1 Samuelsbok 24:17
Da David hadde fullført å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er dette din stemme, min sønn David?' Da brast Saul i gråt.
Da David hadde fullført å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er dette din stemme, min sønn David?' Da brast Saul i gråt.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din røst, min sønn David? Og Saul hevet sin røst og gråt.
Da David hadde sluttet å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er det din stemme, min sønn David?' Og Saul begynte å gråte høyt.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.
Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.»
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
When David finished speaking these words to Saul, Saul asked, 'Is that your voice, my son David?' And Saul wept aloud.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.
Og det skede, der David havde endt at tale disse Ord til Saul, da sagde Saul: Er dette din Røst, min Søn David? og Saul opløftede sin Røst og græd.
And he said to David, Thou art more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
And he said to David, You are more righteous than I: for you have rewarded me good, whereas I have rewarded you evil.
And he said to David, Thou art more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg med godt, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.
Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
and saide vnto Dauid: Thou art more righteous then I: for thou hast recompesed me good, but I haue rewarded the euell.
(24:18) And sayd to Dauid, Thou art more righteous then I: for thou hast rendred me good, and I haue rendred thee euill.
And sayde to Dauid, Thou art more righteous then I: for thou hast rewarded me with good, where as I haue rewarded thee with euyll.
And he said to David, Thou [art] more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
He said to David, You are more righteous than I; for you have rendered to me good, whereas I have rendered to you evil.
And he saith unto David, `More righteous thou `art' than I; for thou hast done me good, and I have done thee evil;
And he said to David, Thou art more righteous than I; for thou hast rendered unto me good, whereas I have rendered unto thee evil.
And he said to David, Thou art more righteous than I; for thou hast rendered unto me good, whereas I have rendered unto thee evil.
Now when David had said these words to Saul, Saul said, Is this your voice, David, my son? And Saul was overcome with weeping.
He said to David, "You are more righteous than I; for you have done good to me, whereas I have done evil to you.
He said to David,“You are more innocent than I, for you have treated me well, even though I have tried to harm you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19I dag har du gjort meg godt ved å fortelle hvordan du har spart meg, for når Herren overgav meg i din hånd, drepte du meg ikke.
21David hadde sagt: «Helt forgjeves har jeg beskyttet alt som denne mannen eier i ødemarken. Ingen ting er blitt borte av hans eiendeler, men han har gjengjeldt meg godt med ondt.
8David holdt sine menn tilbake med disse ordene og tillot dem ikke å angripe Saul. Saul reiste seg opp fra hulen og gikk sin vei.
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
10David sa til Saul: 'Hvorfor hører du på de menneskene som sier: «Se, David søker å skade deg.»?
11I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
15Etter hvem har Israels konge dratt ut? Etter hvem jager du? Etter en død hund, etter en loppe.
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og utlemme meg fra din hånd.
21Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. Jeg vil ikke skade deg mer, fordi du har spart mitt liv i dag. Se, jeg har handlet dumt og gjort en stor feil."
22David svarte: "Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
23Herren vil gi enhver igjen etter hans rettferdighet og troskap; fordi Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut min hånd mot Herrens salvede.
24Og som ditt liv var dyrebart i mine øyne i dag, så må mitt liv være dyrebart i Herrens øyne, og må han utfri meg fra all trengsel."
25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."
18Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilket onde er i min hånd?
16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'
5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.
21Saul svarte: «Velsignet være dere av Herren for at dere har vært medfølende mot meg.
6Og nå må Herren vise dere godhet og troskap, og jeg vil også vise dere samme godhet fordi dere har handlet slik.
6Akisj kalte da David til seg og sa: 'Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og det har vært godt i mine øyne at du har vært med meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg og til nå. Men du er ikke god i ledernes øyne.'
4På veien kom han til sauekrøtter der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og hans menn satt lengst inne i hulen.
5Davids menn sa til ham: 'Se, i dag er dagen Herren har talt om til deg: 'Se, jeg gir fienden i din hånd, så du kan gjøre med ham som du synes er bra.' Da reiste David seg og skar hemmelig av en flik av Sauls kappe.
10Da en mann kom og fortalte meg at Saul var død, trodde han at han brakte godt nytt. Men jeg grep ham og drepte ham i Siklag, noe jeg mente han fortjente for sitt budskap.
11Hva skal jeg da gjøre når onde mennesker dreper en rettferdig mann i sitt eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet riket ut av dine hender og gitt det til din nabo, David.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
7Da sa Natan til David: 'Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd.'
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'
39Selv om jeg nå er salvet til konge, er jeg svak, og disse mennene, Serujas sønner, er sterkere enn meg. Måtte Herren gi gjengjeld til den som gjør ondt, etter hans ondskap.
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
4Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
27Han svarte: 'Min herre og konge, tjeneren min bedro meg. For jeg, din tjener, sa: Sal min esel så jeg kan sette meg på den og dra med kongen, fordi jeg er lam.'
29David svarte: Hva har jeg gjort nå? Bare et spørsmål!
17Saul sa til Mikal: 'Hvorfor har du latt meg bli narret slik at du har gitt min fiende mulighet til å flykte?' Mikal svarte Saul: 'Han sa til meg: Slipp meg ut, ellers dreper jeg deg.'
8Vis da din tjener nåde, for du har inngått Herrens pakt med din tjener. Men er det skyld hos meg, så drep meg du selv. Hvorfor føre meg til din far?
32David svarte Abigail: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg.
33Velsignet er din dømmekraft, og velsignet er du som har hindret meg i dag fra å komme med blodskyld og fra å frelse meg selv.
8Da sa David til Akisj: 'Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg og til i dag, så jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens, fiender?'
22Abisjai, sønn av Seruja, svarte og sa: 'Skal ikke Shimei dø for dette, da han har forbannet Herrens salvede?'
18Hva mer kan David si til deg om ære for din tjener? For du kjenner din tjener.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
30Når Herren gir min herre all den nødvendige godhet og gjør deg til fyrste over Israel,
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.
13Måtte Herren dømme mellom meg og deg, og måtte Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.
23David svarte: "Dere skal ikke gjøre dette, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt oss den flokken som kom over oss, i vår hånd.
8For dere har alle gjort oppstand mot meg. Ingen av dere fortalte meg at min sønn hadde inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere viste medfølelse for meg og fortalte meg at min sønn har vekket opp min tjener mot meg for å sette opp et bakhold som i dag."
17Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.
14David sa til ham: "Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?"