1 Samuelsbok 19:6

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 14:39 : 39 «Så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
  • 1 Sam 19:10-11 : 10 Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David bøyde seg unna Sauls angrep, og spydet traff veggen. David rømte og unnslapp den natten. 11 Saul sendte sine menn til Davids hus for å holde øye med ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, advarte ham og sa: 'Hvis du ikke redder deg selv i natt, vil du bli drept i morgen.'
  • 1 Sam 28:10 : 10 Saul sverget til henne ved Herren og sa: 'Så sant Herren lever, det skal ikke komme noe straff over deg for dette.'
  • Sal 15:4 : 4 Den som forakter den onde, men hedrer dem som frykter Herren. Selv om det er til skade for han selv, holder han sitt løfte.
  • Ordsp 26:24-25 : 24 Den som hater, skjuler det med sine lepper, men i sitt indre bærer han på svik. 25 Når han taler vennlig, tro ham ikke, for det er syv avskyelige ting i hans hjerte.
  • Jer 5:2 : 2 Selv om de sier: 'Så sant Herren lever!', sverger de likevel falskt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    39«Så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

    40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, mens jeg og min sønn Jonatan skal være på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes godt for deg.»

    41Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et rettferdig svar!» Jonatan og Saul ble tatt, og folket gikk fri.

    42Saul sa: «Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan.» Og Jonatan ble tatt.

    43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg har i hånden. Her er jeg, klar til å dø.»

    44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»

    45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen til Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå fra hans hode skal falle til jorden, for han handlet med Gud i dag.» Da reddet folket Jonatan, og han ble ikke drept.

  • 10Saul sverget til henne ved Herren og sa: 'Så sant Herren lever, det skal ikke komme noe straff over deg for dette.'

  • 80%

    1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.

    2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'

    3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'

    4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'

    5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.

  • 79%

    31Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli sikkert. Send nå og hent ham til meg, for han må dø.

    32Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.

    33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.

  • 7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.

  • 77%

    2Jonatan svarte: 'På ingen måte, du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe enten stort eller smått uten å avsløre det for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'.

    3David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.

    4Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.

  • 77%

    12Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?

    13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.

    14Men hvis jeg fortsatt lever, vis meg Herrens godhet mens jeg lever, så jeg ikke dør.

  • 77%

    8Vis da din tjener nåde, for du har inngått Herrens pakt med din tjener. Men er det skyld hos meg, så drep meg du selv. Hvorfor føre meg til din far?

    9Jonatan svarte: 'På ingen måte! Hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde onde planer mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?'.

  • 76%

    17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»

    18De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.

  • 42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.

  • 75%

    16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"

    17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 75%

    1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.

    2Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.

    3Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.

  • 10David fortsatte: "Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; enten hans dag kommer at han dør, eller han drar i krig og omkommer.

  • 7Kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edsavleggelsen i Herrens navn mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 75%

    16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.'.

    17Jonatan fikk igjen David til å sverge av kjærlighet til ham, fordi han elsket ham som seg selv.

  • 22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."

  • 6Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret fliken av Sauls kappe.

  • 13Men Saul sa: "Ingen skal drepes denne dagen, for i dag har Herren gitt frelse i Israel."

  • 23Men David sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, at dere skal være mine motstandere i dag? Skal noen i Israel straffes med døden i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'

  • 2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.

  • 4Da sa David til ham: "Hvordan gikk det? Fortell meg det!" Han svarte: "Folket flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde."

  • 73%

    21Nå vet jeg at du vil bli konge og at kongedømmet over Israel vil stå fast i din hånd.

    22Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'

  • 1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.

  • 21Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. Jeg vil ikke skade deg mer, fordi du har spart mitt liv i dag. Se, jeg har handlet dumt og gjort en stor feil."

  • 10David sa til Saul: 'Hvorfor hører du på de menneskene som sier: «Se, David søker å skade deg.»?