1 Samuelsbok 20:28
Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.
Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.
Jonatan svarte Saul: David ba meg inntrengende om lov til å gå til Betlehem.
Jonatan svarte Saul: «David ba meg innstendig om lov til å gå til Betlehem.
Jonatan svarte Saul: «David ba inntrengende om å få reise fra meg til Betlehem.»
Jonatan svarte: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, for det er en fest for hele familien der.'
Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»
Og Jonatan svarte Saul: David har bedt meg om å dra til Betlehem:
Jonathan svarte: David ba innstendig om å få dra til Betlehem.
Jonathan svarte Saul: David ba meg innstendig om tillatelse til å gå til Betlehem.
Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»
Jonathan svarte Saul: David ba meg innstendig om tillatelse til å gå til Betlehem.
Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'
Jonathan answered Saul, 'David earnestly asked me for permission to go to Bethlehem.'
Jonathan svarte Saul: David ba meg inntrengende om tillatelse til å gå til Betlehem.
Og Jonathan svarede Saul: David begjærede meget af mig, (at han maatte gaae) til Bethlehem.
And Jonathan answered Saul, David earnestly asked leave of me to go to Beth-lehem:
Jonatan svarte Saul: "David spurte om lov til å dra til Betlehem,"
And Jonathan answered Saul, David earnestly asked leave of me to go to Bethlehem:
And Jonathan answered Saul, David earnestly asked leave of me to go to Bethlehem:
Jonatan svarte Saul: "David ba om tillatelse til å dra til Betlehem."
Jonathan svarte Saul: «David ba meg om lov til å dra til Betlehem.
Jonatan svarte Saul: David ba meg om lov til å dra til Betlehem.
Jonatan svarte Saul: David ba meg om å få gå til Betlehem.
And Jonathan answered Saul, David earnestly asked leave of me to go to Beth-lehem:
Ionathas answered Saul: He prayed me that he mighte go vnto Bethleem,
And Ionathan answered vnto Saul, Dauid required of me, that he might goe to Beth-lehem.
And Ionathan aunswered vnto Saul: Dauid asked licence of me to go to Bethlehem.
And Jonathan answered Saul, David earnestly asked [leave] of me [to go] to Bethlehem:
Jonathan answered Saul, David earnestly asked leave of me to go to Bethlehem:
And Jonathan answereth Saul, `David hath been earnestly asked of me unto Beth-Lehem,
And Jonathan answered Saul, David earnestly asked leave of me to go to Beth-lehem:
And Jonathan answered Saul, David earnestly asked leave of me to go to Beth-lehem:
And answering Saul, Jonathan said, He made a request to me that he might go to Beth-lehem,
Jonathan answered Saul, "David earnestly asked leave of me to go to Bethlehem.
Jonathan replied to Saul,“David urgently requested that he be allowed to go to Bethlehem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Han sa: 'La meg gå, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da gå og se brødrene mine.' Av denne grunn har han ikke kommet til kongens bord.
1David flyktet fra Na'ot ved Rama og kom til Jonatan. Han spurte: 'Hva har jeg gjort? Hva er min overtredelse og synd overfor din far siden han prøver å ta mitt liv?'.
2Jonatan svarte: 'På ingen måte, du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe enten stort eller smått uten å avsløre det for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'.
3David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.
4Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.
5David sa til Jonatan: 'I morgen er det nymåne, og jeg bør sitte til bords med kongen. La meg gå bort og skjule meg på marken inntil den tredje kvelden'.
6Hvis din far savner meg, si da: 'David har bedt meg om lov til å skynde seg til Betlehem, hans by, fordi det er en årlig offerfest for hele familien der'.
32Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.
33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.
34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne og spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var bedrøvet over David fordi hans far hadde vanæret ham.
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.
27Men dagen etter nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, sa Saul til sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'.
8Vis da din tjener nåde, for du har inngått Herrens pakt med din tjener. Men er det skyld hos meg, så drep meg du selv. Hvorfor føre meg til din far?
9Jonatan svarte: 'På ingen måte! Hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde onde planer mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?'.
10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'.
11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.
12Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?
13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.
1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'
3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'
16Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»
18De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.
40Jonatan ga våpnene til gutten som var med ham, og sa: 'Gå, ta disse til byen.'.
41Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.
1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.
17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
58Saul spurte ham: Hvem er din far, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
15David dro ofte fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
4Da sa David til ham: "Hvordan gikk det? Fortell meg det!" Han svarte: "Folket flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde."
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»
6Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'
7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Gjør opprop og se hvem som har forlatt oss.» De gjorde opprop, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, mens jeg og min sønn Jonatan skal være på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes godt for deg.»
16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.'.
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
25Kongen satt på sin vanlige plass ved veggen, og Jonatan reiste seg, da satt Abner ved hans side, men Davids plass var tom.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."
18Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilket onde er i min hånd?
2Da spurte David Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte David: «Dra, slå filisterne og berg Ke'ila.»
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
19Den tredje dagen må du dra langt ned og komme til stedet hvor du gjemte deg sist, ved steinen Ezel.
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.