 'Se, i dag er dagen Herren har talt om til deg: 'Se, jeg gir fienden i din hånd, så du kan gjøre med ham som du synes er bra.' Da reiste David seg og skar hemmelig av en flik av Sauls kappe.
8David og hele Israel jublet foran Gud med all makt, med sang, lyrer, harper, tamburiner, cymbaler og trompeter.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David med sine menn gikk på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.
30Førerne blandt filisternes hær dro ut i krig, og hver gang de gjorde det, hadde David mer hell enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
7Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.'
21Saul svarte: «Velsignet være dere av Herren for at dere har vært medfølende mot meg.