1 Samuelsbok 21:8
Den dagen var der en av Sauls tjenere der, innelåst for Herrens skyld. Hans navn var Doeg, en edomitt, den fremste av Sauls gjetere.
Den dagen var der en av Sauls tjenere der, innelåst for Herrens skyld. Hans navn var Doeg, en edomitt, den fremste av Sauls gjetere.
David sa til Ahimelek: Har du ikke her for hånden et spyd eller et sverd? For jeg tok verken med meg sverdet mitt eller noen av våpnene mine, fordi kongens oppdrag hastet.
Den dagen var det der en mann blant Sauls tjenere, holdt tilbake for Herrens åsyn. Han het Doeg, edomitten, og var sjef for Sauls gjetere.
Den dagen var det der en mann av Sauls tjenere som var holdt tilbake for Herrens ansikt. Han het Doeg, edomitten, og var øverst for Sauls gjetere.
Den dagen var det en av Sauls tjenere til stede foran Herren. Hans navn var Doeg, en edomitt, leder av Sauls hyrder.
Og David sa til Ahimelek: Har du her et spyd eller et sverd? For jeg har verken brakt mitt sverd eller mine våpen med meg, fordi kongens ærend krevde hastverk.
David sa til Ahimelech: «Har du ikke et spyd eller et sverd? Jeg har ikke med meg mitt sverd eller våpnene mine, fordi kongens sak krevde hast.»
David spurte Akimelek: Har du ikke et spyd eller sverd her? For jeg tok verken med meg sverdet eller våpnene mine, for kongens befaling var hastverk.
David sa til Ahimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her? For jeg tok verken med meg sverd eller våpen, siden kongens sak hastet.
David spurte så Ahimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd for hånden? For jeg har verken tatt med meg sverdet eller våpnene mine, siden kongens oppdrag krevde hastverk.»
David sa til Ahimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her? For jeg tok verken med meg sverd eller våpen, siden kongens sak hastet.
Samme dag var en av Sauls tjenere der, avholdt fra å dra bort fra Herrens nærhet; hans navn var Doeg, en edomitt, den mektigste av Sauls gjetere.
Now one of Saul’s servants was there that day, detained before the Lord; he was Doeg the Edomite, Saul’s chief shepherd.
En av Sauls tjenere var der den dagen, holdt tilbake for Herren, og hans navn var Doeg, edomitten, overhyrden til Saul.
Og David sagde til Achimelech: Er og ikke her under din Haand et Spyd eller Sværd? thi jeg tog end ikke mit Sværd og mine Vaaben med mig, eftersom Kongens Ord var hastigt.
And David said unto Ahimelech, And is there not here under thine hand spear or sword? for I have neither brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste.
David sa til Ahimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her? For jeg har ikke tatt med meg mitt sverd eller annet, fordi kongens oppdrag hastet.
And David said to Ahimelech, Is there not here on hand a spear or sword? For I have not brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste.
And David said unto Ahimelech, And is there not here under thine hand spear or sword? for I have neither brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste.
David sa til Ahimelek: Har du her en spyd eller et sverd? For jeg har verken tatt med meg mitt sverd eller mine våpen, siden kongens oppdrag krevde hast.
David sa til Ahimelek: «Har du ikke her et spyd eller et sverd, for jeg tok verken sverd eller våpen med meg, for kongens oppdrag var hastende.»
Og David sa til Akimelek: Har du ikke noen spyd eller sverd jeg kan få? For jeg har verken brakt mitt sverd eller mine våpen med meg, fordi kongens befaling krevde hast.
David spurte Ahimelek: Har du ikke et sverd eller et spyd her? For jeg kom uten mitt sverd og andre våpen, fordi kongens sak krevde hastverk.
And Dauid sayde vnto Ahimelech: Is there not a speare or a swerde here vnder thine hande? I haue not taken my swerde and weapens with me: for the kynges matter requyred haist.
And Dauid said vnto Ahimelech, Is there not here vnder thine hand a speare or a sworde? for I haue neither brought my sworde nor mine harnesse with me, because the Kings businesse required haste.
And Dauid sayd vnto Ahimelech: Is not here vnder thyne hand either speare or sworde? for I haue neither brought my sword nor my harnesse with me, because the kinges busines required haste.
And David said unto Ahimelech, And is there not here under thine hand spear or sword? for I have neither brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste.
David said to Ahimelech, Isn't there here under your hand spear or sword? for I have neither brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste.
And David saith to Ahimelech, `And is there not here under thy hand spear or sword? for neither my sword nor my vessels have I taken in my hand, for the matter of the king was urgent.'
And David said unto Ahimelech, And is there not here under thy hand spear or sword? for I have neither brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste.
And David said unto Ahimelech, And is there not here under thy hand spear or sword? for I have neither brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste.
And David said to Ahimelech, Have you no sword or spear with you here? for I have come without my sword and other arms, because the king's business had to be done quickly.
David said to Ahimelech, "Isn't there here under your hand spear or sword? For I have neither brought my sword nor my weapons with me, because the king's business required haste."
David said to Ahimelech,“Is there no sword or spear here at your disposal? I don’t have my own sword or equipment in hand due to the urgency of the king’s instructions.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9David sa til Ahimelek: "Har du ikke her et spyd eller et sverd? For jeg tok verken sverdet mitt eller andre våpen med meg, for kongens oppdrag var så hastig."
10Presten svarte: "Her er Goliats, filisterens, sverd, han som du beseiret i Ela-dalen. Det er pakket inn i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så gjør det, for det finnes ikke noe annet her." David sa: "Det finnes ikke maken til det, gi det til meg."
1Han sto opp og dro, mens Jonatan kom til byen.
2David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble forskrekket da han gikk David i møte og spurte ham: "Hvorfor er du alene, uten noen med deg?"
3David svarte Ahimelek, presten: "Kongen har gitt meg et oppdrag og sa til meg: 'La ingen få vite om saken jeg sender deg med og hva jeg har befalt deg.' Jeg har avtalt et møtested for tjenerne mine.
22David svarte: "Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
39David spente sverdet utenpå klærne og prøvde å gå, men han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med alt dette, for jeg har ikke prøvd det. Så tok David det av seg.
40Han tok staven sin i hånden, valgte seg fem glatte steiner fra bekken, puttet dem i gjeterens veske og kastevåpenet sitt. Så gikk han mot filisteren.
41Filisteren nærmet seg David, fulgt av mannen som bar skjoldet hans.
8For dere har alle gjort oppstand mot meg. Ingen av dere fortalte meg at min sønn hadde inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere viste medfølelse for meg og fortalte meg at min sønn har vekket opp min tjener mot meg for å sette opp et bakhold som i dag."
9Da svarte Doeg, edomitten, som sto blant Sauls tjenere: "Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
10Han spurte Herren for ham, ga ham forsyninger, og Goliats sverd, filisterens sverd, ga han til ham."
11Kongen sendte bud for å hente Ahimelek, sønn av Ahitub, presten, og hele hans fars hus, prestene i Nob. De kom alle til kongen.
50Så vant David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, men David hadde ingen sverd i hånden.
7David sa til presten Abiatar, sønnen til Akimelek: "Bring hit efoden til meg." Abiatar brakte da efoden til David.
8Da sa David til Akisj: 'Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg og til i dag, så jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens, fiender?'
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
14Ahimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David? Han er kongens svigersønn, han er din høyre hand, og hederlig i ditt hus.
15Er det i dag jeg begynte å spørre Gud for ham? Nei, langt derifra! La ikke kongen legge noe til byrde for sin tjener eller for hele min fars hus! For din tjener visste ingenting om dette, verken liten eller stor."
13David sa til mennene sine: «Spenn sverdene på dere!» Og de spente sverdene på seg. David spente også sitt sverd, og omtrent fire hundre mann fulgte David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab sint på David og sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Til hvem lot du de fåreflokkene være i ørkenen? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap, for å se på kampen er du kommet!
29David svarte: Hva har jeg gjort nå? Bare et spørsmål!
22Slik hendte det at på den dagen da slaget skulle stå, var det ingen sverd eller spyd å finne i hånden på hele folket som var med Saul og Jonathan. Bare Saul og hans sønn Jonathan hadde våpen.
6Da sa David til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab: "Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?" Abisjai svarte: "Jeg vil gå ned med deg."
11Måtte Herren holde meg fra å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og flaska med vann, så går vi."
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
10David sa til Saul: 'Hvorfor hører du på de menneskene som sier: «Se, David søker å skade deg.»?
11I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
18Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilket onde er i min hånd?
8Abisjai sa til David: "Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet én gang, jeg trenger ikke gjøre det to ganger."
45David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og lansen, men jeg kommer mot deg i navnet til Herrens Hærskare, Israels Gud, som du har hånet!
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.
10David sa: «Herre, Israels Gud, jeg har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila og ødelegge byen på grunn av meg.
14David sa til ham: "Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?"
15David sa til ham: "Vil du lede meg ned til denne ransflokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg til denne ransflokken."
9David slo landet og etterlot ikke noen levende, verken mann eller kvinne. Han tok bort både sauer, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake for å komme til Akisj.
17Kongen sa til sine voktere som sto omkring: "Gå frem og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han var på flukt, men fortalte meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å angripe Herrens prester.
2Da spurte David Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte David: «Dra, slå filisterne og berg Ke'ila.»
3Men Davids menn sa til ham: «Her i Juda er vi redde, hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærstyrker.»
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
37David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg!
54David tok hodet til filisteren og brakte det til Jerusalem, men han la våpnene hans i sitt telt.
10Presten ga hundremennenes offiserer kong Davids spyd og skjold som fantes i Herrens hus.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!
10Så gikk jeg til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre."
20David reiste seg tidlig om morgenen, overlot sauene til ein gjeter, tok med seg det han hadde fått, og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren gikk ut i stridsrop til kamp.
23David svarte: "Dere skal ikke gjøre dette, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt oss den flokken som kom over oss, i vår hånd.
9Jojada, presten, ga høvdingene for hundre de spydene, skjoldene og beskyttelsene som hadde tilhørt Kong David, som var i Guds hus.
19Det fantes ikke en smed i hele Israels land, for filistrene hadde sagt: «Hebreerne må ikke lage seg sverd eller spyd.»
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.