1 Samuelsbok 20:39

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Men gutten visste ingenting; kun Jonatan og David visste om saken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    40Jonatan ga våpnene til gutten som var med ham, og sa: 'Gå, ta disse til byen.'.

    41Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.

  • 81%

    32Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.

    33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.

    34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne og spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var bedrøvet over David fordi hans far hadde vanæret ham.

    35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.

    36Han sa til gutten: 'Løp og finn pilene som jeg skyter.' Mens gutten løp, skjøt han pilen over ham.

    37Gutten nådde stedet der pilen hadde falt, og Jonatan ropte etter ham: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'.

    38Jonatan ropte til gutten: 'Skynd deg raskt, ikke stå stille.' Gutten samlet pilene og kom til sin herre.

  • 1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.

  • 76%

    9Jonatan svarte: 'På ingen måte! Hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde onde planer mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?'.

    10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'.

    11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.

    12Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?

    13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.

  • 74%

    4Da sa David til ham: "Hvordan gikk det? Fortell meg det!" Han svarte: "Folket flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde."

    5Da sa David til den unge mannen som fortalte dette: "Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?"

  • 73%

    1David flyktet fra Na'ot ved Rama og kom til Jonatan. Han spurte: 'Hva har jeg gjort? Hva er min overtredelse og synd overfor din far siden han prøver å ta mitt liv?'.

    2Jonatan svarte: 'På ingen måte, du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe enten stort eller smått uten å avsløre det for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'.

    3David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.

    4Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.

  • 3Ahia, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinhas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo, bar efoden. Men folket visste ikke at Jonatan hadde gått bort.

  • 73%

    1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.

    2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'

    3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'

    4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'

  • 73%

    17Jonatan og Ahima’as stod ved En-Rogel. En tjenestepike gikk for å gi dem beskjed, og de skulle gå og fortelle til kong David, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen.

    18Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. De skyndte seg og kom til et hus i Bahurim, der det var en brønn på gårdsplassen, og de gikk ned i den.

  • 39«Så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

  • 73%

    17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»

    18De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.

  • 27Jonatan hadde imidlertid ikke hørt at hans far hadde satt folket under eden. Han rakte ut enden av staven han hadde i hånden og dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen, og øynene hans kviknet opp.

  • 6Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje Herren vil vise oss velvilje, for det er ingen hindring for Herren å gi seier enten ved mange eller ved få.»

  • 22Slik hendte det at på den dagen da slaget skulle stå, var det ingen sverd eller spyd å finne i hånden på hele folket som var med Saul og Jonathan. Bare Saul og hans sønn Jonathan hadde våpen.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: «Gjør opprop og se hvem som har forlatt oss.» De gjorde opprop, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.

  • 71%

    12Mennene fra forposten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Da sa Jonatan til sin våpenbærer: «Følg etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»

    13Jonatan klatret opp på hender og føtter, mens våpenbæreren fulgte etter. Fiendene falt foran Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.

  • 7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.

  • 17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 8Jonatan sa: «Se, vi skal vise oss for disse mennene.

  • 4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte.

  • 19Den tredje dagen må du dra langt ned og komme til stedet hvor du gjemte deg sist, ved steinen Ezel.

  • 70%

    55Da Saul så David gå ut mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: Hvem er denne unge mannen, Abner? Og Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.

    56Kongen sa: Spør hvem denne unge mannen er.

  • 1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.

  • 70%

    27Men dagen etter nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, sa Saul til sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'.

    28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.

  • 43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg har i hånden. Her er jeg, klar til å dø.»

  • 22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.