1 Samuelsbok 18:11
Saul kastet spydet og sa: "Jeg skal kaste det på David og nagle ham til veggen." Men David undveg ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: "Jeg skal kaste det på David og nagle ham til veggen." Men David undveg ham to ganger.
Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: «Jeg skal spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg vil spidde David og veggen!' Men David unngikk ham to ganger.
Saul kastet sitt spyd, for han sa: "Jeg vil spikre David fast til veggen." Men David unnslapp ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil treffe David med det.' David unngikk å være i hans nærvær to ganger.
Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg skal spidde David mot veggen.' Men David unngikk ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg skal stikke David helt ned mot veggen med dette.' David unnslapp ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
Saul kastet spydet og tenkte: «Jeg skal kaste det mot David og feste ham til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
Saul hurled the spear, saying, "I’ll pin David to the wall." But David evaded him twice.
Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David unngikk ham to ganger.
Og Saul kastede Spydet og sagde: Jeg vil stikke David, (saa det skal gaae) i Væggen; men David vendte sig to Gange omkring fra hans Ansigt.
And Saul cast the javelin; for he said, I will smite David even to the wall with it. And David avoided out of his presence twice.
Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal stikke David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
And Saul cast the javelin; for he said, I will strike David even to the wall with it. And David avoided his presence twice.
And Saul cast the javelin; for he said, I will smite David even to the wall with it. And David avoided out of his presence twice.
og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil feste David til veggen. Men David unngikk ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: ‘Jeg vil spidde David til veggen!’ Men David unngikk det to ganger.
og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil slå David til veggen. Men David unnslapp fra hans nærvær to ganger.
Og Saul kastet spydet og sa: Jeg vil slå David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
And Saul had a iauelynge in his hande, and cast it, and thoughte: I wyll stycke Dauid fast to the wall. Neuerthelesse Dauid turned himselfe twyse awaye from him.
And Saul tooke the speare, and sayd, I will smite Dauid through to the wall. But Dauid auoyded twise out of his presence.
And Saul toke the iauelyn, and sayd: I will nayle Dauid to the wall with it. And Dauid auoyded out of his presence two times.
And Saul cast the javelin; for he said, I will smite David even to the wall [with it]. And David avoided out of his presence twice.
and Saul cast the spear; for he said, I will strike David even to the wall. David avoided out of his presence twice.
and Saul casteth the javelin, and saith, `I smite through David, even through the wall;' and David turneth round out of his presence twice.
and Saul cast the spear; for he said, I will smite David even to the wall. And David avoided out of his presence twice.
and Saul cast the spear; for he said, I will smite David even to the wall. And David avoided out of his presence twice.
And Saul, balancing the spear in his hand, said, I will give David a blow, pinning him to the wall. And David got away from him twice.
and Saul threw the spear; for he said, "I will pin David even to the wall!" David escaped from his presence twice.
and Saul threw the spear, thinking,“I’ll nail David to the wall!” But David escaped from him on two different occasions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Igjen brøt krigen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, så de flyktet for ham.
9Herrens onde ånd kom over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden, og David spilte harpe.
10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David bøyde seg unna Sauls angrep, og spydet traff veggen. David rømte og unnslapp den natten.
11Saul sendte sine menn til Davids hus for å holde øye med ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, advarte ham og sa: 'Hvis du ikke redder deg selv i natt, vil du bli drept i morgen.'
12Mikal lot David klatre ned gjennom et vindu, og han flyktet og kom seg unna.
9Fra den dagen og framover så Saul mistenksomt på David.
10Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i huset, mens David spilte på harpe som han pleide. Saul hadde en spyd i hånden.
12Saul fryktet David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13Derfor fjernet Saul David fra seg og gjorde ham til fører for tusen. David førte krigstogene og kom tilbake.
33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.
10Presten svarte: "Her er Goliats, filisterens, sverd, han som du beseiret i Ela-dalen. Det er pakket inn i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så gjør det, for det finnes ikke noe annet her." David sa: "Det finnes ikke maken til det, gi det til meg."
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
10David sa til Saul: 'Hvorfor hører du på de menneskene som sier: «Se, David søker å skade deg.»?
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David med sine menn gikk på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.
7Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, Saul lå og sov i sirkelen av vogner med spydet sitt stukket ned i jorden ved hodet hans, og Abner og folket lå rundt ham.
8Abisjai sa til David: "Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet én gang, jeg trenger ikke gjøre det to ganger."
17Saul sa til Mikal: 'Hvorfor har du latt meg bli narret slik at du har gitt min fiende mulighet til å flykte?' Mikal svarte Saul: 'Han sa til meg: Slipp meg ut, ellers dreper jeg deg.'
18David flyktet og kom seg unna. Han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel for å bo i Nayot.
37David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg!
29Saul fryktet David enda mer og ble Davids fiende for alltid.
22David svarte: "Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
3Saul slo leir på Hakila-fjellet overfor Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
13Deretter gikk David over til den andre siden og sto langt borte på toppen av fjellet. Det var stor avstand mellom dem.
15Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
6Saul fikk vite at David og de mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt da i Gibea, under tamarisk-treet i Rama, med spydet i hånden, og alle hans tjenere sto rundt ham.
3Kampen ble hard mot Saul, bueskytterne nådde ham, og han ble alvorlig skadet av dem.
4Saul sa da til sin våpenbærer: 'Trekk ditt sverd og stikk meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg og håne meg.' Men våpenbæreren nektet, for han var meget redd. Saul tok da selv sitt sverd og kastet seg på det.
3Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne fant ham og såret ham.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk sverdet ditt og stikk det i meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpenbæreren nektet fordi han var svært redd. Da tok Saul selv sverdet og kastet seg på det.
11Måtte Herren holde meg fra å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og flaska med vann, så går vi."
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
7Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.'
13Da dro David og hans menn, omkring seks hundre i tallet, ut fra Ke'ila og vandret omkring hvor de kunne. Og Saul ble fortalt at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, så han oppga å dra dit.
14David oppholdt seg i ørkenen på festningsstedene og bodde i fjellene i Zifs ørken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i Sauls hånd.
15David visste at Saul hadde dratt ut for å lete etter ham for å ta livet av ham, og David befant seg i Zifs ørken i skogen.
39David spente sverdet utenpå klærne og prøvde å gå, men han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med alt dette, for jeg har ikke prøvd det. Så tok David det av seg.
22Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
15Saul sendte sine menn tilbake for å se David og sa: 'Ta ham opp i sengen og kom hit, så jeg kan drepe ham.'
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."
22Så sendte Saul bud til Isai og sa: «La David bli her hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»
23Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen, spilte på den, og Saul fikk lindring og følte seg bedre, for den onde ånden vek fra ham.
2Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.
3Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved steinbukkfjellet.
5David reiste seg og gikk til stedet der Saul hadde slått leir. Han så stedet der Saul og Abner, Ners sønn, som var hærføreren hans, lå. Saul lå i teltleiren med folket leiret rundt ham.
50Så vant David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, men David hadde ingen sverd i hånden.