1 Samuelsbok 20:4
Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.
Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.
Da sa Jonatan til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.
Da sa Jonatan til David: «Hva ønsker du? Jeg skal gjøre det for deg.»
Jonatan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'
Jonathan sa til David: «Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre det for deg.»
Da sa Jonathan til David: Hva din sjel begjærer, det vil jeg gjøre for deg.
Jonathan sa til David: Hva du enn sier, vil jeg gjøre for deg.
Jonatan sa til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.
Da sa Jonathan til David: «Hva enn din sjel begjærer, det skal jeg gjøre for deg.»
Jonatan sa til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.
Jonatan sa til David: 'Det du ønsker, skal jeg gjøre for deg.'
Jonathan said to David, "Whatever you say, I will do for you."
Jonathan sa til David: Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?
Og Jonathan sagde til David: Hvad dit Hjerte siger, vil jeg og gjøre dig.
Then said Jonathan unto David, Whatsoever thy soul desireth, I will even do it for thee.
Da sa Jonatan til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."
Then Jonathan said to David, Whatever your soul desires, I will do it for you.
Then said Jonathan unto David, Whatsoever thy soul desireth, I will even do it for thee.
Jonatan sa til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."
Jonathan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
Jonatan sa til David: Hva du enn måtte ønske, vil jeg gjøre for deg.
Jonatan sa til David: Hva du ønsker, vil jeg gjøre for deg.
Ionathas sayde vnto Dauid: I wil do for the what so euer thy hert desyreth.
Then said Ionathan vnto Dauid, Whatsoeuer thy soule requireth, that I wil do vnto thee.
Then sayde Ionathan vnto Dauid: Whatsoeuer thy soule desireth, that I will do vnto thee.
Then said Jonathan unto David, Whatsoever thy soul desireth, I will even do [it] for thee.
Then said Jonathan to David, Whatever your soul desires, I will even do it for you.
And Jonathan saith to David, `What doth thy soul say? -- and I do it for thee.'
Then said Jonathan unto David, Whatsoever thy soul desireth, I will even do it for thee.
Then said Jonathan unto David, Whatsoever thy soul desireth, I will even do it for thee.
Then Jonathan said to David, Whatever your desire is, I will do it for you.
Then Jonathan said to David, "Whatever your soul desires, I will even do it for you."
Jonathan replied to David,“Tell me what I can do for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Vis da din tjener nåde, for du har inngått Herrens pakt med din tjener. Men er det skyld hos meg, så drep meg du selv. Hvorfor føre meg til din far?
9Jonatan svarte: 'På ingen måte! Hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde onde planer mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?'.
10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'.
11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.
12Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?
13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.
14Men hvis jeg fortsatt lever, vis meg Herrens godhet mens jeg lever, så jeg ikke dør.
15Han skal aldri kutte ut sin godhet fra mitt hus, selv når Herren fjerner Davids fiender, hver eneste en fra jordens overflate.
16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.'.
17Jonatan fikk igjen David til å sverge av kjærlighet til ham, fordi han elsket ham som seg selv.
1David flyktet fra Na'ot ved Rama og kom til Jonatan. Han spurte: 'Hva har jeg gjort? Hva er min overtredelse og synd overfor din far siden han prøver å ta mitt liv?'.
2Jonatan svarte: 'På ingen måte, du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe enten stort eller smått uten å avsløre det for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'.
3David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.
3Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte.
39Men gutten visste ingenting; kun Jonatan og David visste om saken.
40Jonatan ga våpnene til gutten som var med ham, og sa: 'Gå, ta disse til byen.'.
41Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.
28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.
29Han sa: 'La meg gå, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da gå og se brødrene mine.' Av denne grunn har han ikke kommet til kongens bord.
1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'
3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'
5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.
6Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'
7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.
6Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje Herren vil vise oss velvilje, for det er ingen hindring for Herren å gi seier enten ved mange eller ved få.»
7Hans våpenbærer svarte: «Gjør det du har i sinne, jeg er med deg med hele mitt hjerte.»
8Jonatan sa: «Se, vi skal vise oss for disse mennene.
1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg har i hånden. Her er jeg, klar til å dø.»
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»
45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen til Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå fra hans hode skal falle til jorden, for han handlet med Gud i dag.» Da reddet folket Jonatan, og han ble ikke drept.
32Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.
33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.
40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, mens jeg og min sønn Jonatan skal være på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes godt for deg.»
17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»
18De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.
5David sa til Jonatan: 'I morgen er det nymåne, og jeg bør sitte til bords med kongen. La meg gå bort og skjule meg på marken inntil den tredje kvelden'.
6Hvis din far savner meg, si da: 'David har bedt meg om lov til å skynde seg til Betlehem, hans by, fordi det er en årlig offerfest for hele familien der'.
20Nå, konge, dra ned når du ønsker, og vi skal overgi ham til deg.»
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.
26Jeg sørger over deg, Jonatan, min bror; du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var vidunderlig, mer enn kvinners kjærlighet.
1David sa: "Er det enda noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for, av hensyn til Jonatan?"
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.
7David sa til ham: "Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet på grunn av din far Jonatan. Jeg vil gi deg tilbake alle Sauls marker, din far, og du skal alltid spise ved mitt bord."
4Måtte han huske alle dine offergaver og ta imot dine brennoffer med velbehag. Sela.
38'Din tjener ønsker å vende tilbake til byen der mine fedre og mødre er begravet. Men her er din tjener Kimham, la ham krysse over med min herre kongen og gjør med ham det som behager deg.'