1 Samuelsbok 23:16
Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Da dro Jonatan, Sauls sønn, av sted og gikk til David i skogen, og han ga ham nytt mot i Gud.
Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen; han styrket ham i Gud.
Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen og styrket ham i tilliten til Gud.
Sauls sønn Jonatan sto opp og dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Og Jonatan, sønn av Saul, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.
Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Jonathan, Sauls sønn, sto opp og dro til David i skogen og styrket ham i Gud.
Jonathan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.
Jonathan, Sauls sønn, sto opp og dro til David i skogen og styrket ham i Gud.
Jonatan, Sauls sønn, drog til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Then Jonathan, Saul's son, went to David in the woods and strengthened his hand in God.
Jonathan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Da gjorde Jonathan, Sauls Søn, sig rede og gik hen i Skoven til David; og han styrkede hans Haand i Gud.
And Jonathan Saul's son arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.
And Jonathan, Saul's son, arose, and went to David in the forest, and strengthened his hand in God.
And Jonathan Saul's son arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.
Jonatan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.
Og Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Sauls sønn Jonatan dro til David i Horesh og styrket hans hånd i Gud.
Then Ionathas the sonne of Saul gat him vp, and wete vnto Dauid in to the wod, and strengthed his hande in God,
And Ionathan Sauls sonne arose and went to Dauid into the wood, and comforted him in God,
And Ionathan Sauls sonne arose and went to Dauid into the wood, and comforted his hande in God,
And Jonathan Saul's son arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
Jonathan, Saul's son, arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
And Jonathan son of Saul riseth, and goeth unto David to the forest, and strengtheneth his hand in God,
And Jonathan, Saul's son, arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
And Jonathan, Saul's son, arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
And Saul's son Jonathan went to David in Horesh, and made his hands strong in God;
Jonathan, Saul's son, arose, and went to David into the woods, and strengthened his hand in God.
Then Jonathan son of Saul left and went to David at Horesh. He encouraged him through God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»
18De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.
19Men Zifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: «David skjuler seg hos oss i festningene i skogen, på åsen Hakhila rett sør for Jesjimon.»
14David oppholdt seg i ørkenen på festningsstedene og bodde i fjellene i Zifs ørken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i Sauls hånd.
15David visste at Saul hadde dratt ut for å lete etter ham for å ta livet av ham, og David befant seg i Zifs ørken i skogen.
6Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'
7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.
1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'
3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.
11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.
12Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?
13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.
1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.
3Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.
22Slik hendte det at på den dagen da slaget skulle stå, var det ingen sverd eller spyd å finne i hånden på hele folket som var med Saul og Jonathan. Bare Saul og hans sønn Jonathan hadde våpen.
41Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.
21De hebreerne som tidligere hadde vært med filistrene og gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonatan.
25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
12Mennene fra forposten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Da sa Jonatan til sin våpenbærer: «Følg etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, mens våpenbæreren fulgte etter. Fiendene falt foran Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
7Vær nå sterke og modige menn, for deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over dem.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
37David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg!
22Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'
1Striden varte lenge mellom Davids hus og Sauls hus. Men David ble stadig sterkere, mens Sauls hus ble stadig svakere.
28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.
17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Gjør opprop og se hvem som har forlatt oss.» De gjorde opprop, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
25Da Saul og hans menn dro av sted for å lete, fikk David høre det. Da drog han ned til klippen og ble værende i Maons ørken. Da hørte Saul det og forfulgte David i Maons ørken.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David med sine menn gikk på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.
16Saul og hans sønn Jonathan og folket som var med dem, oppholdt seg i Geba i Benjamin, mens filistrene lå leiret i Mikmas.
6Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje Herren vil vise oss velvilje, for det er ingen hindring for Herren å gi seier enten ved mange eller ved få.»
40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, mens jeg og min sønn Jonatan skal være på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes godt for deg.»
27Jonatan hadde imidlertid ikke hørt at hans far hadde satt folket under eden. Han rakte ut enden av staven han hadde i hånden og dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen, og øynene hans kviknet opp.
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»
6Saul fikk vite at David og de mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt da i Gibea, under tamarisk-treet i Rama, med spydet i hånden, og alle hans tjenere sto rundt ham.
22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
21David kom til Saul og tjente ham. Saul fikk ham svært kjær og gjorde ham til våpenbæreren sin.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!
11Vil borgerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned, slik som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener.» Herren svarte: «Han vil komme ned.»
32Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.
3David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.
3Saul slo leir på Hakila-fjellet overfor Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
7Saul fikk høre at David var i Ke'ila, og han sa: «Gud har utlevert ham til meg, for han har stengt seg inne i en by med porter og bommer.»