1 Samuelsbok 20:16

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.'.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 25:22 : 22 Måtte Gud gjøre med Davids fiender dette og mer til hvis jeg lar én mann bli tilbake av dem som urinerer mot veggen, før morgengry.»
  • 1 Sam 31:2 : 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
  • 2 Sam 4:7-8 : 7 De kom inn i huset mens han lå på sengen i sitt soverom, og de slo ham, drepte ham, og skar av hodet hans. Hodet tok de med seg, og gikk hele natten gjennom Araba. 8 De brakte Isjbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: 'Her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som har søkt ditt liv. Herren har gitt min herre kongen hevn i dag over Saul og hans etterkommere.'
  • 2 Sam 21:8 : 8 Kongen tok de to sønnene Rispa, datter av Aja, hadde født Saul: Armoni og Mefiboset, og de fem sønnene Mikaels datter hadde født for Adriel, sønn av Barzillai fra Mehola.
  • 1 Mos 15:18 : 18 Den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: "Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven Egypt til den store elven, elven Eufrat:
  • 1 Sam 18:3 : 3 Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    8Vis da din tjener nåde, for du har inngått Herrens pakt med din tjener. Men er det skyld hos meg, så drep meg du selv. Hvorfor føre meg til din far?

    9Jonatan svarte: 'På ingen måte! Hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde onde planer mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?'.

    10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'.

    11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.

    12Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?

    13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.

    14Men hvis jeg fortsatt lever, vis meg Herrens godhet mens jeg lever, så jeg ikke dør.

    15Han skal aldri kutte ut sin godhet fra mitt hus, selv når Herren fjerner Davids fiender, hver eneste en fra jordens overflate.

  • 17Jonatan fikk igjen David til å sverge av kjærlighet til ham, fordi han elsket ham som seg selv.

  • 79%

    1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.

    2Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.

    3Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte.

  • 79%

    16Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»

    18De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.

  • 79%

    40Jonatan ga våpnene til gutten som var med ham, og sa: 'Gå, ta disse til byen.'.

    41Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.

  • 78%

    1David flyktet fra Na'ot ved Rama og kom til Jonatan. Han spurte: 'Hva har jeg gjort? Hva er min overtredelse og synd overfor din far siden han prøver å ta mitt liv?'.

    2Jonatan svarte: 'På ingen måte, du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe enten stort eller smått uten å avsløre det for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'.

    3David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.

    4Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.

  • 75%

    4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'

    5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.

    6Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'

    7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.

  • 73%

    1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.

    2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'

  • 73%

    44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»

    45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen til Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå fra hans hode skal falle til jorden, for han handlet med Gud i dag.» Da reddet folket Jonatan, og han ble ikke drept.

  • 73%

    31Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli sikkert. Send nå og hent ham til meg, for han må dø.

    32Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.

    33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.

    34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne og spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var bedrøvet over David fordi hans far hadde vanæret ham.

    35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.

  • 28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.

  • 72%

    16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"

    17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 1David sa: "Er det enda noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for, av hensyn til Jonatan?"

  • 71%

    21Nå vet jeg at du vil bli konge og at kongedømmet over Israel vil stå fast i din hånd.

    22Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'

  • 7Kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edsavleggelsen i Herrens navn mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 18Gjør det nå! For Herren har talt til David og sagt: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistinerne og fra alle deres fiender.

  • 70%

    39«Så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

    40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, mens jeg og min sønn Jonatan skal være på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes godt for deg.»

  • 10David fortsatte: "Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; enten hans dag kommer at han dør, eller han drar i krig og omkommer.

  • 23Og det er en sak mellom meg og deg. Se, Herren er mellom meg og deg for evig tid.

  • 7Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Davids bror Sjimea, slo ham ned.

  • 11Hva skal jeg da gjøre når onde mennesker dreper en rettferdig mann i sitt eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?