1 Samuelsbok 19:7

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 16:21 : 21 David kom til Saul og tjente ham. Saul fikk ham svært kjær og gjorde ham til våpenbæreren sin.
  • 1 Sam 18:2 : 2 Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.
  • 1 Sam 18:13 : 13 Derfor fjernet Saul David fra seg og gjorde ham til fører for tusen. David førte krigstogene og kom tilbake.
  • 1 Sam 18:10 : 10 Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i huset, mens David spilte på harpe som han pleide. Saul hadde en spyd i hånden.
  • 1 Mos 31:2 : 2 Jakob la merke til Labans ansikt og så at det ikke var som i går og forgårs.
  • 2 Mos 4:10 : 10 Moses sa til Herren: "Men, Herre, jeg er ikke en veltalende mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale med din tjener. Jeg er tung i munnen og tung i tungen."
  • 1 Krøn 11:2 : 2 Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren din Gud sa til deg: «Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.»
  • Jes 30:33 : 33 For siden tidens morgen er et bål beredt; ja, for kongen er det gjort klart; dypt og bredt er ildstedet, og Herrens ånde, som en flod av svovel, brenner den.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.

    2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'

    3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'

    4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'

    5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.

    6Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'

  • 8Igjen brøt krigen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, så de flyktet for ham.

  • 77%

    16Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»

    18De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.

  • 31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.

  • 77%

    1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.

    2Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.

    3Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte.

    5David dro ut og hadde suksess i alt Saul sendte ham for å gjøre. Saul satte ham over krigsfolkene, og dette var godt likt av hele folket og Sauls tjenere.

  • 17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 21De hebreerne som tidligere hadde vært med filistrene og gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 75%

    10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'.

    11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.

    12Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?

    13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.

  • 1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.

  • 75%

    41Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.

  • 25Kongen satt på sin vanlige plass ved veggen, og Jonatan reiste seg, da satt Abner ved hans side, men Davids plass var tom.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: «Gjør opprop og se hvem som har forlatt oss.» De gjorde opprop, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.

  • 74%

    32Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.

    33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.

  • 7David sa til ham: "Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet på grunn av din far Jonatan. Jeg vil gi deg tilbake alle Sauls marker, din far, og du skal alltid spise ved mitt bord."

  • 27Men dagen etter nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, sa Saul til sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'.

  • 17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."

  • 8Jonatan sa: «Se, vi skal vise oss for disse mennene.

  • 74%

    21David kom til Saul og tjente ham. Saul fikk ham svært kjær og gjorde ham til våpenbæreren sin.

    22Så sendte Saul bud til Isai og sa: «La David bli her hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»

  • 4Da sa David til ham: "Hvordan gikk det? Fortell meg det!" Han svarte: "Folket flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde."

  • 17Jonatan fikk igjen David til å sverge av kjærlighet til ham, fordi han elsket ham som seg selv.

  • 35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.

  • 12Saul fryktet David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

  • 1David flyktet fra Na'ot ved Rama og kom til Jonatan. Han spurte: 'Hva har jeg gjort? Hva er min overtredelse og synd overfor din far siden han prøver å ta mitt liv?'.

  • 22Slik hendte det at på den dagen da slaget skulle stå, var det ingen sverd eller spyd å finne i hånden på hele folket som var med Saul og Jonathan. Bare Saul og hans sønn Jonathan hadde våpen.

  • 1David sa: "Er det enda noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for, av hensyn til Jonatan?"

  • 24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.

  • 25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 19Det ble meldt til Saul: 'David er i Nayot i Rama.'

  • 9Fra den dagen og framover så Saul mistenksomt på David.

  • 3David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.

  • 29Saul fryktet David enda mer og ble Davids fiende for alltid.

  • 40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, mens jeg og min sønn Jonatan skal være på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes godt for deg.»