1 Samuelsbok 18:29

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Saul fryktet David enda mer og ble Davids fiende for alltid.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 4:4 : 4 Og jeg så at all strev og all dyktighet i arbeid kommer fra menneskers misunnelse mot hverandre. Dette er også tomhet og en jag etter vind.
  • 1 Mos 4:4-8 : 4 Abel brakte også en gave, fettstykkene fra de førstefødte i flokken. Herren så med velvilje til Abel og hans gave, 5 men til Kain og hans gave så Han ikke med velvilje. Da ble Kain meget sint og så ned. 6 Herren sa til Kain: 'Hvorfor er du sint, og hvorfor ser du ned? 7 Hvis du gjør det rette, vil du ikke da bli akseptert? Men hvis du ikke gjør det rette, lurer synden ved døren. Den har lyst på deg, men du må herske over den.' 8 Kain snakket med Abel, sin bror. Da de var ute på marken, reiste Kain seg mot Abel, sin bror, og drepte ham.
  • 1 Sam 18:12 : 12 Saul fryktet David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
  • 1 Sam 18:15 : 15 Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
  • Sal 37:12-14 : 12 Den onde legger planer mot den rettferdige og skjærer tenner mot ham. 13 Herren ler av ham, for han ser at hans dag kommer. 14 De onde trekker sverdet og spenner buen for å kaste ned den fattige og trengende, for å slakte dem som vandrer rettskaffent.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    8Dette gjorde Saul meget sint, og han sa: "De gir David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongemakten?"

    9Fra den dagen og framover så Saul mistenksomt på David.

    10Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i huset, mens David spilte på harpe som han pleide. Saul hadde en spyd i hånden.

    11Saul kastet spydet og sa: "Jeg skal kaste det på David og nagle ham til veggen." Men David undveg ham to ganger.

    12Saul fryktet David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

    13Derfor fjernet Saul David fra seg og gjorde ham til fører for tusen. David førte krigstogene og kom tilbake.

    14David hadde suksess i alt han gjorde, og Herren var med ham.

    15Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.

  • 30Førerne blandt filisternes hær dro ut i krig, og hver gang de gjorde det, hadde David mer hell enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.

  • 28Saul så og skjønte at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

  • 76%

    1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.

    2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'

  • 1Striden varte lenge mellom Davids hus og Sauls hus. Men David ble stadig sterkere, mens Sauls hus ble stadig svakere.

  • 74%

    7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.

    8Igjen brøt krigen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, så de flyktet for ham.

    9Herrens onde ånd kom over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden, og David spilte harpe.

    10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David bøyde seg unna Sauls angrep, og spydet traff veggen. David rømte og unnslapp den natten.

    11Saul sendte sine menn til Davids hus for å holde øye med ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, advarte ham og sa: 'Hvis du ikke redder deg selv i natt, vil du bli drept i morgen.'

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David med sine menn gikk på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.

  • 74%

    20Men Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk høre det, så han det som en god ting.

    21Saul tenkte: "Jeg skal gi henne til ham for at hun kan være en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham." Så sa Saul til David: "I dag skal du bli min svigersønn for den andre gangen."

    22Saul sendte sine tjenere for å tale i hemmelighet til David og si: "Kongen holder av deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn."

  • 10Presten svarte: "Her er Goliats, filisterens, sverd, han som du beseiret i Ela-dalen. Det er pakket inn i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så gjør det, for det finnes ikke noe annet her." David sa: "Det finnes ikke maken til det, gi det til meg."

  • 73%

    24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.

    25Saul sa da: "Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke medgift, men hundre filisterforhuder, som hevn over kongens fiender." Saul tenkte å få David drept av filisterne.

  • 11Da Saul og hele Israel hørte hva filisteren sa, ble de forferdet og var meget redde.

  • 73%

    31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.

    32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!

    33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå og kjempe mot denne filisteren, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.

  • 2Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.

  • 9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.

  • 5David dro ut og hadde suksess i alt Saul sendte ham for å gjøre. Saul satte ham over krigsfolkene, og dette var godt likt av hele folket og Sauls tjenere.

  • 5Da Saul så filisternes leir, ble han redd og hans hjerte skalv av frykt.

  • 72%

    21David kom til Saul og tjente ham. Saul fikk ham svært kjær og gjorde ham til våpenbæreren sin.

    22Så sendte Saul bud til Isai og sa: «La David bli her hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»

  • 1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'

  • 17Saul sa til David: "Her er min eldste datter Merab. Henne skal du få til kone. Vær modig for meg og kjemp Herrens kriger." Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."

  • 25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 12Akisjs tjenere sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de danset og sang: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'"

  • 4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.

  • 37David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg!

  • 12Akisj stolte på David og sa: 'Han har gjort seg fullstendig forhatt blant sitt eget folk i Israel, og han vil være min slave for alltid.'

  • 17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."

  • 13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"

  • 16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og utlemme meg fra din hånd.

  • 18David flyktet og kom seg unna. Han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel for å bo i Nayot.

  • 33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.

  • 7Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.'

  • 22Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'

  • 52Det var en hard kamp mot filistrene så lenge Saul levde. Så snart Saul så noen som var sterk eller tapper, tok han ham inn til seg.