1 Samuelsbok 22:2
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i hjertet samlet seg rundt ham. Han ble deres leder, og det var omkring fire hundre mann med ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i hjertet samlet seg rundt ham. Han ble deres leder, og det var omkring fire hundre mann med ham.
Og hver den som var i nød, hver den som hadde gjeld, og hver den som var misfornøyd, samlet seg om ham; og han ble anfører over dem. Det var omkring fire hundre menn hos ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble leder for dem, og det var omkring fire hundre mann hos ham.
Alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble anfører for dem; omkring fire hundre mann var sammen med ham.
Alle som var i nød, hadde gjeld, eller var bitre i sjelen, samlet seg til ham. Han ble deres leder, og det var omtrent fire hundre menn som fulgte ham.
Alle som var i nød, i gjeld eller ulykkelige samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre mann med ham.
Og alle som var i nød, de som var i gjeld, og de som var misfornøyde, samlet seg til ham; og han ble kaptein over dem. Det var omtrent fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, kom til ham. Han ble deres leder, og det var om lag fire hundre menn med ham.
Og alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Rundt fire hundre menn fulgte ham.
Og alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som var tynget av gjeld, og alle som var bitre i sjelen samlet seg om ham, og han ble deres leder. Omkring fire hundre mann var med ham.
All those who were in distress, in debt, or bitter in spirit gathered to him, and he became their leader. About four hundred men were with him.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sinnet samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Og hver Mand, som var i Trang, og hver Mand, som havde (nogen) Aagerkarl, (der trængte ham,) og hver Mand, som var beskeligen bedrøvet i Sjælen, samlede sig til ham, og han var Høvedsmand over dem; og der vare ved fire hundrede Mænd hos ham.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyd, samlet seg omkring ham. Han ble deres leder, og det var omkring fire hundre menn med ham.
And everyone that was in distress, and everyone that was in debt, and everyone that was discontented, gathered to him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble leder for dem. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sjelen, samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Og alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var misfornøyd, samlet seg hos ham; og han ble deres fører, og det var omtrent fire hundre mann med ham.
Alle som hadde problemer, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sjelen, samlet seg hos ham, og han ble leder for dem. Omtrent fire hundre mann sluttet seg til ham.
And there gathered vnto him all men that were in trouble and det, and sory of hert, and he became their heade, so that there were with him vpon a foure hundreth men.
And there gathered vnto him all men that were in trouble and all men that were in dette, and all those that were vexed in minde, and he was their prince, and there were with him about foure hundreth men.
And there gathered vnto him all men that were in combraunce, and in det, and troubled in their mindes, & he became a captayne ouer them: And there were with him vpon a foure hundred men.
And every one [that was] in distress, and every one that [was] in debt, and every one [that was] discontented, gathered themselves unto him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
Everyone who was in distress, and everyone who was in debt, and everyone who was discontented, gathered themselves to him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
and gather themselves unto him do every man in distress, and every man who hath an exactor, and every man bitter in soul, and he is over them for head, and there are with him about four hundred men.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
And everyone who was in trouble, and everyone who was in debt, and everyone who was bitter in soul, came together to him, and he became captain over them: about four hundred men were joined to him.
Everyone who was in distress, and everyone who was in debt, and everyone who was discontented, gathered themselves to him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
All those who were in trouble or owed someone money or were discontented gathered around him, and he became their leader. He had about four hundred men with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1David dro fra der og rømte til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte det, kom de ned til ham der.
12Davids unge menn snudde da og vendte tilbake. Da de kom tilbake, fortalte de David alt som var blitt sagt.
13David sa til mennene sine: «Spenn sverdene på dere!» Og de spente sverdene på seg. David spente også sitt sverd, og omtrent fire hundre mann fulgte David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utslitt til å følge ham og som var blitt etterlatt ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham. David gikk frem til folket og hilste på dem.
22Men alle de onde og verdiløse menn blant dem som hadde vært med David, sa: "Siden de ikke gikk med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget, bortsett fra hver manns kone og barn, og la dem dra sin vei."
13Da dro David og hans menn, omkring seks hundre i tallet, ut fra Ke'ila og vandret omkring hvor de kunne. Og Saul ble fortalt at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, så han oppga å dra dit.
16Disse krysset Jordan i den første måneden, da den flommet over alle breddene sine, og de jaget bort alle som bodde i dalene mot øst og vest.
17Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.
18David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, til tross for at det ikke er urett hos meg, vil Gud våre fedre se det og dømme."
19Da kom Ånden over Amasai, lederen for de trettisekstte, og han sa: "Vi er dine, David; vi er med deg, sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred med dem som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Så tok David imot dem og satte dem som høvdinger i hären.
20Fra Manasse falt noen til David da han kom med filistrene mot Saul for å kjempe. Men de hjalp ikke filistrene, for herskerne over filistrene rådførte seg og sendte ham bort, fordi de sa: "Det vil koste våre hoder om han faller tilbake til sin herre Saul."
21Da han dro til Siklag, hoppet Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu, og Ziltai, høvdinger over tusen i Manasse, til ham.
22Disse hjalp David mot røverflokken, for de var alle mektige krigere, og de ble høvdinger i hæren.
23Hver dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det var en stor hær, som en Guds hær.
1Og dette er de som kom til David i Siklag mens han ennå måtte flykte fra Saul, sønn av Kish. De var blant de mektige, som hjalp ham i kampen.
15Tre av de tretti lederne gikk ned til David ved Adullam-hulen mens filisternes leir lå i Refa’im-dalen.
2David reiste seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
1David mønstret de menn som var med ham, og satte ledere over dem – tusenmannsførere og hundremannsførere.
2David sendte ut hæren, en tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under kommando av Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: "Jeg skal også gå ut med dere."
13Tretten av de tretti lederne kom ned til høstaferden til David i Adullams hule mens en Filisterflokk lå i leir i Refaim-dalen.
1David rådførte seg med lederne for tusen og hundre mann, med alle høvdingene.
2Da Saul vendte tilbake fra jakten på filisterne, ble det fortalt ham: 'Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.'
3Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved steinbukkfjellet.
9David dro av sted med de seks hundre mennene som var med ham. Da de kom til Besorbekken, ble de som var for slitne, igjen der.
10David fortsatte forfølgelsen med fire hundre menn, mens to hundre menn, som var for utslitt til å krysse Besorbekken, ble igjen.
2Folkets høvdinger, alle stammer i Israel, stilte seg til Guds menighets tjeneste, 400 000 menn til fots som kunne bruke sverd.
20Saul og alt folket som var med ham, ble samlet. Da de kom til kampen, se, var alle fiender i ferd med å slå hverandre med sverdet, en stor forvirring.
21De hebreerne som tidligere hadde vært med filistrene og gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonatan.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David med sine menn gikk på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.
2Herrene blant filisterne gikk fram med sine hundreder og tusener, mens David og hans menn kom sist sammen med Akisj.
6David var meget fortvilet, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.
2Så trakk alle Israels menn seg fra David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt fast ved sin konge, fra Jordan til Jerusalem.
17David slo dem fra skumringen og helt til kvelden neste dag, og ingen av dem slapp unna, bortsett fra fire hundre unge menn som satte seg på kameler og flyktet.
5Joab ga David tallet på folketellelsen: Det var én million og hundre tusen mann i Israel som kunne trekke sverd, og i Juda var det fire hundre og sytti tusen mann som kunne trekke sverd.
1På den tiden samlet filisterne sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: 'Du må vite at du og folkene dine skal dra ut i hæren sammen med meg.'
2Da satte Saul seg i bevegelse og dro til Sifs ørken med tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David i Sifs ørken.
1David samlet alle lederne i Israel, lederne av stammene, lederne for avdelingene som tjente kongen, lederne for tusen og hundre, og lederne for all eiendom og buskap som tilhørte kongen og hans sønner, sammen med hoffmennene, de modige krigerne og alle tapre menn i Jerusalem.
1David samlet igjen alle de utvalgte mennene i Israel, tretti tusen i alt.
38Og fra den andre siden av Jordan, fra rubenittene, gadittene, og halvparten av Manasses stamme, kom hundre og tjue tusen med alle slags krigsutstyr.
4Han førte dem til Moabs konge, og de bodde hos ham så lenge David var i fjellfestningen.
17Shimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned med Juda-folket for å møte kong David.
3David tok også med seg mennene som fulgte ham, hver med sin familie, og de bosatte seg i Hebrons byer.
32Hans slektninger, dyktige menn, 2700 overhoder av deres fedre, ble satt av kong David til å ha oppsyn med rubenittene, gadittene, og den halve Manasses stamme, i alle anliggender vedrørende Gud og kongen.
8Saul mobiliserte hele hæren for å dra mot Ke'ila for å beleire David og hans menn.
15David sa til ham: "Vil du lede meg ned til denne ransflokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg til denne ransflokken."
22Disse fire var etterkommere av Rafa i Gat og falt for Davids hånd og hans tjeneres hender.
8Igjen brøt krigen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, så de flyktet for ham.
3Men Davids menn sa til ham: «Her i Juda er vi redde, hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærstyrker.»
18Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene og peletittene, og seks hundre menn fra Gat som hadde fulgt ham, gikk forbi på den siden av kongen.
17Israel uten Benjamin talte opp 400 000 menn som kunne bruke sverd; alle disse var krigere.