1 Samuelsbok 23:18
De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.
De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.
De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
Så sluttet de begge en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.
Så inngikk de to en pakt for Herrens åsyn. David ble i skogen, og Jonatan dro hjem igjen.
De to inngikk da en pakt for Herrens ansikt. Og David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem.
Og de to inngikk en avtale foran Herren; og David ble i skogen, og Jonatan dro til sitt hus.
Så inngikk de en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem igjen.
De to inngikk en pakt for Herrens åsyn, og David ble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hus.
De to inngikk en pakt for Herren; David forble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hjem.
De to inngikk en pakt for Herrens åsyn, og David ble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hus.
De to inngikk en pakt for Herrens ansikt, og David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.
The two of them made a covenant before the LORD. Then David remained in the woods, and Jonathan returned to his house.
De to sluttet en pakt framfor Herren. David ble i skogen, og Jonathan dro hjem.
Saa gjorde de begge en Pagt for Herrens Ansigt, og David blev i Skoven, men Jonathan gik til sit Huus.
And they two made a covenant before the LORD: and David abode in the wood, and Jonathan went to his house.
De to gjorde en avtale foran Herren, og David ble værende i skogen, mens Jonatan gikk hjem.
And they two made a covenant before the LORD; and David abode in the forest, and Jonathan went to his house.
And they two made a covenant before the LORD: and David abode in the wood, and Jonathan went to his house.
De to inngikk en pakt for Herrens åsyn. Og David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.
De inngikk en pakt før Herren, og David ble i skogen mens Jonatan dro hjem.
De to inngikk en pakt for Herrens åsyn; så ble David værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
Og de to gjorde en avtale foran Herren. David ble i Horesh, mens Jonatan dro hjem igjen.
And they made a couenaunt both together before the LORDE. And Dauid remayned in the wodd. As for Ionathas, he wente home agayne.
So they twaine made a couenant before ye Lorde: and Dauid did remaine in the wood: but Ionathan went to his house.
And they made a bond both of them together before the Lorde: And Dauid taried still in the wood, and Ionathan went to his house.
And they two made a covenant before the LORD: and David abode in the wood, and Jonathan went to his house.
They two made a covenant before Yahweh: and David abode in the wood, and Jonathan went to his house.
And they make a covenant both of them before Jehovah; and David abideth in the forest, and Jonathan hath gone to his house.
And they two made a covenant before Jehovah: and David abode in the wood, and Jonathan went to his house.
And they two made a covenant before Jehovah: and David abode in the wood, and Jonathan went to his house.
And the two of them made an agreement before the Lord: and David went on living in Horesh, and Jonathan went back to his house.
They both made a covenant before Yahweh: and David stayed in the woods, and Jonathan went to his house.
When the two of them had made a covenant before the LORD, David stayed on at Horesh, but Jonathan went to his house.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Men gutten visste ingenting; kun Jonatan og David visste om saken.
40Jonatan ga våpnene til gutten som var med ham, og sa: 'Gå, ta disse til byen.'.
41Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.
1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.
3Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte.
8Vis da din tjener nåde, for du har inngått Herrens pakt med din tjener. Men er det skyld hos meg, så drep meg du selv. Hvorfor føre meg til din far?
9Jonatan svarte: 'På ingen måte! Hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde onde planer mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?'.
10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'.
11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.
12Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?
13Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.
15David visste at Saul hadde dratt ut for å lete etter ham for å ta livet av ham, og David befant seg i Zifs ørken i skogen.
16Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»
16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.'.
17Jonatan fikk igjen David til å sverge av kjærlighet til ham, fordi han elsket ham som seg selv.
1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
2Så advarte Jonatan David og sa: 'Min far Saul ønsker å drepe deg. Vær forsiktig i morgen tidlig, gjem deg et sted hvor du kan være skjult.'
3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'
6Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'
7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.
22Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'
27Men dagen etter nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, sa Saul til sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'.
28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.
32Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.
33Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.
34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne og spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var bedrøvet over David fordi hans far hadde vanæret ham.
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.
1David flyktet fra Na'ot ved Rama og kom til Jonatan. Han spurte: 'Hva har jeg gjort? Hva er min overtredelse og synd overfor din far siden han prøver å ta mitt liv?'.
2Jonatan svarte: 'På ingen måte, du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe enten stort eller smått uten å avsløre det for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'.
3David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.
4Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.
5David sa til Jonatan: 'I morgen er det nymåne, og jeg bør sitte til bords med kongen. La meg gå bort og skjule meg på marken inntil den tredje kvelden'.
17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.
16Saul og hans sønn Jonathan og folket som var med dem, oppholdt seg i Geba i Benjamin, mens filistrene lå leiret i Mikmas.
21De hebreerne som tidligere hadde vært med filistrene og gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonatan.
8Jonatan sa: «Se, vi skal vise oss for disse mennene.
19Men Zifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: «David skjuler seg hos oss i festningene i skogen, på åsen Hakhila rett sør for Jesjimon.»
19Den tredje dagen må du dra langt ned og komme til stedet hvor du gjemte deg sist, ved steinen Ezel.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, mens våpenbæreren fulgte etter. Fiendene falt foran Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
3Hele forsamlingen inngikk en pakt i Guds hus med kongen. Jojada sa til dem: Se, kongens sønn skal bli konge, slik som Herren har sagt om Davids etterkommere.
17Jonatan og Ahima’as stod ved En-Rogel. En tjenestepike gikk for å gi dem beskjed, og de skulle gå og fortelle til kong David, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen.
11Da begge viste seg for filistrenes forpost, sa filistrene: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene hvor de har gjemt seg.»
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»
22Slik hendte det at på den dagen da slaget skulle stå, var det ingen sverd eller spyd å finne i hånden på hele folket som var med Saul og Jonathan. Bare Saul og hans sønn Jonathan hadde våpen.