1 Samuelsbok 17:41
Filisteren nærmet seg David, fulgt av mannen som bar skjoldet hans.
Filisteren nærmet seg David, fulgt av mannen som bar skjoldet hans.
Filisteren kom stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
Filisteren kom stadig nærmere David, med skjoldbæreren foran seg.
Filisteren kom nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham.
Og filisteren kom nær og trådte frem mot David; mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
Filisteren nærmet seg David med skjoldbæreren foran seg.
Filisteren nærmet seg og kom stadig nærmere David, med sin skjoldbærer foran seg.
Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
Filisteren nærmet seg og kom stadig nærmere David, med sin skjoldbærer foran seg.
Filisteren nærmet seg sakte David, mens hans skjoldbærer gikk foran ham.
The Philistine came closer and closer to David, with his shield bearer walking in front of him.
Filisteren kom nærmere og nærmere til David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
Og Philisteren gik flux og kom nær til David; og Manden, Skjolddrageren, (gik frem) for hans Ansigt.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
Filisteren kom nærmere David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
The Philistine came closer and closer to David, and the man who carried his shield went in front of him.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
Filisteren nærmet seg David, mens skjoldbæreren gikk foran ham.
Filisteren kom nærmere, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
Filisteren kom nærmere og nærmere David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar hans skjold gikk foran ham.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
And the Philistyne wente forth, and made him to Dauid, and his wapen bearer before him.
And the Philistim came and drew neere vnto Dauid, and the man that bare the shielde went before him.
And the Philistine came and drewe neare against Dauid, and the man that bare the shielde went before him.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield [went] before him.
The Philistine came on and drew near to David; and the man who bore the shield went before him.
And the Philistine goeth on, going and drawing near unto David, and the man bearing the buckler `is' before him,
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
And the Philistine came nearer to David; and the man who had his body-cover went before him.
The Philistine came on and drew near to David; and the man who bore the shield went before him.
The Philistine kept coming closer to David, with his shield bearer walking in front of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke gir frelse gjennom sverd og spyd. For striden er Herrens, og han skal overgi dere i vår hånd.
48Da filisteren gjorde seg klar til å angripe og nærmet seg, løp David raskt fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
49David stakk hånden i vesken, tok ut en stein, slynget den av gårde og traff filisteren i pannen. Steinen trengte inn i pannen, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Så vant David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, men David hadde ingen sverd i hånden.
51David løp og stilte seg over filisteren, grep sverdet hans, trakk det ut av sliren og drepte ham ved å hugge av hodet hans. Da så filisterne at deres mester var død, sprang de sin vei.
52Israels og Judas menn reiste seg, jublet og jaget filisterne til du kommer til Gat og til dørene i Ekron. Filisterne lå drept langs veien til Sjaraim, helt til Gat og Ekron.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!
33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå og kjempe mot denne filisteren, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.
34David sa til Saul: Din tjener har vært sauegjeter for sin far. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,
35gikk jeg etter den, slo den, og reddet lammet ut av dens munn. Når den sprang mot meg, grep jeg den i manken, slo den, og drepte den.
36Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær!
37David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg!
38Saul kledde David i sine egne klær, satte en bronsehjelm på hodet hans, og lot ham bære en brynje.
39David spente sverdet utenpå klærne og prøvde å gå, men han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med alt dette, for jeg har ikke prøvd det. Så tok David det av seg.
40Han tok staven sin i hånden, valgte seg fem glatte steiner fra bekken, puttet dem i gjeterens veske og kastevåpenet sitt. Så gikk han mot filisteren.
42Da filisteren så og oppdaget David, foraktet han ham fordi han var en ung gutt, rødlett og vakker av utseende.
43Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med stokker? Så forbannet filisteren David ved sine guder.
44Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og markens dyr.
45David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og lansen, men jeg kommer mot deg i navnet til Herrens Hærskare, Israels Gud, som du har hånet!
19Saul og de og alle Israels menn er i Ela-dalen og kjemper mot filisterne.
20David reiste seg tidlig om morgenen, overlot sauene til ein gjeter, tok med seg det han hadde fått, og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren gikk ut i stridsrop til kamp.
21Israel og filisterne stilte seg opp bataljon mot bataljon.
22David la fra seg det han hadde med seg, hos hærens utstyrsverger, løp til skytterlinjene, og spurte brødrene sine hvordan de hadde det.
23Mens han snakket med dem, kom kjempen, filisteren Goliat fra Gat, foran linjene fra filisterne og sa det samme som før, og David hørte det.
24Alle Israels menn, når de så mannen, flyktet for ham, for de var meget redde.
25Israels menn sa: Ser dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gi stor rikdom, gi ham sin datter og fri hans fars hus i Israel.
26David snakket med mennene som sto nær ham og sa: Hva vil bli gjort for den mannen som slår filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som håner den levende Guds hær?
27Folket svarte ham som før: Slik vil det bli gjort for den mannen som slår ham.
16Filisteren kom fram morgen og kveld og stilte seg der i førti dager.
7Skaftet på spydet hans var som en veverbom, og spydspissen hans veide seks hundre sjekel jern. Skjoldbæreren gikk foran ham.
8Goliat stilte seg fram og ropte til Israels hærer og sa: Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er jeg ikke filisteren, og dere Sauls tjenere? Velg en mann som kan komme ned til meg.
2Saul og Israels menn var samlet og slo leir i Ela-dalen for å møte filisterne til kamp.
3Filisterne sto på et fjell på den ene siden, og Israel sto på et fjell på den andre siden, med dalen imellom dem.
4En kjempe ved navn Goliat fra Gat kom ut fra filisternes leir. Han var seks alen og et spekel høyt.
5Han hadde en hjelm av bronse på hodet og var kledd i en skjellbrynje. Vekten av brynjen var fem tusen sjekel bronse.
10Filisteren sa: Jeg har i dag utfordret Israels hærer. Gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.
11Da Saul og hele Israel hørte hva filisteren sa, ble de forferdet og var meget redde.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.
17Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David, men David fikk høre om det og gikk ned til festningen.
18Filisterne kom og spredte seg i Refaim-dalen.
8Da filisterne hørte at David var blitt salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Men David fikk høre om det og dro ut mot dem.
9Filisterne kom og spredte seg i Refaim-dalen.
54David tok hodet til filisteren og brakte det til Jerusalem, men han la våpnene hans i sitt telt.
1På den tiden samlet filisterne sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: 'Du må vite at du og folkene dine skal dra ut i hæren sammen med meg.'
2Herrene blant filisterne gikk fram med sine hundreder og tusener, mens David og hans menn kom sist sammen med Akisj.
1Og David fikk høre: «Filisterne har angrepet Ke'ila og plyndrer treskeplassene.»
2Da spurte David Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte David: «Dra, slå filisterne og berg Ke'ila.»
8Igjen brøt krigen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, så de flyktet for ham.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom David til unnsetning og slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: 'Du skal ikke dra ut til krigen med oss lenger, for at du ikke skal slukke Israels lampe.'