1 Samuelsbok 20:17

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Jonatan fikk igjen David til å sverge av kjærlighet til ham, fordi han elsket ham som seg selv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:1 : 1 Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
  • 1 Sam 18:3 : 3 Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.
  • 2 Sam 1:26 : 26 Jeg sørger over deg, Jonatan, min bror; du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var vidunderlig, mer enn kvinners kjærlighet.
  • Ordsp 18:24 : 24 En person med mange venner kan komme til fall, men det finnes en venn som er nærmere enn en bror.
  • 5 Mos 13:6 : 6 Men den profeten eller drømmeren skal dø, for han har talt opprør mot Herren deres Gud, som førte dere ut av Egyptens land og utløste deg fra slavehuset, og prøvde å få deg til å slutte å følge den vei Herren din Gud befalte deg å gå. Slik skal du utrydde det onde fra deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.

    2Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.

    3Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte.

  • 81%

    8Vis da din tjener nåde, for du har inngått Herrens pakt med din tjener. Men er det skyld hos meg, så drep meg du selv. Hvorfor føre meg til din far?

    9Jonatan svarte: 'På ingen måte! Hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde onde planer mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?'.

    10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'.

    11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.

    12Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?

    13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.

    14Men hvis jeg fortsatt lever, vis meg Herrens godhet mens jeg lever, så jeg ikke dør.

    15Han skal aldri kutte ut sin godhet fra mitt hus, selv når Herren fjerner Davids fiender, hver eneste en fra jordens overflate.

    16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.'.

  • 78%

    1David flyktet fra Na'ot ved Rama og kom til Jonatan. Han spurte: 'Hva har jeg gjort? Hva er min overtredelse og synd overfor din far siden han prøver å ta mitt liv?'.

    2Jonatan svarte: 'På ingen måte, du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe enten stort eller smått uten å avsløre det for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'.

    3David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.

    4Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.

    5David sa til Jonatan: 'I morgen er det nymåne, og jeg bør sitte til bords med kongen. La meg gå bort og skjule meg på marken inntil den tredje kvelden'.

  • 77%

    41Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.

  • 75%

    16Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»

    18De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.

  • 75%

    1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.

    2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'

    3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'

    4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'

    5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.

    6Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'

    7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.

  • 74%

    25Hvordan er heltene falt midt i kampens hete! Jonatan ligger slagen på dine høyder.

    26Jeg sørger over deg, Jonatan, min bror; du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var vidunderlig, mer enn kvinners kjærlighet.

  • 17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 18Jonatan sa til ham: 'I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi setet ditt vil være tomt.

  • 71%

    32Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.

    33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.

    34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne og spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var bedrøvet over David fordi hans far hadde vanæret ham.

    35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.

  • 70%

    44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»

    45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen til Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå fra hans hode skal falle til jorden, for han handlet med Gud i dag.» Da reddet folket Jonatan, og han ble ikke drept.

  • 69%

    27Men dagen etter nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, sa Saul til sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'.

    28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.

  • 21David kom til Saul og tjente ham. Saul fikk ham svært kjær og gjorde ham til våpenbæreren sin.

  • 7Kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edsavleggelsen i Herrens navn mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 16Hele Israel og Juda elsket David, for det var han som gikk ut og kom inn for dem.

  • 39«Så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

  • 22Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'

  • 39Men gutten visste ingenting; kun Jonatan og David visste om saken.

  • 22Saul sendte sine tjenere for å tale i hemmelighet til David og si: "Kongen holder av deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn."

  • 28Saul så og skjønte at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.