1 Samuelsbok 18:30
Førerne blandt filisternes hær dro ut i krig, og hver gang de gjorde det, hadde David mer hell enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
Førerne blandt filisternes hær dro ut i krig, og hver gang de gjorde det, hadde David mer hell enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
Da drog filisternes høvdinger ut. Og hver gang de drog ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
Filisternes høvdinger dro ut, og hver gang de dro ut, hadde David mer framgang enn alle Sauls tjenere, og han fikk et meget godt navn.
Filisternes høvdinger dro ut i krig. Hver gang de dro ut, hadde David større framgang enn alle Sauls tjenere, og navnet hans ble høyt aktet.
Når filisternes høvdinger dro ut i krig, oppnådde David større suksess enn noen av Sauls tjenere, og hans navn ble meget anerkjent.
Etter at filisternes fyrster dro ut, hendte det at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble meget akta.
Da gikk filistrenes ledere ut; og etter at de var ute, opptrådte David klokere enn alle Sauls tjenere; så hans navn ble høyt respektert.
Da filisternes ledere dro ut i kamp, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og han ble svært høyt ansett.
Da filister-høvdingene dro ut til kamp, skjedde det at David oppførte seg klokere enn noen av Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt akta.
Så gikk filisternes ledere ut, og etter at de hadde dratt, opptrådte David enda klokere enn alle Sauls tjenere, slik at navnet hans ble meget anerkjent.
Da filister-høvdingene dro ut til kamp, skjedde det at David oppførte seg klokere enn noen av Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt akta.
Da filisternes fyrster dro ut, skjedde det at David handlet klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget ansett.
The Philistine commanders continued to go out to battle, but every time they went out, David had more success than all of Saul’s servants, and he became highly esteemed.
Filistrenes fyrster fortsatte å gå i krig, og hver gang de drog ut, lykkedes det for David mer enn for noen av Sauls tjenere. Derfor ble hans navn meget ansett.
Og Philisternes Høvedsmænd droge ud, og det skede, naar de droge ud, da handlede David klogere end alle Sauls Tjenere, og hans Navn var saare høit agtet.
Then the princes of the Philistines went forth: and it came to pass, after they went forth, that David behaved himself more wisely than all the servants of Saul; so that his name was much set by.
Da filisternes fyrster dro ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og hans navn ble meget omtalt.
Then the princes of the Philistines went forth: and it came to pass, when they went forth, that David behaved himself more wisely than all the servants of Saul; so that his name was highly esteemed.
Then the princes of the Philistines went forth: and it came to pass, after they went forth, that David behaved himself more wisely than all the servants of Saul; so that his name was much set by.
Da filisternes fyrster dro i krig, skjedde det hver gang de dro ut, at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt ansett.
Høvdingene for filisterene dro ut, og hver gang de dro ut, oppførte David seg klokere enn Sauls andre tjenere, og hans navn ble svært æret.
Da dro filisternes fyrster ut, og det skjedde, så ofte de dro ut, at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget anerkjent.
Da filisternes fyrster dro i krig, handlet David klokere enn noen av Sauls andre tjenere, slik at han ble høyt æret.
And whan the prynces of the Philistynes wete forth, Dauid behaued him selfe more wysely then all the seruauntes of Saul in their outgoynge: so that his name was in greate reputacion.
And when the Princes of the Philistims went forth, at their going forth Dauid behaued himselfe more wisely then all the seruants of Saul, so that his name was much set by.
The Lordes of the Philistines vsed to go foorth, and whe they went foorth Dauid behaued him selfe more wysely then all the seruauntes of Saul, so that his name was much set by.
Then the princes of the Philistines went forth: and it came to pass, after they went forth, [that] David behaved himself more wisely than all the servants of Saul; so that his name was much set by.
Then the princes of the Philistines went forth: and it happened, as often as they went forth, that David behaved himself more wisely than all the servants of Saul; so that his name was much set by.
And the princes of the Philistines come out, and it cometh to pass from the time of their coming out, David hath acted more wisely than any of the servants of Saul, and his name is very precious.
Then the princes of the Philistines went forth: and it came to pass, as often as they went forth, that David behaved himself more wisely than all the servants of Saul; so that his name was much set by.
Then the princes of the Philistines went forth: and it came to pass, as often as they went forth, that David behaved himself more wisely than all the servants of Saul; so that his name was much [ set by.
Then the rulers of the Philistines went out to war: and whenever they went out, David did more wisely than all the other servants of Saul, so that his name became greatly honoured.
Then the princes of the Philistines went forth: and it happened, as often as they went forth, that David behaved himself more wisely than all the servants of Saul; so that his name was highly esteemed.
Then the leaders of the Philistines would march out, and as often as they did so, David achieved more success than all of Saul’s servants. His name was held in high esteem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5David dro ut og hadde suksess i alt Saul sendte ham for å gjøre. Saul satte ham over krigsfolkene, og dette var godt likt av hele folket og Sauls tjenere.
12Saul fryktet David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13Derfor fjernet Saul David fra seg og gjorde ham til fører for tusen. David førte krigstogene og kom tilbake.
14David hadde suksess i alt han gjorde, og Herren var med ham.
15Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
16Hele Israel og Juda elsket David, for det var han som gikk ut og kom inn for dem.
29Saul fryktet David enda mer og ble Davids fiende for alltid.
8Da filisterne hørte at David var blitt salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Men David fikk høre om det og dro ut mot dem.
7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.
8Igjen brøt krigen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, så de flyktet for ham.
2Herrene blant filisterne gikk fram med sine hundreder og tusener, mens David og hans menn kom sist sammen med Akisj.
3Da sa lederne blant filisterne: 'Hva gjør disse hebreerne her?' Akisj svarte dem: 'Dette er jo David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, eller til og med mange år. Jeg har ikke funnet noe galt hos ham fra den dagen han kom til meg og til i dag.'
4Men lederne blant filisterne ble sinte på ham og sa: 'Send denne mannen tilbake til det stedet du har gitt ham, så han ikke blir med oss i krigen. Han kunne bli en motstander for oss under kampene. Hvordan kan han ellers få forsoning hos sin herre, om ikke med hodene til våre menn?'
5'Er ikke dette David, som de sang om i dansene sine: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?'
6Akisj kalte da David til seg og sa: 'Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og det har vært godt i mine øyne at du har vært med meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg og til nå. Men du er ikke god i ledernes øyne.'
7Så vend nå tilbake med fred, slik at du ikke gjør noe som virker ondt i lederne blant filisternes øyne.
8Da sa David til Akisj: 'Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg og til i dag, så jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens, fiender?'
9Akisj svarte David: 'Jeg vet at du har vært god i mine øyne som en Guds engel, men lederne blant filisterne har sagt at du ikke skal gå opp med oss i krigen.'
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25Saul sa da: "Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke medgift, men hundre filisterforhuder, som hevn over kongens fiender." Saul tenkte å få David drept av filisterne.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!
1På den tiden samlet filisterne sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: 'Du må vite at du og folkene dine skal dra ut i hæren sammen med meg.'
37David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg!
10Presten svarte: "Her er Goliats, filisterens, sverd, han som du beseiret i Ela-dalen. Det er pakket inn i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så gjør det, for det finnes ikke noe annet her." David sa: "Det finnes ikke maken til det, gi det til meg."
11David sto opp og flyktet den dagen fra Saul og kom til Akisj, kongen av Gat.
12Akisjs tjenere sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de danset og sang: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'"
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
16David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Gezer.
17Davids navn ble kjent i alle landene, og Herren la frykt for ham over alle nasjonene.
41Filisteren nærmet seg David, fulgt av mannen som bar skjoldet hans.
17Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David, men David fikk høre om det og gikk ned til festningen.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.
48Da filisteren gjorde seg klar til å angripe og nærmet seg, løp David raskt fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
46Saul trakk seg tilbake fra å forfølge filistrene, og filistrene dro tilbake til sitt land.
25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
9Fra den dagen og framover så Saul mistenksomt på David.
1Senere slo David filisterne og underla dem seg. Han tok Gatt og dens tilhørende områder fra filisterne.
11Da Saul og hele Israel hørte hva filisteren sa, ble de forferdet og var meget redde.
15På nytt brøt det ut krig mellom filisterne og Israel. David dro ned med sine tjenere til å kjempe mot filisterne, og David ble sliten.
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
23Mens han snakket med dem, kom kjempen, filisteren Goliat fra Gat, foran linjene fra filisterne og sa det samme som før, og David hørte det.
18Gjør det nå! For Herren har talt til David og sagt: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistinerne og fra alle deres fiender.
22Saul sendte sine tjenere for å tale i hemmelighet til David og si: "Kongen holder av deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn."
18En av de unge mennene sa: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. En modig kriger, verdig i tale, en vakker mann, og Herren er med ham.»
25Israels menn sa: Ser dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gi stor rikdom, gi ham sin datter og fri hans fars hus i Israel.
26David snakket med mennene som sto nær ham og sa: Hva vil bli gjort for den mannen som slår filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som håner den levende Guds hær?
21David kom til Saul og tjente ham. Saul fikk ham svært kjær og gjorde ham til våpenbæreren sin.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David med sine menn gikk på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.
27David dro ut med sine menn og drepte to hundre filistere. Han brakte forhudene til kongen for å bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.