1 Samuelsbok 20:23

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Og det er en sak mellom meg og deg. Se, Herren er mellom meg og deg for evig tid.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:14-15 : 14 Men hvis jeg fortsatt lever, vis meg Herrens godhet mens jeg lever, så jeg ikke dør. 15 Han skal aldri kutte ut sin godhet fra mitt hus, selv når Herren fjerner Davids fiender, hver eneste en fra jordens overflate.
  • 1 Sam 20:42 : 42 Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.
  • 1 Mos 31:50 : 50 Hvis du plager mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er hos oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."
  • 1 Mos 16:5 : 5 Sarai sa til Abram: «Måtte uretten jeg lider komme over deg! Jeg gav tjenestekvinnen min i din favn, og nå som hun ser at hun er gravid, ser hun ned på meg. Herren dømme mellom meg og deg!»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.

  • 22Du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.

    23Så nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus stå fast til evig tid og gjør som du har sagt.

    24La ditt navn bli stort til evig tid, slik at det skal sies: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Da skal din tjener Davids hus stå fast for deg.

  • 75%

    12Se, min far, se enda mer fliken av din kappe i min hånd. Da jeg skar fliken av din kappe, drepte jeg deg ikke. Erkjenn og se at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger min sjel for å ta den.

    13Måtte Herren dømme mellom meg og deg, og måtte Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.

  • 15Etter hvem har Israels konge dratt ut? Etter hvem jager du? Etter en død hund, etter en loppe.

  • 74%

    12Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?

    13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.

    14Men hvis jeg fortsatt lever, vis meg Herrens godhet mens jeg lever, så jeg ikke dør.

    15Han skal aldri kutte ut sin godhet fra mitt hus, selv når Herren fjerner Davids fiender, hver eneste en fra jordens overflate.

    16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.'.

  • 73%

    21Da skal jeg sende gutten og si: 'Gå, finn pilene.' Hvis jeg sier til gutten, 'Se, pilene er på denne siden av deg, ta dem,' kom da, for du har fred og det er ikke fare, så sant Herren lever.

    22Men hvis jeg sier til gutten, 'Se, pilene er bortenfor deg,' gå da bort, for Herren sender deg bort.

  • 73%

    49Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren våke mellom meg og deg når vi er skjult for hverandre.

    50Hvis du plager mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er hos oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."

  • 73%

    2Jonatan svarte: 'På ingen måte, du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe enten stort eller smått uten å avsløre det for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'.

    3David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.

    4Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.

  • 25Så, Herre Gud, oppfyll det ord du har talt om din tjener og hans hus for evig, og gjør som du har sagt.

  • 30Når Herren gir min herre all den nødvendige godhet og gjør deg til fyrste over Israel,

  • 28De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Så vi sa: La det mellom oss være en ed, si mellom oss og deg, så vi kan inngå en pakt med deg.

  • 72%

    7Hvis han sier: 'Det er godt,' vil tjenere ha det godt. Men hvis hans vrede vokser, vit da at han har onde hensikter.

    8Vis da din tjener nåde, for du har inngått Herrens pakt med din tjener. Men er det skyld hos meg, så drep meg du selv. Hvorfor føre meg til din far?

  • 27men som et vitnesbyrd mellom oss og dere og våre etterkommere etter oss, for at vi skal utføre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer, så deres barn ikke kan si til våre barn: Dere har ingen del med Herren.

  • 12Ved dette vet jeg at du har behag i meg, at min fiende ikke kan triumfere over meg.

  • 3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'

  • 71%

    24Du har holdt dine tjenere David, min far, det du lovet ham. Ja, med munnen talte du det, og med hånden har du oppfylt det, slik som det er i dag.

    25Og nå, Herre, Israels Gud, hold din tjener David, min far, det du lovet ham da du sa: "Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone for mitt ansikt, hvis bare dine etterkommere tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt som du har vandret."

  • 71%

    17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»

    18De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.

  • 21Nå vet jeg at du vil bli konge og at kongedømmet over Israel vil stå fast i din hånd.

  • 15Du har holdt det du lovet din tjener David, min far. Med din munn talte du, og med din hånd har du oppfylt det som denne dag.

  • 8Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har utryddet alle dine fiender for deg. Jeg vil gjøre ditt navn stort, som navnet til de store på jorden.

  • 23Bli hos meg; vær ikke redd. For den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Hos meg vil du finne beskyttelse."

  • 4Sånn at Herren vil oppfylle sitt løfte til meg, sagt med ordet: Hvis dine sønner holder fast ved sin vei og vandrer for mitt ansikt i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, da skal det aldri mangle en mann av dine etterkommere på Israels trone.

  • 2David svarte Akisj: 'Da skal du få se hva din tjener kan gjøre.' Og Akisj sa til David: 'Godt, jeg vil gjøre deg til min livvakt for alltid.'

  • 17Hun sa: 'Måtte min herre kongens ord bringe ro, for min herre kongen er som Guds engel til å høre både godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg!'

  • 44Kom, la oss inngå en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss."

  • 69%

    19Og som om dette skulle være lite i dine øyne, Herre Gud, har du også talt om din tjeners framtidige hus. Dette er menneskets lov, Herre Gud!

    20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.

  • 7Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og dine etterkommere etter deg i deres generasjoner, til en evig pakt, for å være Gud for deg og for dine etterkommere etter deg.

  • 21Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, der skal også din tjener være, enten til liv eller til død.'

  • 23Og jeg, måtte det være langt fra meg å synde mot Herren ved å holde opp med å be for dere; men jeg skal lære dere den gode og rettferdige vei.

  • 21Og dette er min pakt med dem, sier Herren: Min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn, eller fra dine barns munn, eller fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nå og til evig tid. ס

  • 23Så lov meg nå her ved Gud at du ikke vil bedra meg, mine etterkommere eller mine barn, men at du skal vise meg og det landet hvor du har bodd, den samme vennlighet som jeg har vist deg.

  • 16Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for evig foran deg. Din trone skal grunnfestes for evig.

  • 17Hvor du dør, der vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Herren må straffe meg, ja mer enn det, hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»

  • 18Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.

  • 17Likevel, Gud, har du også talt om din tjeners hus langt fram i tid, og du har sett meg som en betydelig mann, Herre Gud.