1 Samuelsbok 25:26
Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har hindret deg fra å komme med blodskyld og fra selv å ta hevn. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal.
Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har hindret deg fra å komme med blodskyld og fra selv å ta hevn. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal.
Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.
«Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe deg selv med egen hånd. Må dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal!
Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å pådra deg blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Må nå dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal.
'Nå, min herre, så sant Herren din Gud lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å søle blod og straffe med egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade deg, bli som Nabal.'
Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt tilbake fra å komme og utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre være som Nabal.
Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, fordi Herren har forhindret deg fra å komme og utgyte blod, og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre, være som Nabal.
Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg fra blodskyld og fra å hevne deg med egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker skade for min herre, bli som Nabal.
Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt deg fra å komme for å utøse blod og fra å hevne deg med egen hånd, la nå dine fiender og de som søker å gjøre ondt mot min herre, være som Nabal.
«For min herre, så sant Herren lever og din sjel lever, siden Herren har forhindret deg fra å utgyte blod og ta hevn med dine egne hender, må dine fiender og alle de som ønsker deg ondt bli som Nabal.»
Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt deg fra å komme for å utøse blod og fra å hevne deg med egen hånd, la nå dine fiender og de som søker å gjøre ondt mot min herre, være som Nabal.
Nå, min herre, så sant Herren lever og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Måtte det gå dine fiender og de som søker ondt mot deg, som det vil gå Nabal.
Now, my lord, as surely as the Lord lives and as you live, the Lord has kept you from shedding blood and avenging yourself with your own hand. May your enemies and those intent on harming my lord be as foolish as Nabal.
Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å komme til blodskyld og fra å frelse deg med din egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal!
Og nu, min Herre, (saa vist som) Herren lever, og (saa vist som) din Sjæl lever, har Herren forhindret dig, at du skulde ikke komme til (at udøse) Blod, og din Haand skulde frelse dig; og nu skulle dine Fjender og de, som søge min Herres Ulykke, være som Nabal.
Now therefore, my lord, as the LORD liveth, and as thy soul liveth, seeing the LORD hath withholden thee from coming to shed blood, and from avenging thyself with thine own hand, now let thine enemies, and they that seek evil to my lord, be as Nabal.
Og nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, har Herren holdt deg tilbake fra å påføre blodskyld og å ta hevn med din egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker deg ondt, bli som Nabal.
Now therefore, my lord, as the LORD lives, and as your soul lives, since the LORD has restrained you from coming to bloodshed and from avenging yourself with your own hand, now let your enemies and those who seek harm for my lord be as Nabal.
Now therefore, my lord, as the LORD liveth, and as thy soul liveth, seeing the LORD hath withholden thee from coming to shed blood, and from avenging thyself with thine own hand, now let thine enemies, and they that seek evil to my lord, be as Nabal.
Så nå, min herre, så sant Herren lever, og som din sjel lever, siden Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som ønsker deg ondt, min herre, bli som Nabal.
Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodhevneri og fra å ha hjulpet deg selv. Måtte dine fiender som søker din skade bli som Nabal.
Nå, min herre, sverger ved Herren og ved ditt eget liv, at Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og hevn ved din egen hånd, la nå dine fiender og de som ønsker deg ondt, minst være som Nabal.
Så nå, min herre, ved den levende Gud og ved din sjel som lever: Herren har holdt deg tilbake fra blodgjerninger og fra å hevne deg selv. Måtte alle dine fiender og de som ønsker å skade deg, bli som Nabal.
Now therefore, my lord, as Jehovah liveth, and as thy soul liveth, seeing Jehovah hath withholden thee from bloodguiltiness, and from avenging thyself with thine own hand, now therefore let thine enemies, and them that seek evil to my lord, be as Nabal.
But now my lorde, as truly as the LORDE lyueth, and as truly as thy soule lyueth, the LORDE hath kepte the backe, yt thou shuldest not come agaynst bloude, and he hath delyuered thine hande. Thine enemyes be now as Nabal, and so be they that wolde my lorde euell.
Now therefore my lord, as the Lord liueth, and as thy soule liueth (the Lorde, I say, that hath withholden thee from coming to shedde blood, & that thine hand should not saue thee) so now thine enemies shall be as Nabal, and they that intend to doe my lord euill.
Now therefore my lorde, as the Lord lyueth, and as thy soule liueth, euen the Lorde that hath withholden thee from comming to shed blood, and saued thee thyne hand: So nowe, I pray God that thyne enemies, & they that intende to do my lorde euyll, may be as Nabal.
Now therefore, my lord, [as] the LORD liveth, and [as] thy soul liveth, seeing the LORD hath withholden thee from coming to [shed] blood, and from avenging thyself with thine own hand, now let thine enemies, and they that seek evil to my lord, be as Nabal.
Now therefore, my lord, as Yahweh lives, and as your soul lives, seeing Yahweh has withheld you from blood guiltiness, and from avenging yourself with your own hand, now therefore let your enemies, and those who seek evil to my lord, be as Nabal.
and now, my lord, Jehovah liveth, and thy soul liveth, in that Jehovah hath withheld thee from coming in with blood, and to save thy hand to thee -- now let thine enemies be as Nabal, even those seeking evil unto my lord.
Now therefore, my lord, as Jehovah liveth, and as thy soul liveth, seeing Jehovah hath withholden thee from bloodguiltiness, and from avenging thyself with thine own hand, now therefore let thine enemies, and them that seek evil to my lord, be as Nabal.
Now therefore, my lord, as Jehovah liveth, and as thy soul liveth, seeing Jehovah hath withholden thee from bloodguiltiness, and from avenging thyself with thine own hand, now therefore let thine enemies, and them that seek evil to my lord, be as Nabal.
So now, my lord, by the living God and by your living soul, seeing that the Lord has kept you from the crime of blood and from taking into your hands the punishment for your wrongs, may all your haters, and those who would do evil to my lord, be like Nabal.
Now therefore, my lord, as Yahweh lives, and as your soul lives, since Yahweh has withheld you from blood guiltiness, and from avenging yourself with your own hand, now therefore let your enemies, and those who seek evil to my lord, be as Nabal.
“Now, my lord, as surely as the LORD lives and as surely as you live, it is the LORD who has kept you from shedding blood and taking matters into your own hands. Now may your enemies and those who seek to harm my lord be like Nabal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: «La skylden være min, herre. La din tjener få tale til deg, hør din tjeners ord.
25Vær så snill, herre, ikke legg merke til denne verdiløse mannen Nabal. For som han heter, slik er han. Nabal er hans navn, og dårskap bor i ham. Men jeg, din tjener, så ikke de unge mennene som du, min herre, sendte.
27La denne gaven som din tjener har brakt til min herre, gis til de unge menn som følger herren min.
28Tilgi din tjeners overtredelse. For Herren vil uten tvil gi min herre et varig hus, siden du kjemper Herrens kamper, og ingen ondskap finnes i deg så lenge du lever.
29Skulle noen stå opp og forfølge deg og søke ditt liv, da skal min herres liv være innbundet i livets bunt hos Herren din Gud, mens dine fienders liv skal han slynge bort som ved en slynge.
30Når Herren gir min herre all den nødvendige godhet og gjør deg til fyrste over Israel,
31Da skal det ikke være noen ruin for herren min eller hjertesorger fra å ha utøst uskyldig blod eller tatt hevn. Når Herren gjør godt mot min herre, husk da din tjenestekvinne.»
32David svarte Abigail: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg.
33Velsignet er din dømmekraft, og velsignet er du som har hindret meg i dag fra å komme med blodskyld og fra å frelse meg selv.
34For så sant Herren lever, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte i dag, da ikke en mann ville ha blitt tilbake i Nabals hus ved morgengry, som gjør vannlatning mot veggen.»
35Så tok David imot fra henne det hun hadde brakt, og sa til henne: «Dra i fred til ditt hus, se, jeg har hørt din stemme og har sett velvilje til deg.»
36Da Abigail kom tilbake til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som hos en konge. Nabal var i godt humør og svært beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgengryet.
37Da morgenen kom, og alkoholen hadde fordampet fra Nabal, fortalte hans kone ham disse sakene. Hans hjerte ble lammet, og han ble som en stein.
38Omkring ti dager etter slo Herren Nabal, og han døde.
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet er Herren som har forsvart min ære fra Nabals hån, og som har holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Så sendte David bud for å fri til Abigail for å få henne som sin kone.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: «David har sendt oss til deg for å ta deg som hans hustru.»
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er klar til å vaske føttene til min herres tjenere.»
2Det var en mann i Maon som hadde sine eiendommer i Karmel. Han var meget rik, med tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var klok og vakker, men mannen var hardhjertet og ond i sin ferd. Han var en kalebitt.
4David hørte i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
5David sendte derfor ti unge menn og sa til dem: "Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham i mitt navn med fred.
6Si til ham: ‘Fred til deg, fred til ditt hus, og fred til alt du eier.
7Nå har jeg hørt at du har saueklipping. Mens dine gjetere har vært sammen med oss, har vi ikke skadet dem, og de har ikke mistet noe hele tiden de har vært i Karmel.
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La derfor mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit på en god dag. Gi hva du måtte ha på hånden til dine tjenere og til din sønn David.’"
9Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: "Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I disse dager er det mange tjenere som bryter ut fra sine herrer.
11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt jeg har slaktet til mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?"
14Samme tid advarte en av Nabals tjenere Abigail, Nabals kone: "David sendte bud fra ødemarken for å velsigne vår herre, men han avfeide dem.
17Tenk derfor etter hva du kan gjøre, for ondt er besluttet mot vår herre og hele hans hus. For han er en udugelig mann, ingen kan snakke med ham.»
19Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere,» men hun fortalte det ikke til sin mann Nabal.
20Da Abigail red på eselet og kom ned i dekningen av berget, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: «Helt forgjeves har jeg beskyttet alt som denne mannen eier i ødemarken. Ingen ting er blitt borte av hans eiendeler, men han har gjengjeldt meg godt med ondt.
23Herren vil gi enhver igjen etter hans rettferdighet og troskap; fordi Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut min hånd mot Herrens salvede.
24Og som ditt liv var dyrebart i mine øyne i dag, så må mitt liv være dyrebart i Herrens øyne, og må han utfri meg fra all trengsel."
10David sa til Saul: 'Hvorfor hører du på de menneskene som sier: «Se, David søker å skade deg.»?
11I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
12Se, min far, se enda mer fliken av din kappe i min hånd. Da jeg skar fliken av din kappe, drepte jeg deg ikke. Erkjenn og se at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger min sjel for å ta den.
13Måtte Herren dømme mellom meg og deg, og måtte Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.
18Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19I dag har du gjort meg godt ved å fortelle hvordan du har spart meg, for når Herren overgav meg i din hånd, drepte du meg ikke.
16Du har ikke gjort godt. Så sant Herren lever, er dere verdige til å dø fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter, hvor er kongens spyd og vannflaska som var ved hans hode?"
19La nå min herre, kongen, lytte til sin tjener. Om det er Herren som har oppildnet deg mot meg, da la ham motta et offer. Men om det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har drevet meg bort fra å ha andel i Herrens arv og sagt: Gå bort, tjen andre guder.
10David fortsatte: "Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; enten hans dag kommer at han dør, eller han drar i krig og omkommer.
27Han svarte: 'Min herre og konge, tjeneren min bedro meg. For jeg, din tjener, sa: Sal min esel så jeg kan sette meg på den og dra med kongen, fordi jeg er lam.'
19Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike verken til høyre eller til venstre fra det min herre kongen har sagt. Ja, det var din tjener Joab som gav meg befaling og la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
15Etter hvem har Israels konge dratt ut? Etter hvem jager du? Etter en død hund, etter en loppe.
15Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, fordi folket skremte meg. Din tjenerinne tenkte: ‘Jeg vil tale til kongen. Kanskje vil kongen oppfylle sin tjenestekvinnes bønneord.'
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra den manns hånd som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.'
17Hun sa: 'Måtte min herre kongens ord bringe ro, for min herre kongen er som Guds engel til å høre både godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg!'
24Like sant som Herren lever, han som har gitt meg tronen til min far David og har etablert meg som konge, som han har lovet, så skal Adonja dø i dag.»