1 Samuelsbok 2:20
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den han ba om til Herren.' Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den han ba om til Herren.' Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte HERREN gi deg barn ved denne kvinnen som vederlag for det som er overlatt til HERREN. Så gikk de hjem til sitt eget hus.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen hun ba Herren om.» Så gikk de til hjemmet sitt.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble overlatt til Herren. Så gikk de til sitt hjem.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønn som ble spurt for Herren. Så dro de hjem igjen.
Og Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen for lånet som er gitt til Herren. Så dro de hjem til sitt sted.
Og Eli velsignet Elkanah og hans kvinne, og sa: HERREN gi deg av denne kvinnen for lånet som er gitt til HERREN. Og de dro til sitt eget hjem.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommere gjennom denne kvinnen for den bønnen du ba til Herren. Deretter dro de hjem.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommer av denne kvinnen for utlånet som er gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: «Må Herren gi deg frukten av denne kvinnen som en gave til Herrens tjeneste.» Deretter dro de tilbake til sitt hjem.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommer av denne kvinnen for utlånet som er gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Må Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble lånt til Herren.' Så dro de hjem.
Eli would bless Elkanah and his wife, saying, ‘May the LORD give you children by this woman to take the place of the one she prayed for and gave to the LORD.’ Then they would return to their home.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg etterkommere fra denne kvinnen i stedet for den sønn hun har bedt om. Så dro de hjem igjen.
Og Eli velsignede Elkana og hans Hustru, og sagde: Herren sætte dig Sæd af denne Qvinde istedetfor den Begjæring, som man begjærede af Herren! og de gik til hans Sted.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give thee seed of this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went unto their own home.
Og Eli velsignet Elkanah og hans kone, og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen for dette lån som er gitt til Herren. Og de dro hjem.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give you descendants from this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went to their own home.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give thee seed of this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went unto their own home.
Eli velsignet Elkana og hans hustru, og sa: Må Herren gi deg avkom av denne kvinnen for det lån som ble gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Herren gir deg etterkommer av denne kvinnen for den begjæring hun bad Herren om,' og de dro hjem.
Og Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen, for bønnen som ble bedt til Herren. Og de dro hjem igjen.
Og hvert år gav Eli Elkanah og hans hustru en velsignelse, og sa: Måtte Herren gi dere avkom ved denne kvinnen i bytte for barnet dere har gitt til Herren. Så vendte de tilbake til sitt hjem.
And Eli blessed Elcana & his wife, and sayde: The LORDE geue the sede of this woman, for this good that thou hast lent vnto the LORDE. And they wete vnto their place.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The Lord giue thee seede of this woman, for the petition that she asked of the Lord: and they departed vnto their place.
And Eli blessed Elkana and his wife, and said: The Lorde geue thee seede of this woman, for the petition that she asked of the Lord. And they went vnto their owne home.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give thee seed of this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went unto their own home.
Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Yahweh give you seed of this woman for the petition which was asked of Yahweh. They went to their own home.
And Eli blessed Elkanah, and his wife, and said, `Jehovah doth appoint for thee seed of this woman, for the petition which she asked for Jehovah;' and they have gone to their place.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Jehovah give thee seed of this woman for the petition which was asked of Jehovah. And they went unto their own home.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Jehovah give thee seed of this woman for the petition which was asked of Jehovah. And they went unto their own home.
And every year Eli gave Elkanah and his wife a blessing, saying, May the Lord give you offspring by this woman in exchange for the child you have given to the Lord. And they went back to their house.
Eli blessed Elkanah and his wife, and said, "Yahweh give you seed of this woman for the petition which was asked of Yahweh." They went to their own home.
Eli would bless Elkanah and his wife saying,“May the LORD establish descendants for you from this woman in place of the one that she dedicated to the LORD.”Then they would go to their home.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Herren ga oppmerksomhet til Hanna, hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Samuel vokste opp i Herrens nærhet.
22Eli var veldig gammel, og han hørte om alt hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved åpningen til møteteltet.
17Eli svarte henne: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'
18Hun sa: 'Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne.' Deretter dro kvinnen bort, spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.
19Neste morgen stod de opp tidlig, tilbad for Herren, returnerte til sitt hjem i Rama. Elkana hadde samkvem med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
20Etter en tid ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba Herren om ham.'
21Den følgende gangen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre til Herren årets offer og sitt løfte, dro Hanna ikke med.
22Hanna sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra opp før gutten er avvent. Da skal jeg føre ham fram, og han skal bli der hos Herren for alltid.'
23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør det som er best i dine øyne. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen værende og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med opp sammen med en treårig okse, en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var da ennå ung.
25De slaktet oksen og førte gutten inn til Eli.
26Hun sa: 'Min herre! Så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.'
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
28Nå gir jeg ham tilbake til Herren. For hele hans liv skal han være gitt til Herren.' Og de tilbad Herren der.
1Det var en mann fra Ramataim-Sofim i Efraims fjellområde. Han het Elkana og var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimit.
2Han hadde to koner. Den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
3Hvert år dro denne mannen opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.
4På den dagen Elkana ofret, ga han offerdeler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
5Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, men Herren hadde lukket hennes morsliv.
6Og hennes rival provoserte og krenket henne stadig fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
7Dette skjedde år etter år. Hver gang hun dro opp til Herrens hus, provoserte Peninna henne slik at hun gråt og ikke spiste.
8Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte sorgfullt? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?'
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på stolen ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Fylt av sorg begynte hun å be til Herren, og hun gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, dersom du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans leveår, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
12Det skjedde, mens hun fortsatte å be for Herren, at Eli la merke til hennes munn.
13Hanna snakket i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Eli trodde derfor at hun var drukken.
14Så Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være drukken? Bli kvitt vinen din!'
11Elkana dro så hjem igjen til Rama, men gutten tjente Herren under presten Elis oppsyn.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Barnet vokste opp, og Herren velsignet ham.
27sønn av Etan, sønn av Zimma, sønn av Simei,
16sa han: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i favnen din.' Hun svarte: 'Nei, min herre, Guds mann, gi meg ikke falske forhåpninger.'
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
19Hans mor laget en liten kappe til ham og tok den med seg hver år når hun dro opp med mannen sin for å ofre det årlige offeret.
26Gutten Samuel vokste opp og ble ansett som god både av Herren og mennesker.
9Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
4Like etter kom Boas fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: 'Herren være med dere!' De svarte ham: 'Herren velsigne deg!'
11Alt folket som var i porten og de eldste sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus, være som Rakel og Lea, de som bygde Israels hus! Måtte du ha framgang i Efrata og få et navn i Betlehem!
13Så tok Boas Rut til seg, og hun ble hans kone. Da han gikk inn til henne, gav Herren henne unnfangelse, og hun fødte en sønn.
11Nå, min sønn, måtte Herren være med deg; måtte du ha suksess og bygge huset for Herren din Gud, slik som han har talt om deg.
9Han gir den barnløse kvinne et hjem, en gledens mor for sine barn. Lov Herren!
27La denne gaven som din tjener har brakt til min herre, gis til de unge menn som følger herren min.
27Så vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, slik at det kan vare for alltid for deg, for du, Herre, har velsignet det, og det skal bli velsignet for alltid.
13Han vil elske deg og velsigne deg og gjøre deg mangfoldig. Han vil velsigne frukten av din livmor og fruktene av ditt land, ditt korn, din vin og din olje, ungen av din buskap og lammene av din flokk i det landet han har lovet dine fedre å gi deg.
14Du vil bli velsignet fremfor alle folkeslagene. Det skal ikke finnes en ufruktbar mann eller kvinne blant dere, eller blant deres dyr.
3Se, barn er en arv fra Herren, livets frukt er en lønn.
3Måtte Gud Den Allmektige velsigne deg, gi deg mange etterkommere så du blir til et stort folkeslag.
1Hanna ba, og hun sa: Mitt hjerte gleder seg i Herren, min kraft er opphøyd i Herren. Munnen er vidåpen mot fiendene, for jeg fryder meg i din frelse.