1 Samuelsbok 25:14
Samme tid advarte en av Nabals tjenere Abigail, Nabals kone: "David sendte bud fra ødemarken for å velsigne vår herre, men han avfeide dem.
Samme tid advarte en av Nabals tjenere Abigail, Nabals kone: "David sendte bud fra ødemarken for å velsigne vår herre, men han avfeide dem.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte budbærere fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
En av tjenerne fortalte Abigail, Nabals kone: 'David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånte dem.'
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
Men en av de unge menn fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han fornærmet dem.
En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: David sendte bud fra ørkenen for å ønske vår herre vel, men han svarte grovt.
Men en av de unge mennene sa ifra til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, og han skjelte dem ut.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: «Se, David sendte budbringere ut fra ørkenen for å hilse til vår herre, men han sorterte over dem.»
Men en av de unge mennene sa ifra til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, og han skjelte dem ut.
En av tjenesteguttene meldte til Nabals hustru Abigail: 'Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han fornærmet dem.
One of Nabal’s young men told Abigail, Nabal's wife, "David sent messengers from the wilderness to bless our master, but he screamed insults at them.
En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: 'David har sendt budbringere fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjeller dem ut.
Og en ung Karl af de unge Karle gav Abigail, Nabals Hustru, tilkjende og sagde: See, David sendte Bud fra Ørken at velsigne vor Herre, men han foer paa dem.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed on them.
En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: «Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånende dem.
But one of the young men told Abigail, Nabal’s wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to greet our master, and he railed on them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed on them.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
En av Nabals unge menn fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: 'Se, David sendte budbringere fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han skjelte dem ut.
Men en av de unge mennene fortalte det til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David har sendt bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han svarte dem hardt.
En av de unge mennene sa til Nabals kone Abigail: David sendte menn fra ødemarken med vennlige ord til vår herre, men han svarte dem grovt.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed at them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed on them.
Neuertheles Abigail Nabals wife tolde one of hir yonge men, and sayde: Beholde, Dauid sent messaungers out of the wyldernes to blesse oure lorde, Notwithstondinge he was fearce vpo them,
Nowe one of the seruantes tolde Abigail Nabals wife, saying, Beholde, Dauid sent messengers out of the wildernesse to salute our master, and he rayled on them.
But one of the laddes tolde Abigail Nabals wyfe, saying: Beholde, Dauid sent messengers vnto our maister out of the wildernesse to salute him: and he rayled on them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed on them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to Greet our master; and he railed at them.
And to Abigail wife of Nabal hath one young man of the youths declared, saying, `Lo, David hath sent messengers out of the wilderness to bless our lord, and he flieth upon them;
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed at them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed at them.
But one of the young men said to Nabal's wife Abigail, David sent men from the waste land to say kind words to our master, and he gave them a rough answer.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, "Behold, David sent messengers out of the wilderness to Greet our master; and he railed at them.
But one of the servants told Nabal’s wife Abigail,“David sent messengers from the wilderness to greet our lord, but he screamed at them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Det var en mann i Maon som hadde sine eiendommer i Karmel. Han var meget rik, med tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var klok og vakker, men mannen var hardhjertet og ond i sin ferd. Han var en kalebitt.
4David hørte i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
5David sendte derfor ti unge menn og sa til dem: "Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham i mitt navn med fred.
6Si til ham: ‘Fred til deg, fred til ditt hus, og fred til alt du eier.
7Nå har jeg hørt at du har saueklipping. Mens dine gjetere har vært sammen med oss, har vi ikke skadet dem, og de har ikke mistet noe hele tiden de har vært i Karmel.
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La derfor mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit på en god dag. Gi hva du måtte ha på hånden til dine tjenere og til din sønn David.’"
9Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: "Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I disse dager er det mange tjenere som bryter ut fra sine herrer.
11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt jeg har slaktet til mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?"
12Davids unge menn snudde da og vendte tilbake. Da de kom tilbake, fortalte de David alt som var blitt sagt.
13David sa til mennene sine: «Spenn sverdene på dere!» Og de spente sverdene på seg. David spente også sitt sverd, og omtrent fire hundre mann fulgte David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
31Da skal det ikke være noen ruin for herren min eller hjertesorger fra å ha utøst uskyldig blod eller tatt hevn. Når Herren gjør godt mot min herre, husk da din tjenestekvinne.»
32David svarte Abigail: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg.
33Velsignet er din dømmekraft, og velsignet er du som har hindret meg i dag fra å komme med blodskyld og fra å frelse meg selv.
34For så sant Herren lever, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte i dag, da ikke en mann ville ha blitt tilbake i Nabals hus ved morgengry, som gjør vannlatning mot veggen.»
35Så tok David imot fra henne det hun hadde brakt, og sa til henne: «Dra i fred til ditt hus, se, jeg har hørt din stemme og har sett velvilje til deg.»
36Da Abigail kom tilbake til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som hos en konge. Nabal var i godt humør og svært beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgengryet.
37Da morgenen kom, og alkoholen hadde fordampet fra Nabal, fortalte hans kone ham disse sakene. Hans hjerte ble lammet, og han ble som en stein.
38Omkring ti dager etter slo Herren Nabal, og han døde.
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet er Herren som har forsvart min ære fra Nabals hån, og som har holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Så sendte David bud for å fri til Abigail for å få henne som sin kone.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: «David har sendt oss til deg for å ta deg som hans hustru.»
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er klar til å vaske føttene til min herres tjenere.»
42Abigail skyndte seg og steg på eselet, ledsaget av fem av sine tjenestepiker. Hun fulgte etter Davids utsendinger og ble hans kone.
23Da Abigail så David, steg hun brått av eselet, kastet seg ned foran David med ansiktet mot jorden og bøyde seg for ham.
24Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: «La skylden være min, herre. La din tjener få tale til deg, hør din tjeners ord.
25Vær så snill, herre, ikke legg merke til denne verdiløse mannen Nabal. For som han heter, slik er han. Nabal er hans navn, og dårskap bor i ham. Men jeg, din tjener, så ikke de unge mennene som du, min herre, sendte.
26Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har hindret deg fra å komme med blodskyld og fra selv å ta hevn. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal.
27La denne gaven som din tjener har brakt til min herre, gis til de unge menn som følger herren min.
17Tenk derfor etter hva du kan gjøre, for ondt er besluttet mot vår herre og hele hans hus. For han er en udugelig mann, ingen kan snakke med ham.»
18Abigail handlet raskt og tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem ferdiglagde sauer, fem bucketter med ristet korn, hundre klaser rosiner og to hundre kaker av pressede fikener, og lastet dem på eslene.
19Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere,» men hun fortalte det ikke til sin mann Nabal.
20Da Abigail red på eselet og kom ned i dekningen av berget, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: «Helt forgjeves har jeg beskyttet alt som denne mannen eier i ødemarken. Ingen ting er blitt borte av hans eiendeler, men han har gjengjeldt meg godt med ondt.
15Disse mennene var meget gode mot oss. Vi ble aldri skadet, og vi mistet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
5Davids to koner var også blitt bortført, Ahinoam fra Jisreel og Abigaïl, kona til Nabal fra Karmel.
21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utslitt til å følge ham og som var blitt etterlatt ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham. David gikk frem til folket og hilste på dem.
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: "Vil du ikke svare, Abner?" Abner svarte og sa: "Hvem er du som roper til kongen?"
15David sa til Abner: "Er du ikke en mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For en fra folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
1Han sto opp og dro, mens Jonatan kom til byen.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver mann med sin husstand, og David med sine to koner, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, Nabal fra Karmels enke.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab sint på David og sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Til hvem lot du de fåreflokkene være i ørkenen? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap, for å se på kampen er du kommet!
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
31Da reiste Joab seg, gikk hjem til Absalom og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
7Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.'
22Budbæreren dro avsted og rapporterte til David alt Joab hadde sendt ham.
27Men noen onde menn sa: 'Hvordan kan denne mannen frelse oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gaver, men Saul lot som om han ikke hørte det.
2Og David dro dit opp, sammen med sine to koner, Ahinoam fra Jisre’el og Abigal, Nabals enke fra Karmel.
22Noen av Davids menn og Joab kom tilbake fra et tokt og brakte med seg mye bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han var dratt i fred.