Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab sint på David og sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Til hvem lot du de fåreflokkene være i ørkenen? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap, for å se på kampen er du kommet!
Da den eldste broren hans, Eliab, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab brennende sint på David og sa: Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt onde hjerte; du er kommet ned for å se på kampen.
Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»
Da Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, flammet vreden hans opp mot David, og han sa: «Hvorfor er du kommet hit, og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte. Du er kommet for å se på kampen.»
Da hans eldste bror Eliab hørte hva han sa til mennene, ble han sint på David og sa: 'Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt falske hjerte. Du er kommet hit bare for å se på kampen.'
Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.
Eliab, hans eldste bror, hørte hva han sa til mennene, og ble sint på David. Han sa: 'Hvorfor kom du hit? Hvem passer sauene dine? Jeg vet at du er stolt og har dårlige intensjoner; du er bare her for å se på striden.'
Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen."
Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble han sint på David og sa: "Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se kampen."
Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han talte til mennene, ble han opprørt og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit, og med hvem har du forlatt de få sauene dine i ødemarken? Jeg kjenner ditt hovmod og ondskapen i ditt hjerte – du har kommet ned kun for å se kampen.»
Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble han sint på David og sa: "Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se kampen."
Da Eliab, Davids eldste bror, hørte ham snakke med mennene, ble han sint på David og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner din frekkhet og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se på kampen.»
When Eliab, David’s oldest brother, heard him speaking to the men, he became angry with David and said, 'Why have you come down here? And who did you leave those few sheep with in the wilderness? I know your pride and the wickedness of your heart; you came down only to watch the battle.'
Når Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, ble han rasende på David og sa: "Hvorfor har du kommet hit ned, og med hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt ondskapshjerte, for du er kommet ned for å se på slaget."
Og hans ældste Broder Eliab hørte, der han talede til Mændene; og Eliabs Vrede optændtes imod David, og han sagde: Hvorfor kom du herned, og hos hvem forlod du det lidet Smaaqvæg i Ørken? jeg, jeg kjender din Hovmodighed og dit Hjertes Ondskab, thi du er kommen ned for at see Krigen.
And Eliab his eldest brother heard when he spake unto the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, Why camest thou down hither? and with whom hast thou left those few sheep in the wilderness? I know thy pride, and the naughtiness of thine heart; for thou art come down that thou mightest see the battle.
Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs sinne ble opptent mot David. Han sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Hvem har du etterlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap, for du er kommet hit for å se kampen.
Eliab his eldest brother heard when he spoke to the men and Eliab's anger burned against David. He said, Why have you come down here? With whom have you left those few sheep in the wilderness? I know your pride and the wickedness of your heart, for you have come down to see the battle.
And Eliab his eldest brother heard when he spake unto the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, Why camest thou down hither? and with whom hast thou left those few sheep in the wilderness? I know thy pride, and the naughtiness of thine heart; for thou art come down that thou mightest see the battle.
Hans eldste bror Eliab hørte når han talte til mennene, og Eliab ble sint på David og sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Og hos hvem har du forlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt hjertes ondskap, for du er kommet hit for å se på slaget.
Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han snakket til mennene, ble Eliab sint på David og sa: "Hvorfor har du kommet ned hit? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt hovmod og ditt onde hjerte, for du har kommet ned for å se på krigen."
Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, og Eliabs sinne ble vakt mot David, og han sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes onde, for du er kommet ned for å se kamp.
Og da Eliab, hans eldste bror, hørte hva David sa til mennene, ble han sint på David og sa: Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har fått ansvaret for de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner til ditt hovmod og dine onde hensikter, du har bare kommet for å se striden.
And Eliab his eldest brother heard when he spake unto the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, Why art thou come down? and with whom hast thou left those few sheep in the wilderness? I know thy pride, and the naughtiness of thy heart; for thou art come down that thou mightest see the battle.
And Eliab his eldest brother heard when he spake unto the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, Why camest thou down hither? and with whom hast thou left those few sheep in the wilderness? I know thy pride, and the naughtiness of thine heart; for thou art come down that thou mightest see the battle.
And Eliab his greater brother herde him talke with the men, and was very wroth agaynst Dauid, and sayde: Wherfore art thou come downe? and why hast thou left a fewe shepe in the wyldernesse? I knowe thy presumptuousnesse well ynough, and the wickednesse of thine hert: for thou art come downe to se the battayll.
And Eliab his eldest brother heard when he spake vnto the men, and Eliab was verie angrie with Dauid, and sayde, Why camest thou downe hither? and with whome hast thou left those fewe sheepe in the wildernesse? I knowe thy pride and the malice of thine heart, that thou art come downe to see the battell.
And Eliab his eldest brother heard when he spake vnto the men, and Eliab was angrye with Dauid, & sayde: Why camest thou downe hyther? and with whom hast thou left those fewe sheepe in the wildernes: I know thy pride and the malice of thyne heart, that thou art come downe to see the battel.
And Eliab his eldest brother heard when he spake unto the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, Why camest thou down hither? and with whom hast thou left those few sheep in the wilderness? I know thy pride, and the naughtiness of thine heart; for thou art come down that thou mightest see the battle.
Eliab his eldest brother heard when he spoke to the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, Why are you come down? and with whom have you left those few sheep in the wilderness? I know your pride, and the naughtiness of your heart; for you have come down that you might see the battle.
And Eliab, his eldest brother, heareth when he speaketh unto the men, and the anger of Eliab burneth against David, and he saith, `Why `is' this -- thou hast come down! and to whom hast thou left those few sheep in the wilderness? I have known thy pride, and the evil of thy heart -- for, to see the battle thou hast come down.'
And Eliab his eldest brother heard when he spake unto the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, Why art thou come down? and with whom hast thou left those few sheep in the wilderness? I know thy pride, and the naughtiness of thy heart; for thou art come down that thou mightest see the battle.
And Eliab his eldest brother heard when he spake unto the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, Why art thou come down? and with whom hast thou left those few sheep in the wilderness? I know thy pride, and the naughtiness of thy heart; for thou art come down that thou mightest see the battle.
And Eliab, his oldest brother, hearing what David said to the men, was moved to wrath against David, and said, Why have you come here? Into whose care have you given that little flock of sheep in the waste land? I have knowledge of your pride and the evil of your heart, you have come down to see the fight.
Eliab his eldest brother heard when he spoke to the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, "Why have you come down? With whom have you left those few sheep in the wilderness? I know your pride, and the naughtiness of your heart; for you have come down that you might see the battle."
When David’s oldest brother Eliab heard him speaking to the men, he became angry with David and said,“Why have you come down here? To whom did you entrust those few sheep in the wilderness? I am familiar with your pride and deceit! You have come down here to watch the battle!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29David svarte: Hva har jeg gjort nå? Bare et spørsmål!
19Saul og de og alle Israels menn er i Ela-dalen og kjemper mot filisterne.
20David reiste seg tidlig om morgenen, overlot sauene til ein gjeter, tok med seg det han hadde fått, og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren gikk ut i stridsrop til kamp.
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!
33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå og kjempe mot denne filisteren, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.
34David sa til Saul: Din tjener har vært sauegjeter for sin far. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,
25Israels menn sa: Ser dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gi stor rikdom, gi ham sin datter og fri hans fars hus i Israel.
26David snakket med mennene som sto nær ham og sa: Hva vil bli gjort for den mannen som slår filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som håner den levende Guds hær?
27Folket svarte ham som før: Slik vil det bli gjort for den mannen som slår ham.
45David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og lansen, men jeg kommer mot deg i navnet til Herrens Hærskare, Israels Gud, som du har hånet!
22David la fra seg det han hadde med seg, hos hærens utstyrsverger, løp til skytterlinjene, og spurte brødrene sine hvordan de hadde det.
23Mens han snakket med dem, kom kjempen, filisteren Goliat fra Gat, foran linjene fra filisterne og sa det samme som før, og David hørte det.
13David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: "Hvor er du fra?" Han svarte: "Jeg er sønn av en amalekitt som er bosatt her."
14David sa til ham: "Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?"
15David kalte så til en av sine menn og sa: "Gå frem og slå ham ned!" Og han slo ham ned, så han døde.
16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
41Filisteren nærmet seg David, fulgt av mannen som bar skjoldet hans.
42Da filisteren så og oppdaget David, foraktet han ham fordi han var en ung gutt, rødlett og vakker av utseende.
43Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med stokker? Så forbannet filisteren David ved sine guder.
6Da sa David til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab: "Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?" Abisjai svarte: "Jeg vil gå ned med deg."
17Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.
18En av de unge mennene sa: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. En modig kriger, verdig i tale, en vakker mann, og Herren er med ham.»
19Da sendte Saul bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, som er hos småfeet, til meg.»
5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.
14David var den yngste. De tre eldste fulgte Saul.
15David dro ofte fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
1På den tiden samlet filisterne sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: 'Du må vite at du og folkene dine skal dra ut i hæren sammen med meg.'
17Isai sa til sin sønn David: Ta nå en efa ristet korn og disse ti brødene, og løp til brødrene dine i leiren.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.
58Saul spurte ham: Hvem er din far, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
15David sa til Abner: "Er du ikke en mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For en fra folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."
8Goliat stilte seg fram og ropte til Israels hærer og sa: Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er jeg ikke filisteren, og dere Sauls tjenere? Velg en mann som kan komme ned til meg.
8Den dagen var der en av Sauls tjenere der, innelåst for Herrens skyld. Hans navn var Doeg, en edomitt, den fremste av Sauls gjetere.
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: Hvem er denne unge mannen, Abner? Og Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.
19Hvorfor lød du ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
23David svarte: "Dere skal ikke gjøre dette, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt oss den flokken som kom over oss, i vår hånd.
8Da sa David til Akisj: 'Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg og til i dag, så jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens, fiender?'
9Akisj svarte David: 'Jeg vet at du har vært god i mine øyne som en Guds engel, men lederne blant filisterne har sagt at du ikke skal gå opp med oss i krigen.'
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'
11Samuel spurte Isai: «Er dette alle dine sønner?» Isai svarte: «Det mangler ennå den yngste, men han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham, for vi skal ikke sitte til bords før han er her.»
1David dro fra der og rømte til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte det, kom de ned til ham der.
6Da de kom, så han Eliab og tenkte: «Sannelig, her står Herrens salvede foran ham.»
8Dette gjorde Saul meget sint, og han sa: "De gir David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongemakten?"
12David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda, som het Isai. Isai hadde åtte sønner, og han var gammel i Sauls dager, gammel inn i årene.
8For dere har alle gjort oppstand mot meg. Ingen av dere fortalte meg at min sønn hadde inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere viste medfølelse for meg og fortalte meg at min sønn har vekket opp min tjener mot meg for å sette opp et bakhold som i dag."
22David svarte: "Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.