1 Samuelsbok 25:31
Da skal det ikke være noen ruin for herren min eller hjertesorger fra å ha utøst uskyldig blod eller tatt hevn. Når Herren gjør godt mot min herre, husk da din tjenestekvinne.»
Da skal det ikke være noen ruin for herren min eller hjertesorger fra å ha utøst uskyldig blod eller tatt hevn. Når Herren gjør godt mot min herre, husk da din tjenestekvinne.»
skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.»
skal dette ikke bli deg til anstøt eller samvittighetsnag for min herre: at du utøste uskyldig blod og tok saken i egne hender. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
da vil min herre ikke ha på samvittigheten sin unødvendig vold og hevn. Når Herren gir deg fremgang, så tenk på din tjenerinne.
Så vil dette ikke bli deg til bekymring eller til anstøt for samvittigheten, at du har utøst blod uskyldig eller at du, min herre, har hevnet deg selv. Men når Herren har gjort godt mot min herre, da husk din tjenerinne.
At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne.
da skal ikke dette bli deg til en hindring eller et anstøt for ditt hjerte, at du har utøst uskyldig blod eller har hevnet deg selv. Når Herren gjør godt mot min herre, vær da så snill å huske på din tjener.
da skal dette ikke være en sorg for deg eller en hjerteanstøt for min herre, enten at du har utøst blod skyldfritt eller at min herre har hevnet seg selv, men når Herren har vist godhet mot min herre, da husk din tjenestekvinne.
«så skal dette verken være en sorg for deg eller en tungsinn for ditt hjerte – verken fordi du har utgytt blod uten grunn, eller fordi du har tatt hevn på egenhånd. Men når Herren har behandlet deg godt, min herre, så husk din tjenerinne.»
da skal dette ikke være en sorg for deg eller en hjerteanstøt for min herre, enten at du har utøst blod skyldfritt eller at min herre har hevnet seg selv, men når Herren har vist godhet mot min herre, da husk din tjenestekvinne.
da vil dette ikke bli en årsak til anger eller hjertesorg for deg, at du har utøst blod uten grunn og har hjulpet deg selv. Når Herren gjør godt mot deg, herre, så husk din tjenestekvinne.'
my lord will not have on his conscience the staggering burden of needless bloodshed or of having avenged himself. And when the Lord has brought my lord success, remember your servant.
så vil ikke dette være en støt for deg eller en tung samvittighet for min herre, at du har utøst uskyldig blod eller tatt deg selv til rette. Når Herren har gjort godt mot min herre, så husk din tjenestekvinne.'
da skal dette ikke være dig (en Aarsag) til at snuble eller min Herres Hjerte til et Anstød, at han har udøst Blod uforskyldt, og at min Herre har frelst sig selv; og naar Herren gjør vel imod min Herre, da skal du komme din Tjenesteqvinde ihu.
That this shall be no grief unto thee, nor offence of heart unto my lord, either that thou hast shed blood causeless, or that my lord hath avenged himself: but when the LORD shall have dealt well with my lord, then remember thine handmaid.
skal dette ikke bli noen sorg for deg eller dårlig samvittighet for min herre. Du skal ikke ha utgytt uskyldig blod eller tatt hevn for egen hånd. Når Herren har gjort vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
that this will be no grief to you, nor a cause of remorse of heart to my lord, either that you have shed blood without cause or that my lord has avenged himself. But when the LORD has dealt well with my lord, then remember your maidservant.
That this shall be no grief unto thee, nor offence of heart unto my lord, either that thou hast shed blood causeless, or that my lord hath avenged himself: but when the LORD shall have dealt well with my lord, then remember thine handmaid.
at dette ikke vil være til sorg for deg, heller ikke som en anklage i hjertet ditt, min herre, at du har utøst blod uten grunn, eller at min herre har tatt hevn med egen hånd. Når Herren gjør vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
da skal du ikke ha noen grunn til anger eller til skyldfølelse over å ha utøst uskyldig blod eller å ha handlet etter eget hode. Når Herren gjør godt mot deg, kom da din tjenestekvinne i hu.'
da skal dette ikke være til sorg eller anfektelse i hjertet for min herre, verken det at du har utøst uskyldig blod, eller at min herre har hevnet seg selv. Når Herren har gjort vel mot min herre, så husk din tjenestekvinne.
Vil du unngå å få hjertesorg og at gjengjeldelse faller deg tungt. Og når Herren har gjort vel mot deg, så husk din tjener.
then shal it be no stomblinge blocke ner occasiion of fallynge vnto my lordes hert, that thou hast not shed bloude without a cause, and auenged thy selfe, then shal ye LORDE do good vnto my lorde, and thou shalt thynke vpon thy handmayden.
Then shall it be no griefe vnto thee, nor offence of minde vnto my lord, that he hath not shed blood causelesse, nor that my lorde hath not preserued him selfe: and when the Lorde shall haue dealt well with my lorde, remember thine handmaide.
Then shall it be no griefe vnto thee, nor offence of mynde vnto my lorde, that thou hast not shed blood causelesse, and that my lord hath not auenged him selfe: But when the Lorde shall haue dealt well with my lord, then thinke on thyne handmayde.
That this shall be no grief unto thee, nor offence of heart unto my lord, either that thou hast shed blood causeless, or that my lord hath avenged himself: but when the LORD shall have dealt well with my lord, then remember thine handmaid.
that this shall be no grief to you, nor offense of heart to my lord, either that you have shed blood without cause, or that my lord has avenged himself. When Yahweh shall have dealt well with my lord, then remember your handmaid.
that this is not to thee for a stumbling-block, and for an offence of heart to my lord -- either to shed blood for nought, or my lord's restraining himself; and Jehovah hath done good to my lord, and thou hast remembered thy handmaid.'
that this shall be no grief unto thee, nor offence of heart unto my lord, either that thou hast shed blood without cause, or that my lord hath avenged himself. And when Jehovah shall have dealt well with my lord, then remember thy handmaid.
that this shall be no grief unto thee, nor offence of heart unto my lord, either that thou hast shed blood without cause, or that my lord hath avenged himself. And when Jehovah shall have dealt well with my lord, then remember thy handmaid.
Then you will have no cause for grief, and my lord's heart will not be troubled because you have taken life without cause and have yourself given punishment for your wrongs: and when the Lord has been good to you, then give a thought to your servant.
that this shall be no grief to you, nor offense of heart to my lord, either that you have shed blood without cause, or that my lord has avenged himself. When Yahweh has dealt well with my lord, then remember your handmaid."
Your conscience will not be overwhelmed with guilt for having poured out innocent blood and for having taken matters into your own hands. When the LORD has granted my lord success, please remember your servant.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32David svarte Abigail: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg.
33Velsignet er din dømmekraft, og velsignet er du som har hindret meg i dag fra å komme med blodskyld og fra å frelse meg selv.
34For så sant Herren lever, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte i dag, da ikke en mann ville ha blitt tilbake i Nabals hus ved morgengry, som gjør vannlatning mot veggen.»
35Så tok David imot fra henne det hun hadde brakt, og sa til henne: «Dra i fred til ditt hus, se, jeg har hørt din stemme og har sett velvilje til deg.»
36Da Abigail kom tilbake til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som hos en konge. Nabal var i godt humør og svært beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgengryet.
24Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: «La skylden være min, herre. La din tjener få tale til deg, hør din tjeners ord.
25Vær så snill, herre, ikke legg merke til denne verdiløse mannen Nabal. For som han heter, slik er han. Nabal er hans navn, og dårskap bor i ham. Men jeg, din tjener, så ikke de unge mennene som du, min herre, sendte.
26Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har hindret deg fra å komme med blodskyld og fra selv å ta hevn. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal.
27La denne gaven som din tjener har brakt til min herre, gis til de unge menn som følger herren min.
28Tilgi din tjeners overtredelse. For Herren vil uten tvil gi min herre et varig hus, siden du kjemper Herrens kamper, og ingen ondskap finnes i deg så lenge du lever.
29Skulle noen stå opp og forfølge deg og søke ditt liv, da skal min herres liv være innbundet i livets bunt hos Herren din Gud, mens dine fienders liv skal han slynge bort som ved en slynge.
30Når Herren gir min herre all den nødvendige godhet og gjør deg til fyrste over Israel,
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet er Herren som har forsvart min ære fra Nabals hån, og som har holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Så sendte David bud for å fri til Abigail for å få henne som sin kone.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: «David har sendt oss til deg for å ta deg som hans hustru.»
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er klar til å vaske føttene til min herres tjenere.»
17Da David hadde fullført å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er dette din stemme, min sønn David?' Da brast Saul i gråt.
18Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19I dag har du gjort meg godt ved å fortelle hvordan du har spart meg, for når Herren overgav meg i din hånd, drepte du meg ikke.
10David sa til Saul: 'Hvorfor hører du på de menneskene som sier: «Se, David søker å skade deg.»?
11I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
12Se, min far, se enda mer fliken av din kappe i min hånd. Da jeg skar fliken av din kappe, drepte jeg deg ikke. Erkjenn og se at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger min sjel for å ta den.
28Senere, da David hørte dette, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld overfor Herren for Abners, Ners sønns blod.
21David hadde sagt: «Helt forgjeves har jeg beskyttet alt som denne mannen eier i ødemarken. Ingen ting er blitt borte av hans eiendeler, men han har gjengjeldt meg godt med ondt.
19Deres tjenere gikk over elven for å føre kongens hus over elven og gjøre det som han så godt for. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned foran kongen da han skulle krysse Jordan.
14Samme tid advarte en av Nabals tjenere Abigail, Nabals kone: "David sendte bud fra ødemarken for å velsigne vår herre, men han avfeide dem.
15Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, fordi folket skremte meg. Din tjenerinne tenkte: ‘Jeg vil tale til kongen. Kanskje vil kongen oppfylle sin tjenestekvinnes bønneord.'
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra den manns hånd som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.'
17Hun sa: 'Måtte min herre kongens ord bringe ro, for min herre kongen er som Guds engel til å høre både godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg!'
8Vis da din tjener nåde, for du har inngått Herrens pakt med din tjener. Men er det skyld hos meg, så drep meg du selv. Hvorfor føre meg til din far?
5Du vet også hva Joab, Srujas sønn, har gjort mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem, og at han veltet krigsblod i fredstid. På hans belte, som er om hans hofter, og på hans sko, som er på hans føtter, er blod.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
32Herren vil gjengjelde hans uskyldige blod på hans hode, ettersom han drepte to menn, mer rettferdige og bedre enn han selv, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, uten min far Davids viten.
19Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere,» men hun fortalte det ikke til sin mann Nabal.
5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.
15Er det i dag jeg begynte å spørre Gud for ham? Nei, langt derifra! La ikke kongen legge noe til byrde for sin tjener eller for hele min fars hus! For din tjener visste ingenting om dette, verken liten eller stor."
18Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilket onde er i min hånd?
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La derfor mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit på en god dag. Gi hva du måtte ha på hånden til dine tjenere og til din sønn David.’"
10Kongen svarte henne: 'Den som taler mot deg, skal du føre hit til meg, så skal han ikke plage deg mer.'
11Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren sin Gud, så blodhevnere ikke får ødelegge, og de ikke utsletter min sønn!' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.'
12Kvinnen sa: 'Må din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen.' Han svarte: 'Tal.'
27Han svarte: 'Min herre og konge, tjeneren min bedro meg. For jeg, din tjener, sa: Sal min esel så jeg kan sette meg på den og dra med kongen, fordi jeg er lam.'
28'Og han baktalte din tjener for min herre og konge. Men min herre og konge er som en Guds engel. Så gjør hva du ser som godt.'
11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt jeg har slaktet til mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?"
41Men hvis min slekt ikke vil gi henne til deg, da vil du være fri fra eden min.'
4David hørte i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
5David sendte derfor ti unge menn og sa til dem: "Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham i mitt navn med fred.
6Si til ham: ‘Fred til deg, fred til ditt hus, og fred til alt du eier.
13Da sa hun: 'Må jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenerinne, selv om jeg ikke er en av dine tjenestepiker.'
21Nå vet jeg at du vil bli konge og at kongedømmet over Israel vil stå fast i din hånd.
15Etter hvem har Israels konge dratt ut? Etter hvem jager du? Etter en død hund, etter en loppe.