1 Samuelsbok 20:25

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Kongen satt på sin vanlige plass ved veggen, og Jonatan reiste seg, da satt Abner ved hans side, men Davids plass var tom.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:18 : 18 Jonatan sa til ham: 'I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi setet ditt vil være tomt.
  • Dom 16:20 : 20 Hun ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen og tenkte: 'Jeg vil komme meg unna som før og fri meg selv.' Men han ante ikke at Herren hadde forlatt ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 24Så skjulte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.

  • 80%

    26Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe, han er ikke ren, sikkert ikke ren.'.

    27Men dagen etter nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, sa Saul til sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'.

    28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.

  • 75%

    18Jonatan sa til ham: 'I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi setet ditt vil være tomt.

    19Den tredje dagen må du dra langt ned og komme til stedet hvor du gjemte deg sist, ved steinen Ezel.

  • 7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.

  • 13Deretter gikk David over til den andre siden og sto langt borte på toppen av fjellet. Det var stor avstand mellom dem.

  • 73%

    1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.

    2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'

    3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'

    4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'

  • 5David sa til Jonatan: 'I morgen er det nymåne, og jeg bør sitte til bords med kongen. La meg gå bort og skjule meg på marken inntil den tredje kvelden'.

  • 73%

    31Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli sikkert. Send nå og hent ham til meg, for han må dø.

    32Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.

    33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.

    34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne og spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var bedrøvet over David fordi hans far hadde vanæret ham.

    35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.

  • 5David reiste seg og gikk til stedet der Saul hadde slått leir. Han så stedet der Saul og Abner, Ners sønn, som var hærføreren hans, lå. Saul lå i teltleiren med folket leiret rundt ham.

  • 22Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: «Gjør opprop og se hvem som har forlatt oss.» De gjorde opprop, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.

  • 71%

    3Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved steinbukkfjellet.

    4På veien kom han til sauekrøtter der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og hans menn satt lengst inne i hulen.

  • 10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David bøyde seg unna Sauls angrep, og spydet traff veggen. David rømte og unnslapp den natten.

  • 8'Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at om du ikke går ut, vil ingen være hos deg i natt, og dette vil bli verre for deg enn alt det onde som har skjedd med deg fra din ungdom til nå.'

  • 3Saul slo leir på Hakila-fjellet overfor Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham ut i ørkenen.

  • 6Saul fikk vite at David og de mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt da i Gibea, under tamarisk-treet i Rama, med spydet i hånden, og alle hans tjenere sto rundt ham.

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David med sine menn gikk på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.

  • 10å overføre kongedømmet fra Sauls hus og sette opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.

  • 40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, mens jeg og min sønn Jonatan skal være på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes godt for deg.»

  • 17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 70%

    11Saul kastet spydet og sa: "Jeg skal kaste det på David og nagle ham til veggen." Men David undveg ham to ganger.

    12Saul fryktet David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

  • 22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 22Samuel tok Saul og hans tjener og førte dem til hallen, og de ga dem plass øverst blant de inviterte, som var rundt tretti mann.

  • 16Saul og hans sønn Jonathan og folket som var med dem, oppholdt seg i Geba i Benjamin, mens filistrene lå leiret i Mikmas.

  • 13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"

  • 17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."

  • 5David dro ut og hadde suksess i alt Saul sendte ham for å gjøre. Saul satte ham over krigsfolkene, og dette var godt likt av hele folket og Sauls tjenere.

  • 18De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.

  • 25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 25Hvordan er heltene falt midt i kampens hete! Jonatan ligger slagen på dine høyder.

  • 1David flyktet fra Na'ot ved Rama og kom til Jonatan. Han spurte: 'Hva har jeg gjort? Hva er min overtredelse og synd overfor din far siden han prøver å ta mitt liv?'.

  • 10Presten svarte: "Her er Goliats, filisterens, sverd, han som du beseiret i Ela-dalen. Det er pakket inn i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så gjør det, for det finnes ikke noe annet her." David sa: "Det finnes ikke maken til det, gi det til meg."

  • 15David visste at Saul hadde dratt ut for å lete etter ham for å ta livet av ham, og David befant seg i Zifs ørken i skogen.

  • 22Slik hendte det at på den dagen da slaget skulle stå, var det ingen sverd eller spyd å finne i hånden på hele folket som var med Saul og Jonathan. Bare Saul og hans sønn Jonathan hadde våpen.

  • 9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.

  • 30Kongen sa: "Still deg til side og vent her." Så stilte han seg til side og ventet.

  • 41Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

  • 1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.