1 Samuelsbok 18:1

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 1:26 : 26 Jeg sørger over deg, Jonatan, min bror; du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var vidunderlig, mer enn kvinners kjærlighet.
  • 1 Mos 44:30 : 30 Nå, dersom jeg vender tilbake til din tjener, min far, uten gutten med oss – når hans sjel er så knyttet til guttens sjel –
  • 1 Sam 20:17 : 17 Jonatan fikk igjen David til å sverge av kjærlighet til ham, fordi han elsket ham som seg selv.
  • 1 Sam 19:2 : 2 Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'
  • 5 Mos 13:6 : 6 Men den profeten eller drømmeren skal dø, for han har talt opprør mot Herren deres Gud, som førte dere ut av Egyptens land og utløste deg fra slavehuset, og prøvde å få deg til å slutte å følge den vei Herren din Gud befalte deg å gå. Slik skal du utrydde det onde fra deg.
  • Dom 20:11 : 11 Så samlet seg alle Israels menn ved byen, som én mann, med forening.
  • 1 Sam 14:1-9 : 1 En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far. 2 Saul satt i utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron. Omkring seks hundre mann var med ham. 3 Ahia, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinhas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo, bar efoden. Men folket visste ikke at Jonatan hadde gått bort. 4 Mellom passene som Jonatan søkte å krysse for å nå filistrenes forpost, var det en klippe på hver side, den ene het Boses og den andre Senne. 5 Den ene klippen lå rett mot nord foran Mikmas, og den andre rett mot sør foran Geba. 6 Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje Herren vil vise oss velvilje, for det er ingen hindring for Herren å gi seier enten ved mange eller ved få.» 7 Hans våpenbærer svarte: «Gjør det du har i sinne, jeg er med deg med hele mitt hjerte.» 8 Jonatan sa: «Se, vi skal vise oss for disse mennene. 9 Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så blir vi stående og ikke gå opp til dem. 10 Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.» 11 Da begge viste seg for filistrenes forpost, sa filistrene: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene hvor de har gjemt seg.» 12 Mennene fra forposten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Da sa Jonatan til sin våpenbærer: «Følg etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.» 13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, mens våpenbæreren fulgte etter. Fiendene falt foran Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham. 14 I det første angrepet drepte Jonatan og hans våpenbærer omkring tjue menn i et begrenset område.
  • 1 Sam 14:45 : 45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen til Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå fra hans hode skal falle til jorden, for han handlet med Gud i dag.» Da reddet folket Jonatan, og han ble ikke drept.
  • 1 Sam 18:3 : 3 Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.
  • 1 Krøn 12:17 : 17 Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.
  • Sal 86:11 : 11 Lær meg, Herre, din vei; jeg vil vandre i din sannhet, foren mitt hjerte til å frykte ditt navn.
  • Ordsp 18:24 : 24 En person med mange venner kan komme til fall, men det finnes en venn som er nærmere enn en bror.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    2Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.

    3Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte.

  • 83%

    16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.'.

    17Jonatan fikk igjen David til å sverge av kjærlighet til ham, fordi han elsket ham som seg selv.

  • 79%

    16Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»

    18De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.

  • 79%

    41Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.

  • 17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 77%

    1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.

    2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'

    3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'

    4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'

    5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.

    6Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'

    7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.

  • 77%

    25Hvordan er heltene falt midt i kampens hete! Jonatan ligger slagen på dine høyder.

    26Jeg sørger over deg, Jonatan, min bror; du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var vidunderlig, mer enn kvinners kjærlighet.

  • 76%

    3David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.

    4Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.

  • 76%

    11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.

    12Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?

    13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.

  • 22Slik hendte det at på den dagen da slaget skulle stå, var det ingen sverd eller spyd å finne i hånden på hele folket som var med Saul og Jonathan. Bare Saul og hans sønn Jonathan hadde våpen.

  • 16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og utlemme meg fra din hånd.

  • 35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.

  • 1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.

  • 74%

    32Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.

    33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.

  • 21David kom til Saul og tjente ham. Saul fikk ham svært kjær og gjorde ham til våpenbæreren sin.

  • 28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.

  • 74%

    22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

    23Saul og Jonatan, elsket og kjær i livet, ble heller ikke skilt i døden. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.

  • 4Da sa David til ham: "Hvordan gikk det? Fortell meg det!" Han svarte: "Folket flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde."

  • 73%

    42Saul sa: «Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan.» Og Jonatan ble tatt.

    43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg har i hånden. Her er jeg, klar til å dø.»

    44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»

    45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen til Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå fra hans hode skal falle til jorden, for han handlet med Gud i dag.» Da reddet folket Jonatan, og han ble ikke drept.

  • 2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 21De hebreerne som tidligere hadde vært med filistrene og gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 12De holdt sørgehøytid, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: «Gjør opprop og se hvem som har forlatt oss.» De gjorde opprop, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.

  • 40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, mens jeg og min sønn Jonatan skal være på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes godt for deg.»

  • 28Saul så og skjønte at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

  • 1David sa: "Er det enda noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for, av hensyn til Jonatan?"

  • 13Jonatan klatret opp på hender og føtter, mens våpenbæreren fulgte etter. Fiendene falt foran Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.

  • 16Hele Israel og Juda elsket David, for det var han som gikk ut og kom inn for dem.

  • 2Filisterne jaget Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.