1 Samuelsbok 20:27
Men dagen etter nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, sa Saul til sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'.
Men dagen etter nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, sa Saul til sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'.
Dagen etter, den andre dagen i måneden, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
Neste dag, den andre dagen av nymånen, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
Men dagen etter, den andre dagen av nymånen, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sønnen Jonatan: «Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
Men dagen etter, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'
Dagen etter, som var den andre dagen i måneden, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
Og det skjedde den neste dagen, som var den andre dagen i måneden, at Davids plass var tom; og Saul sa til Jonatan, sin sønn: Hvorfor kommer ikke Jesse sin sønn til måltid, verken i går eller i dag?
Dagen etter, den andre nymånedagen, da Davids plass også var tom, spurte Saul Jonathan, sin sønn: Hvorfor har ikke Isais sønn vært til bords verken i går eller i dag?
Men dagen etter, den andre dagen av måneden, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
Den neste dagen, den andre i måneden, var fortsatt Davids sete tomt. Da spurte Saul sin sønn Jonathan: «Hvorfor kommer ikke Issajs sønn til festmåltid, verken i går eller i dag?»
Men dagen etter, den andre dagen av måneden, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
Men på den andre dagen av nymånedagen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har Isais sønn ikke kommet til bordet, verken i går eller i dag?'
But on the second day of the month, David's place was still empty. So Saul asked Jonathan, 'Why hasn’t the son of Jesse come to the meal either yesterday or today?'
Men dagen etter nymånen, den andre dagen, var også Davids plass tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, hverken i går eller i dag?
Og det skede Dagen efter Nymaane, den anden (Dag i Maaneden), der David blev savnet paa sit Sted, da sagde Saul til Jonathan, sin Søn: Hvorfor kom Isai Søn ikke til Maaltid hverken igaar eller idag?
And it came to pass on the morrow, which was the second day of the month, that David's place was empty: and Saul said unto Jonathan his son, Wherefore cometh not the son of Jesse to meat, neither yesterday, nor to day?
Neste dag, den andre dagen av måneden, var Davids plass fremdeles tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: "Hvorfor kommer ikke Jesses sønn til måltidet, verken i går eller i dag?"
And it came to pass on the next day, which was the second day of the month, that David's place was empty: and Saul said to Jonathan his son, Why doesn't the son of Jesse come to the meal, neither yesterday nor today?
And it came to pass on the morrow, which was the second day of the month, that David's place was empty: and Saul said unto Jonathan his son, Wherefore cometh not the son of Jesse to meat, neither yesterday, nor to day?
Det skjedde dagen etter nymånen, den andre dagen, at Davids plass fortsatt var tom; og Saul sa til Jonatan, hans sønn: "Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til bordet, verken i går eller i dag?"
Men da det ble den andre dagen etter nymånen, var Davids plass fortsatt tom, og Saul spurte sin sønn Jonathan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, hverken i går eller i dag?»
Men neste dag etter nymånen, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
Men på den andre dagen av nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
On the seconde daye of the new Mone, whan Dauid was myssed in his place, Saul saide vnto Ionathas his sonne: Wherfore is not the sonne of Isai come to the table nether yesterdaye ner to daye?
But on the morowe which was the second day of the moneth, Dauids place was emptie againe: and Saul sayde vnto Ionathan his sonne, Wherefore commeth not the sonne of Ishai to meate, neither yesterday nor to day?
But on the morowe, whiche was the second day of the newe moone, Dauids place was emptie againe: And Saul sayde vnto Ionathan his sonne, Wherfore commeth not that sonne of Isai to meate, neither yesterday nor to day?
And it came to pass on the morrow, [which was] the second [day] of the month, that David's place was empty: and Saul said unto Jonathan his son, Wherefore cometh not the son of Jesse to meat, neither yesterday, nor to day?
It happened on the next day after the new moon, [which was] the second [day], that David's place was empty: and Saul said to Jonathan his son, Why doesn't the son of Jesse come to meat, neither yesterday, nor today?
And it cometh to pass on the second morrow of the new moon, that David's place is looked after, and Saul saith unto Jonathan his son, `Wherefore hath the son of Jesse not come in, either yesterday or to-day, unto the food?'
And it came to pass on the morrow after the new moon, `which was' the second `day', that David's place was empty: and Saul said unto Jonathan his son, Wherefore cometh not the son of Jesse to meat, neither yesterday, nor to-day?
And it came to pass on the morrow after the new moon, [which was] the second [day], that David's place was empty: and Saul said unto Jonathan his son, Wherefore cometh not the son of Jesse to meat, neither yesterday, nor to-day?
And on the day after the new moon, that is, the second day, there was still no one in David's seat: and Saul said to his son Jonathan, Why has the son of Jesse not come to the feast yesterday or today?
It happened on the next day after the new moon, the second day, that David's place was empty. Saul said to Jonathan his son, "Why doesn't the son of Jesse come to eat, neither yesterday, nor today?"
But the next morning, the second day of the new moon, David’s place was still vacant. So Saul said to his son Jonathan,“Why has Jesse’s son not come to the meal yesterday or today?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Så skjulte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
25Kongen satt på sin vanlige plass ved veggen, og Jonatan reiste seg, da satt Abner ved hans side, men Davids plass var tom.
26Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe, han er ikke ren, sikkert ikke ren.'.
5David sa til Jonatan: 'I morgen er det nymåne, og jeg bør sitte til bords med kongen. La meg gå bort og skjule meg på marken inntil den tredje kvelden'.
6Hvis din far savner meg, si da: 'David har bedt meg om lov til å skynde seg til Betlehem, hans by, fordi det er en årlig offerfest for hele familien der'.
28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.
29Han sa: 'La meg gå, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da gå og se brødrene mine.' Av denne grunn har han ikke kommet til kongens bord.
30Da flammer Sauls sinne opp mot Jonatan, og han sa: 'Du opprørs sønn, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skammen over din mors skam?'.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli sikkert. Send nå og hent ham til meg, for han må dø.
32Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.
33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.
34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne og spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var bedrøvet over David fordi hans far hadde vanæret ham.
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.
18Jonatan sa til ham: 'I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi setet ditt vil være tomt.
19Den tredje dagen må du dra langt ned og komme til stedet hvor du gjemte deg sist, ved steinen Ezel.
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.
1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.
9Jonatan svarte: 'På ingen måte! Hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde onde planer mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?'.
10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'.
11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.
12Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?
1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'
3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'
6Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'
7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Gjør opprop og se hvem som har forlatt oss.» De gjorde opprop, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
1David flyktet fra Na'ot ved Rama og kom til Jonatan. Han spurte: 'Hva har jeg gjort? Hva er min overtredelse og synd overfor din far siden han prøver å ta mitt liv?'.
2Jonatan svarte: 'På ingen måte, du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe enten stort eller smått uten å avsløre det for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'.
17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»
18De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.
22Slik hendte det at på den dagen da slaget skulle stå, var det ingen sverd eller spyd å finne i hånden på hele folket som var med Saul og Jonathan. Bare Saul og hans sønn Jonathan hadde våpen.
20Da falt Saul straks full lengde til jorden, fylt av frykt for Samuels ord. Det var ikke noen styrke i ham, for han hadde ikke spist noe brød hele dagen og natten.
1Etter Sauls død, da David hadde vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, oppholdt David seg i Siklag i to dager.
2På den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne sine revet og jord på hodet. Da han kom til David, kastet han seg til jorden og bøyde seg.
22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
10Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i huset, mens David spilte på harpe som han pleide. Saul hadde en spyd i hånden.
24Israels menn var i stor nød den dagen, for Saul hadde lagt folket under ed: «Forbannet er den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.» Så ingen smakte mat.
28En av folket sa: «Din far har lagt folket under en streng ed og sagt: 'Forbannet er den som spiser mat i dag.'» Så folket var utmattet.
4Da sa David til ham: "Hvordan gikk det? Fortell meg det!" Han svarte: "Folket flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde."
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."
8Dagen etter kom Filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og sønnene hans døde på Gilboa-fjellet.
10Presten svarte: "Her er Goliats, filisterens, sverd, han som du beseiret i Ela-dalen. Det er pakket inn i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så gjør det, for det finnes ikke noe annet her." David sa: "Det finnes ikke maken til det, gi det til meg."
11Samuel spurte: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og at du ikke kom til fastsatt tid, og at filistrene samlet seg ved Mikmas,
12Saul fryktet David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.