Presten svarte: "Her er Goliats, filisterens, sverd, han som du beseiret i Ela-dalen. Det er pakket inn i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så gjør det, for det finnes ikke noe annet her." David sa: "Det finnes ikke maken til det, gi det til meg."
Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.
Presten sa: «Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, er her bak efoden, dekket med et klede. Hvis du vil ha det, kan du ta det, for det finnes ikke annet våpen her.» David sa: «Det er ikke noe som det. Gi det til meg.»
David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
Og David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akish, kongen av Gath.
David reiste seg og flyktet den samme dagen fra Saul og kom til Akis, kongen i Gat.
David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Achish, kongen av Gat.
David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
Presten sa: "Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Eladalen, det er her, innsvøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er ikke noe annet her." David svarte: "Det finnes ikke noe som det, gi det til meg."
The priest replied, 'The sword of Goliath the Philistine, whom you killed in the Valley of Elah, is here; it is wrapped in a cloth behind the ephod. If you want it, take it. There is no other here.' David said, 'There is none like it; give it to me.'
Presten sa: ‘Sverdet til Goliat, filisteren, som du felte i Eikens dal, se, det er innhyllet i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det, for det finnes ikke noe annet her.’ David sa: ‘Det finnes ikke maken til det, gi det til meg.’
Og David gjorde sig rede og flyede paa den samme Dag fra Sauls Ansigt, og kom til Achis, Kongen i Gath.
And David arose, and fled that day for fear of Saul, and went to Achish the king of Gath.
David gjorde seg klar og flyktet den dagen av frykt for Saul og gikk til Akisj, kongen av Gat.
And David arose and fled that day for fear of Saul, and went to Achish the king of Gath.
And David arose, and fled that day for fear of Saul, and went to Achish the king of Gath.
David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akisj, kongen av Gat.
David reiste seg og flyktet den dagen for Saul, og kom til Akis, kongen av Gat.
Og David stod opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akisj, kongen av Gat.
Så reiste David seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
And Dauid gat him vp, and fled from Saul, and came to Achis ye kynge of Gath.
And Dauid arose and fled the same day from the presence of Saul, and went to Achish the King of Gath.
And Dauid arose, & fled the same day from the presence of Saul, and went to Achis the king of Gath.
¶ And David arose, and fled that day for fear of Saul, and went to Achish the king of Gath.
David arose, and fled that day for fear of Saul, and went to Achish the king of Gath.
And David riseth and fleeth on that day from the face of Saul, and cometh in unto Achish king of Gath;
And David arose, and fled that day for fear of Saul, and went to Achish the king of Gath.
And David arose, and fled that day for fear of Saul, and went to Achish the king of Gath.
Then David got up and went in flight that day for fear of Saul, and went to Achish, the king of Gath.
David arose, and fled that day for fear of Saul, and went to Achish the king of Gath.
So on that day David arose and fled from Saul. He went to King Achish of Gath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11David sto opp og flyktet den dagen fra Saul og kom til Akisj, kongen av Gat.
12Akisjs tjenere sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de danset og sang: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'"
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
2David reiste seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
11Saul kastet spydet og sa: "Jeg skal kaste det på David og nagle ham til veggen." Men David undveg ham to ganger.
12Saul fryktet David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David bøyde seg unna Sauls angrep, og spydet traff veggen. David rømte og unnslapp den natten.
11Da Saul og hele Israel hørte hva filisteren sa, ble de forferdet og var meget redde.
23Mens han snakket med dem, kom kjempen, filisteren Goliat fra Gat, foran linjene fra filisterne og sa det samme som før, og David hørte det.
24Alle Israels menn, når de så mannen, flyktet for ham, for de var meget redde.
1På den tiden samlet filisterne sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: 'Du må vite at du og folkene dine skal dra ut i hæren sammen med meg.'
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David med sine menn gikk på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.
13Da dro David og hans menn, omkring seks hundre i tallet, ut fra Ke'ila og vandret omkring hvor de kunne. Og Saul ble fortalt at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, så han oppga å dra dit.
14David oppholdt seg i ørkenen på festningsstedene og bodde i fjellene i Zifs ørken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i Sauls hånd.
15David visste at Saul hadde dratt ut for å lete etter ham for å ta livet av ham, og David befant seg i Zifs ørken i skogen.
18David flyktet og kom seg unna. Han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel for å bo i Nayot.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!
33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå og kjempe mot denne filisteren, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.
7Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.'
8David holdt sine menn tilbake med disse ordene og tillot dem ikke å angripe Saul. Saul reiste seg opp fra hulen og gikk sin vei.
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
10David sa: «Herre, Israels Gud, jeg har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila og ødelegge byen på grunn av meg.
48Da filisteren gjorde seg klar til å angripe og nærmet seg, løp David raskt fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
15Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
1Han sto opp og dro, mens Jonatan kom til byen.
8Da filisterne hørte at David var blitt salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Men David fikk høre om det og dro ut mot dem.
3Saul slo leir på Hakila-fjellet overfor Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
30Førerne blandt filisternes hær dro ut i krig, og hver gang de gjorde det, hadde David mer hell enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å ta dem til Gat, for han tenkte: 'De kan fortelle om oss og si: “Slik har David handlet.”' Slik gjorde David hele den tiden han bodde i filistrenes land.
12Akisj stolte på David og sa: 'Han har gjort seg fullstendig forhatt blant sitt eget folk i Israel, og han vil være min slave for alltid.'
22Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'
3Men Davids menn sa til ham: «Her i Juda er vi redde, hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærstyrker.»
3Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved steinbukkfjellet.
8Igjen brøt krigen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, så de flyktet for ham.
51David løp og stilte seg over filisteren, grep sverdet hans, trakk det ut av sliren og drepte ham ved å hugge av hodet hans. Da så filisterne at deres mester var død, sprang de sin vei.
20Men en sønn av Ahimelek, sønn av Ahitub, slapp unna. Hans navn var Abjatar, og han flyktet til David.
17Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David, men David fikk høre om det og gikk ned til festningen.
20David reiste seg tidlig om morgenen, overlot sauene til ein gjeter, tok med seg det han hadde fått, og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren gikk ut i stridsrop til kamp.
1David dro fra der og rømte til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte det, kom de ned til ham der.
37David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg!
8Den dagen var der en av Sauls tjenere der, innelåst for Herrens skyld. Hans navn var Doeg, en edomitt, den fremste av Sauls gjetere.
9David sa til Ahimelek: "Har du ikke her et spyd eller et sverd? For jeg tok verken sverdet mitt eller andre våpen med meg, for kongens oppdrag var så hastig."
3David spurte ham: "Hvor kommer du fra?" Han svarte: "Jeg har flyktet fra Israels leir."
9David ble redd for Herren den dagen og sa: «Hvordan kan Herrens ark komme til meg?»
1Filisterne gikk til krig mot Israel, og israelittene flyktet fra Filisterne, og mange falt døde på Gilboa-fjellet.
3Da sa lederne blant filisterne: 'Hva gjør disse hebreerne her?' Akisj svarte dem: 'Dette er jo David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, eller til og med mange år. Jeg har ikke funnet noe galt hos ham fra den dagen han kom til meg og til i dag.'
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.
2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'