1 Samuelsbok 18:26
Da hans tjenere fortalte David dette, likte David tanken på å bli kongens svigersønn. Tide var ikke ute ennå.
Da hans tjenere fortalte David dette, likte David tanken på å bli kongens svigersønn. Tide var ikke ute ennå.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, behaget det David godt å bli kongens svigersønn. Og fristen var ennå ikke ute.
Da tjenerne hans fortalte David disse ordene, behaget saken David – å bli kongens svigersønn. Og før fristen var ute,
Da tjenerne fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Fristen var ennå ikke ute.
Da hans tjenere fortalte dette til David, var David fornøyd med forslaget om å bli kongens svigersønn. Det var ikke lenge før tiden var inne.
Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Tiden var ennå ikke utløpt.
Da tjenestene fortalte David disse ordene, gledet det David å bli kongens svigersønn; og dagene hadde ikke gått ut.
Tjenerne fortalte David om dette, og han syntes godt om det, for å bli kongens svoger. Men bryllupsdagene var ennå ikke over.
Da hans tjenere fortalte David dette, syntes han det var godt å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke utløpt.
Da tjenestefolket formidlet disse ordene til David, frydet det ham å bli kongens svigersønn, og fristen var ennå ikke passert.
Da hans tjenere fortalte David dette, syntes han det var godt å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke utløpt.
Da Sauls tjenere fortalte David dette, syntes han godt om forslaget om å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke fullført.
When Saul’s servants told David these words, it pleased David to become the king’s son-in-law. However, the allotted time had not yet passed.
Da Sauls tjenere meldte dette til ham, syntes David det var bra å bli kongens svigersønn. Før tiden var ute,
Da sagde hans Tjenere disse Ord til David, og denne Sag var ret for Davids Øine, at han skulde vorde Kongens Svoger; men Bryllupsdagene vare ikke (endnu) opfyldte.
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son in law: and the days were not expired.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var det godt likt av David å bli kongens svigersønn. Tidspunktet var ennå ikke gått ut.
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law: and before the days had expired,
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son in law: and the days were not expired.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var David glad for tanken på å bli kongens svigersønn. Tiden gikk ikke ut,
Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, synes de gode i Davids øyne å bli kongens svigersønn, og dagene var ennå ikke talt.
Og da hans tjenere fortalte David disse ordene, gledet det David godt å bli kongens svigersønn. Og dagene var ikke ferdig før:
Da hans tjenere fortalte David dette, var det behagelig for David å bli kongens svigersønn. Og dagene var ennå ikke forbi.
Then his seruauntes tolde Dauid these wordes, and Dauid was contente with the matter, to mary the kynges doughter.
And when his seruantes tolde Dauid these wordes, it pleased Dauid well, to be the Kings sonne in law: and the dayes were not expired.
And when his seruauntes tolde Dauid these wordes, it pleased Dauid wel to be the kinges sonne in lawe: And the dayes were not expired.
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son in law: and the days were not expired.
When his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. The days were not expired;
And his servants declare to David these words, and the thing is right in the eyes of David, to be son-in-law to the king; and the days have not been full,
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. And the days were not expired;
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. And the days were not expired;
And when his servants said these words to David, he was well pleased to be the son-in-law of the king. And the days were still not past.
When his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. The days were not expired;
So his servants told David these things and David agreed to become the king’s son-in-law. Now the specified time had not yet expired
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27David dro ut med sine menn og drepte to hundre filistere. Han brakte forhudene til kongen for å bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
28Saul så og skjønte at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29Saul fryktet David enda mer og ble Davids fiende for alltid.
30Førerne blandt filisternes hær dro ut i krig, og hver gang de gjorde det, hadde David mer hell enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
16Hele Israel og Juda elsket David, for det var han som gikk ut og kom inn for dem.
17Saul sa til David: "Her er min eldste datter Merab. Henne skal du få til kone. Vær modig for meg og kjemp Herrens kriger." Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
18David svarte Saul: "Hvem er jeg, og hva er min slekt i Israel, siden jeg skulle bli kongens svigersønn?"
19Men da tiden var inne for å gi Merab, Sauls datter, til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til kone.
20Men Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk høre det, så han det som en god ting.
21Saul tenkte: "Jeg skal gi henne til ham for at hun kan være en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham." Så sa Saul til David: "I dag skal du bli min svigersønn for den andre gangen."
22Saul sendte sine tjenere for å tale i hemmelighet til David og si: "Kongen holder av deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn."
23Sauls tjenere talte slik i Davids ører. Men David svarte: "Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig og ubetydelig mann?"
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25Saul sa da: "Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke medgift, men hundre filisterforhuder, som hevn over kongens fiender." Saul tenkte å få David drept av filisterne.
13David svarte: Godt, jeg vil inngå en pakt med deg. Men en ting krever jeg: Du skal ikke se mitt ansikt uten at du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.
14David sendte bud til Isjbosjet, Sauls sønn, og sa: Gi meg min kone Mikal, som jeg har forlovet meg med for hundre filistinerforhuder.
14Ahimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David? Han er kongens svigersønn, han er din høyre hand, og hederlig i ditt hus.
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet er Herren som har forsvart min ære fra Nabals hån, og som har holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Så sendte David bud for å fri til Abigail for å få henne som sin kone.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: «David har sendt oss til deg for å ta deg som hans hustru.»
27Da sørgetiden var over, sendte David bud etter henne og hentet henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
43David tok også Ahinoam fra Jisre'el, og begge disse kvinnene ble hans koner.
44Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids hustru, til Palti, sønn av Laish fra Gallim.
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham og sa: «Hvor høyt har Israels konge æret seg selv i dag da han armerte seg for øynene til slavene sine tjenerinner, slik en dagdriver ville gjort!»
21David svarte Mikal: «Det var for Herrens skyld, som har utvalgt meg framfor din far og hele hans hus, og som har satt meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. For Herrens skyld vil jeg danse og feire!»
25Israels menn sa: Ser dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gi stor rikdom, gi ham sin datter og fri hans fars hus i Israel.
5David dro ut og hadde suksess i alt Saul sendte ham for å gjøre. Saul satte ham over krigsfolkene, og dette var godt likt av hele folket og Sauls tjenere.
6Da de kom tilbake mens David vendte hjem etter å ha slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å synge og danse for kong Saul med tamburiner, glede og musikk.
25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
22Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'
3David tok seg enda flere koner i Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
35Så tok David imot fra henne det hun hadde brakt, og sa til henne: «Dra i fred til ditt hus, se, jeg har hørt din stemme og har sett velvilje til deg.»
56Kongen sa: Spør hvem denne unge mannen er.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.
58Saul spurte ham: Hvem er din far, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
4På veien kom han til sauekrøtter der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og hans menn satt lengst inne i hulen.
11Saul sendte sine menn til Davids hus for å holde øye med ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, advarte ham og sa: 'Hvis du ikke redder deg selv i natt, vil du bli drept i morgen.'
3Da sa lederne blant filisterne: 'Hva gjør disse hebreerne her?' Akisj svarte dem: 'Dette er jo David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, eller til og med mange år. Jeg har ikke funnet noe galt hos ham fra den dagen han kom til meg og til i dag.'
21David kom til Saul og tjente ham. Saul fikk ham svært kjær og gjorde ham til våpenbæreren sin.
22Så sendte Saul bud til Isai og sa: «La David bli her hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»
12Da skjønte David at Herren hadde bekreftet ham som konge over Israel og hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
13David tok enda flere medhustruer og koner i Jerusalem etter at han hadde kommet fra Hebron, og flere sønner og døtre ble født for David.
36Hele folket tok det til seg, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, behaget folket.
1Etter Sauls død, da David hadde vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, oppholdt David seg i Siklag i to dager.
1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
9Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.
24David trøstet sin kone Batseba, gikk inn til henne, og lå med henne. Hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og utlemme meg fra din hånd.
30Når Herren gir min herre all den nødvendige godhet og gjør deg til fyrste over Israel,
23Mikal, Sauls datter, fikk ikke barn fra den dag og til hun døde.