1 Samuelsbok 21:12
Akisjs tjenere sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de danset og sang: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'"
Akisjs tjenere sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de danset og sang: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'"
David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang i dansen: «Saul slo sine tusen, og David sine ti tusen»?
Men Akisjs tjenere sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke for hans skyld de synger i dansen og sier: 'Saul har slått sine tusen, men David sine titusen?'»
Og David la disse ordene på hjertet, og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David la disse ordene på hjertet og var redd for Akish, kongen av Gath.
David tok disse ordene til hjertet og fryktet veldig for Akis, kongen i Gats ansikt.
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
David bar disse ordene med seg i sitt hjerte og var svært redd for Achish, Gats konge.
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
Tjenerne til Akisj sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om når de danser: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener'?"
The servants of Achish said to him, 'Isn’t this David, the king of the land? Isn’t he the one they sing about in their dances, saying, "Saul has slain his thousands, and David his tens of thousands"?'
Tjenerne til Akisj sa til ham: ‘Er ikke dette David, landet konge? Er det ikke for ham de synger i dansene, og sier: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?’
Og David lagde disse Ord paa sit Hjerte og frygtede saare for Achis, Kongen af Gaths, Ansigt.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David tok disse ordene til seg og ble veldig redd for Akisj, kongen av Gat.
And David took these words to heart and was very afraid of Achish the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David bevarte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akis, kongen av Gat.
Og David tok til seg disse ordene og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David tok disse ordene til hjerte og fryktet Akisj, kongen av Gat.
And Dauid toke these wordes to hert, and was sore afrayed of Achis the kynge of Gath,
And Dauid considered these wordes, and wsa sore afraide of Achish the King of Gath.
And Dauid put those wordes into his heart, & was sore afrayde of Achis the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David laid up these words in his heart, and was very afraid of Achish the king of Gath.
And David layeth these words in his heart, and is exceedingly afraid of the face of Achish king of Gath,
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
And David took these words to heart, fearing Achish, the king of Gath.
David laid up these words in his heart, and was very afraid of Achish the king of Gath.
David thought about what they said and was very afraid of King Achish of Gath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Presten svarte: "Her er Goliats, filisterens, sverd, han som du beseiret i Ela-dalen. Det er pakket inn i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så gjør det, for det finnes ikke noe annet her." David sa: "Det finnes ikke maken til det, gi det til meg."
11David sto opp og flyktet den dagen fra Saul og kom til Akisj, kongen av Gat.
13David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
14Han endret sin oppførsel under dem og lot som han var gal blant dem. Han skrapte på dørene til porten og lot spyttet renne ned i skjegget.
9David slo landet og etterlot ikke noen levende, verken mann eller kvinne. Han tok bort både sauer, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake for å komme til Akisj.
10Akisj spurte: 'Hvor har dere plyndret i dag?' David svarte: 'På sørsiden av Juda, sørsiden av jerahme'elitene, og sørsiden av kenerne.'
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å ta dem til Gat, for han tenkte: 'De kan fortelle om oss og si: “Slik har David handlet.”' Slik gjorde David hele den tiden han bodde i filistrenes land.
12Akisj stolte på David og sa: 'Han har gjort seg fullstendig forhatt blant sitt eget folk i Israel, og han vil være min slave for alltid.'
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
2David reiste seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver mann med sin husstand, og David med sine to koner, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, Nabal fra Karmels enke.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
5David sa til Akisj: 'Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et sted i en av byene på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bli boende i kongens by sammen med deg?'
11Da Saul og hele Israel hørte hva filisteren sa, ble de forferdet og var meget redde.
15Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
12David ble grepet av frykt for Gud den dagen og sa: «Hvordan kan jeg bringe Guds ark til meg?»
1På den tiden samlet filisterne sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: 'Du må vite at du og folkene dine skal dra ut i hæren sammen med meg.'
2David svarte Akisj: 'Da skal du få se hva din tjener kan gjøre.' Og Akisj sa til David: 'Godt, jeg vil gjøre deg til min livvakt for alltid.'
11Saul kastet spydet og sa: "Jeg skal kaste det på David og nagle ham til veggen." Men David undveg ham to ganger.
12Saul fryktet David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
9David ble redd for Herren den dagen og sa: «Hvordan kan Herrens ark komme til meg?»
2Herrene blant filisterne gikk fram med sine hundreder og tusener, mens David og hans menn kom sist sammen med Akisj.
3Da sa lederne blant filisterne: 'Hva gjør disse hebreerne her?' Akisj svarte dem: 'Dette er jo David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, eller til og med mange år. Jeg har ikke funnet noe galt hos ham fra den dagen han kom til meg og til i dag.'
4Men lederne blant filisterne ble sinte på ham og sa: 'Send denne mannen tilbake til det stedet du har gitt ham, så han ikke blir med oss i krigen. Han kunne bli en motstander for oss under kampene. Hvordan kan han ellers få forsoning hos sin herre, om ikke med hodene til våre menn?'
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
23Mens han snakket med dem, kom kjempen, filisteren Goliat fra Gat, foran linjene fra filisterne og sa det samme som før, og David hørte det.
24Alle Israels menn, når de så mannen, flyktet for ham, for de var meget redde.
3Men Davids menn sa til ham: «Her i Juda er vi redde, hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærstyrker.»
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!
29Saul fryktet David enda mer og ble Davids fiende for alltid.
30Førerne blandt filisternes hær dro ut i krig, og hver gang de gjorde det, hadde David mer hell enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
8Da sa David til Akisj: 'Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg og til i dag, så jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens, fiender?'
9Akisj svarte David: 'Jeg vet at du har vært god i mine øyne som en Guds engel, men lederne blant filisterne har sagt at du ikke skal gå opp med oss i krigen.'
5Da Saul så filisternes leir, ble han redd og hans hjerte skalv av frykt.
1Han sto opp og dro, mens Jonatan kom til byen.
17Davids navn ble kjent i alle landene, og Herren la frykt for ham over alle nasjonene.
10David sa: «Herre, Israels Gud, jeg har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila og ødelegge byen på grunn av meg.
14David sa til ham: "Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?"
6Akisj kalte da David til seg og sa: 'Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og det har vært godt i mine øyne at du har vært med meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg og til nå. Men du er ikke god i ledernes øyne.'
22Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'
2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'
15På nytt brøt det ut krig mellom filisterne og Israel. David dro ned med sine tjenere til å kjempe mot filisterne, og David ble sliten.
17Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David, men David fikk høre om det og gikk ned til festningen.
1Senere slo David filisterne og underla dem seg. Han tok Gatt og dens tilhørende områder fra filisterne.
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
8Disse var etterkommere av Rafa fra Gat, og de falt for David og hans tjenere.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."
3Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved steinbukkfjellet.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.