Kongen sa til sine voktere som sto omkring: "Gå frem og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han var på flukt, men fortalte meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å angripe Herrens prester.
Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.
Kongen sa til livvaktene som stod omkring ham: «Gå rundt og drep HERRENS prester! For også de holder med David; de visste at han var på flukt, og de fortalte meg det ikke.» Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå HERRENS prester.
Kongen sa til vaktmennene som sto omkring ham: Snu dere og drep Herrens prester! Også de har sluttet seg til David; de visste at han var på flukt, og de røpet det ikke for meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå Herrens prester.
Kongen sa til livvaktene som stod rundt ham: 'Vend dere mot Herrens prester og drep dem! For de visste at han flyktet, men de fortalte det ikke til meg.' Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å skade Herrens prester.
Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.
Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: 'Drep Herrens prester; for de har også hjulpet David, og de visste når han rømte, men ikke fortalte meg.' Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå ned Herrens prester.
Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: "Vendt dere mot Herrens prester og slå dem i hjel, for deres hånd er også med David. De visste at han flyktet, men varslet meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herrens prester.
Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
Kongen sa til sine vakter: «Drep Herrens prester, for deres hånd støtter David, og fordi de visste da han flyktet, men ikke varslet meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hendene sine på Herrens prester.
Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: 'Gå frem og slå Herrens prester i hjel, for de er også med David. De visste at han flyktet, men de røpet det ikke for meg.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut sin hånd til å slå Herrens prester.
Then the king ordered the guards standing by him, 'Turn and kill the priests of the Lord, because they are allies of David. They knew he was fleeing but didn’t inform me.' But the king's servants were unwilling to raise their hands to strike the priests of the Lord.
Kongen sa til vaktene som stod rundt ham: 'Gå fram og drep Herrens prester, for også de er på Davids side! De visste at han flyktet, men fortalte det ikke til meg.' Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
Og Kongen sagde til Drabanterne, som stode hos ham: Vender eder omkring og slaaer Herrens Præster ihjel, thi deres Haand er ogsaa med David, og der de vidste, at han flyede, da aabenbarede de det ikke for mine Øren; men Kongens Tjenere vilde ikke udrække deres Haand at falde an paa Herrens Præster.
And the king said unto the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also is with David, and because they knew when he fled, and did not shew it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of the LORD.
Og kongen sa til væpnede mennene som stod om ham: "Vend dere om og drep Herrens prester, for deres hånd er med David, de visste da han flyktet og sa det ikke til meg." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herren prester.
And the king said to the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also is with David, and because they knew when he fled, and did not show it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to attack the priests of the LORD.
And the king said unto the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also is with David, and because they knew when he fled, and did not shew it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of the LORD.
Kongen sa til vakten som stod omkring ham: «Vend dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han hadde rømt, uten å fortelle det til meg.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
Kongen sa til tjenerne som sto rundt ham: «Vend dere mot prestene og drep dem, for de er med David. De visste at han flyktet, men de avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
Kongen sa til vaktene som sto omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester, for deres hånd er også med David, og fordi de visste at han flyktet og ikke fortalte meg det. Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester for å drepe dem.
Kongen sa til sine vakter som sto omkring ham: Drep Herrens prester, for de holder med David. De visste om hans flukt, men fortalte meg ikke. Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
And the king said unto the guard that stood about him, Turn, and slay the priests of Jehovah; because their hand also is with David, and because they knew that he fled, and did not disclose it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of Jehovah.
And the king said unto the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also is with David, and because they knew when he fled, and did not shew it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of the LORD.
And the kynge sayde to his fote men that stode by him: Turne you, and slaye the prestes of the LORDE, for their hande is with Dauid also. Not withstondinge the kynges seruauntes wolde not not laye their handes vpon ye prestes of the LORDE, to slaye them.
And the King sayde vnto the sergeantes that stoode about him, Turne, & slay the Priestes of the Lorde, because their hand also is with Dauid, and because they knewe when he fled, and shewed it not vnto mee. But the seruantes of the King would not moue their hands to fall vpon the Priests of the Lord.
And the king sayde vnto the footemen that stoode about him: Turne, and slay the priestes of the Lorde: both because their hand is with Dauid, and because they knewe when Dauid fled, and shewed it not to me. But the seruauntes of the king would not moue their hades to fal vpon the priestes of the Lorde.
And the king said unto the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also [is] with David, and because they knew when he fled, and did not shew it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of the LORD.
The king said to the guard who stood about him, Turn, and kill the priests of Yahweh; because their hand also is with David, and because they knew that he fled, and didn't disclose it to me. But the servants of the king wouldn't put forth their hand to fall on the priests of Yahweh.
And the king saith to runners, those standing by him, `Turn round, and put to death the priests of Jehovah, because their hand also `is' with David, and because they have known that he is fleeing, and have not uncovered mine ear;' and the servants of the king have not been willing to put forth their hand to come against the priests of Jehovah.
And the king said unto the guard that stood about him, Turn, and slay the priests of Jehovah; because their hand also is with David, and because they knew that he fled, and did not disclose it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of Jehovah.
And the king said unto the guard that stood about him, Turn, and slay the priests of Jehovah; because their hand also is with David, and because they knew that he fled, and did not disclose it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of Jehovah.
Then the king said to the runners who were waiting near him, Put the priests of the Lord to death; because they are on David's side, and having knowledge of his flight, did not give me word of it. But the king's servants would not put out their hands to make an attack on the Lord's priests.
The king said to the guard who stood about him, "Turn, and kill the priests of Yahweh; because their hand also is with David, and because they knew that he fled, and didn't disclose it to me." But the servants of the king wouldn't put forth their hand to fall on the priests of Yahweh.
Then the king said to the messengers who were stationed beside him,“Turn and kill the priests of the LORD, for they too have sided with David! They knew he was fleeing, but they did not inform me.” But the king’s servants refused to harm the priests of the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
14Ahimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David? Han er kongens svigersønn, han er din høyre hand, og hederlig i ditt hus.
15Er det i dag jeg begynte å spørre Gud for ham? Nei, langt derifra! La ikke kongen legge noe til byrde for sin tjener eller for hele min fars hus! For din tjener visste ingenting om dette, verken liten eller stor."
16Kongen sa: "Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
18Kongen sa til Doeg: "Gå frem du og slå prestene!" Da gikk Doeg, edomitten, frem og slo prestene, og den dagen drepte han åttifem menn som bar linkjortelen.
19Han slo Nob, prestebyen, med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og spedbarn, kveg, esler og sauer.
20Men en sønn av Ahimelek, sønn av Ahitub, slapp unna. Hans navn var Abjatar, og han flyktet til David.
21Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
22David sa til Abjatar: "Jeg visste den dagen da Doeg, edomitten, var der, at han sikkert ville fortelle Saul det. Jeg er skyldig i alle livene i din fars hus.
11Kongen sendte bud for å hente Ahimelek, sønn av Ahitub, presten, og hele hans fars hus, prestene i Nob. De kom alle til kongen.
14David sa til ham: "Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?"
15David kalte så til en av sine menn og sa: "Gå frem og slå ham ned!" Og han slo ham ned, så han døde.
16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"
8For dere har alle gjort oppstand mot meg. Ingen av dere fortalte meg at min sønn hadde inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere viste medfølelse for meg og fortalte meg at min sønn har vekket opp min tjener mot meg for å sette opp et bakhold som i dag."
9Da svarte Doeg, edomitten, som sto blant Sauls tjenere: "Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
7Levittene skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånden. Enhver som prøver å komme inn i huset skal drepes. Følg kongen i alt han gjør, både når han går ut og når han kommer inn.
26Til Abjatar presten sa kongen: «Gå til Anatot, til dine egne marker. Du har fortjent døden, men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du bar Herrens, Guds ark, for min far David, og fordi du delte alle hans lidelser.»
1Han sto opp og dro, mens Jonatan kom til byen.
2David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble forskrekket da han gikk David i møte og spurte ham: "Hvorfor er du alene, uten noen med deg?"
6Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret fliken av Sauls kappe.
15Kongens tjenere sa til ham: 'Hva enn vår herre kongen bestemmer, se, vi er dine tjenere.'
1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
9Men David sa til Abisjai: "Ikke ødelegg ham! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uskyldig?"
10David fortsatte: "Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; enten hans dag kommer at han dør, eller han drar i krig og omkommer.
8Dere skal omringe kongen på alle sider, hver med våpen i hånden. Den som nærmer seg rekkene, skal drepes. Vær med kongen både når han går ut og når han kommer inn.
14Han søkte ikke Herren, derfor drepte Herren ham og overlot kongedømmet til David, Isais sønn.
19La nå min herre, kongen, lytte til sin tjener. Om det er Herren som har oppildnet deg mot meg, da la ham motta et offer. Men om det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har drevet meg bort fra å ha andel i Herrens arv og sagt: Gå bort, tjen andre guder.
15De la hendene på henne, og da hun kom til inngangen til hesteporten ved kongens hus, ble hun drept der.
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
10David sa til Saul: 'Hvorfor hører du på de menneskene som sier: «Se, David søker å skade deg.»?
11I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
7Så presten ga ham hellig brød, for der var ikke annet brød enn skuebrødet, som var blitt tatt bort for å legge fram friskt brød på Herrens foran på den dagen det ble tatt bort.
8Den dagen var der en av Sauls tjenere der, innelåst for Herrens skyld. Hans navn var Doeg, en edomitt, den fremste av Sauls gjetere.
22Abisjai, sønn av Seruja, svarte og sa: 'Skal ikke Shimei dø for dette, da han har forbannet Herrens salvede?'
7Der ble Israels hær slått av Davids tjenere, og nederlaget var stort den dagen, tjue tusen mann ble drept.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'
16Du har ikke gjort godt. Så sant Herren lever, er dere verdige til å dø fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter, hvor er kongens spyd og vannflaska som var ved hans hode?"
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
4På veien kom han til sauekrøtter der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og hans menn satt lengst inne i hulen.
16De grep henne, førte henne inn gjennom inngangen til hestene ved kongens hus, og der ble hun drept.
9David ble klar over at Saul planla å gjøre ondt mot ham. Han sa til Ebjatar, presten: «Bring hit efoden.»
10David sa: «Herre, Israels Gud, jeg har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila og ødelegge byen på grunn av meg.
35Er ikke Sadok og Abjatar, prestene, med deg der? Alt du hører fra kongens hus, kan du fortelle til prestene Sadok og Abjatar.
5Da kongeriket var styrket under hans styre, drepte han de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
10Presten ga hundremennenes offiserer kong Davids spyd og skjold som fantes i Herrens hus.
7David sa til presten Abiatar, sønnen til Akimelek: "Bring hit efoden til meg." Abiatar brakte da efoden til David.
27Kongen sa også til Sadok, presten: 'Ser du? Vend tilbake til byen i fred, og ta dine to sønner med deg, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, sønn av Abjatar.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte folketellingen? Jeg er den som har syndet og handlet ondt; men disse får, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk for å slå dem.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.