1 Samuelsbok 25:32

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

David svarte Abigail: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 24:27 : 27 Han sa: 'Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og trofasthet mot min herre. For Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.'
  • 2 Mos 18:10 : 10 Jetro sa: «Velsignet være Herren som har reddet dere fra egypternes og faraos hånd, og som har reddet folket fra egypternes undertrykkelse.
  • Sal 72:18 : 18 Velsignet være Herren, Israels Gud, som alene gjør underverk.
  • Esra 7:27 : 27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte for å ære Herrens hus som er i Jerusalem!
  • Sal 41:12-13 : 12 Ved dette vet jeg at du har behag i meg, at min fiende ikke kan triumfere over meg. 13 Og jeg, i min uskyld har du støttet meg, og du har latt meg stå for ditt åsyn til evig tid.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    33Velsignet er din dømmekraft, og velsignet er du som har hindret meg i dag fra å komme med blodskyld og fra å frelse meg selv.

    34For så sant Herren lever, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte i dag, da ikke en mann ville ha blitt tilbake i Nabals hus ved morgengry, som gjør vannlatning mot veggen.»

    35Så tok David imot fra henne det hun hadde brakt, og sa til henne: «Dra i fred til ditt hus, se, jeg har hørt din stemme og har sett velvilje til deg.»

    36Da Abigail kom tilbake til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som hos en konge. Nabal var i godt humør og svært beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgengryet.

  • 83%

    38Omkring ti dager etter slo Herren Nabal, og han døde.

    39Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet er Herren som har forsvart min ære fra Nabals hån, og som har holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Så sendte David bud for å fri til Abigail for å få henne som sin kone.

    40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: «David har sendt oss til deg for å ta deg som hans hustru.»

    41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er klar til å vaske føttene til min herres tjenere.»

    42Abigail skyndte seg og steg på eselet, ledsaget av fem av sine tjenestepiker. Hun fulgte etter Davids utsendinger og ble hans kone.

  • 79%

    30Når Herren gir min herre all den nødvendige godhet og gjør deg til fyrste over Israel,

    31Da skal det ikke være noen ruin for herren min eller hjertesorger fra å ha utøst uskyldig blod eller tatt hevn. Når Herren gjør godt mot min herre, husk da din tjenestekvinne.»

  • 14Samme tid advarte en av Nabals tjenere Abigail, Nabals kone: "David sendte bud fra ødemarken for å velsigne vår herre, men han avfeide dem.

  • 77%

    23Da Abigail så David, steg hun brått av eselet, kastet seg ned foran David med ansiktet mot jorden og bøyde seg for ham.

    24Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: «La skylden være min, herre. La din tjener få tale til deg, hør din tjeners ord.

    25Vær så snill, herre, ikke legg merke til denne verdiløse mannen Nabal. For som han heter, slik er han. Nabal er hans navn, og dårskap bor i ham. Men jeg, din tjener, så ikke de unge mennene som du, min herre, sendte.

    26Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har hindret deg fra å komme med blodskyld og fra selv å ta hevn. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal.

    27La denne gaven som din tjener har brakt til min herre, gis til de unge menn som følger herren min.

  • 76%

    4David hørte i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.

    5David sendte derfor ti unge menn og sa til dem: "Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham i mitt navn med fred.

    6Si til ham: ‘Fred til deg, fred til ditt hus, og fred til alt du eier.

  • 10David lovet Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: "Velsignet er du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet."

  • 4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har fullført det.

  • 15Og han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han sa:

  • 74%

    17Da David hadde fullført å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er dette din stemme, min sønn David?' Da brast Saul i gråt.

    18Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.

    19I dag har du gjort meg godt ved å fortelle hvordan du har spart meg, for når Herren overgav meg i din hånd, drepte du meg ikke.

  • 74%

    8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La derfor mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit på en god dag. Gi hva du måtte ha på hånden til dine tjenere og til din sønn David.’"

    9Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.

  • 25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 5David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne godheten mot deres herre Saul og begravd ham.

  • 21Saul svarte: «Velsignet være dere av Herren for at dere har vært medfølende mot meg.

  • 48Og kongen har sagt: 'Lovet være Herren, Israels Gud, som har gjort at en av mine etterkommere sitter på min trone i dag, og at mine øyne har sett det.'.”},{

  • 4Like etter kom Boas fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: 'Herren være med dere!' De svarte ham: 'Herren velsigne deg!'

  • 17Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.

  • 10David sa: «Herre, Israels Gud, jeg har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila og ødelegge byen på grunn av meg.

  • 72%

    20Da Abigail red på eselet og kom ned i dekningen av berget, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.

    21David hadde sagt: «Helt forgjeves har jeg beskyttet alt som denne mannen eier i ødemarken. Ingen ting er blitt borte av hans eiendeler, men han har gjengjeldt meg godt med ondt.

  • 23David svarte: "Dere skal ikke gjøre dette, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt oss den flokken som kom over oss, i vår hånd.

  • 22Joab falt med ansiktet til jorden, bøyde seg og velsignet kongen og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har utført din tjeners ønske.'

  • 72%

    16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra den manns hånd som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.'

    17Hun sa: 'Måtte min herre kongens ord bringe ro, for min herre kongen er som Guds engel til å høre både godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg!'

  • 28Ahimaas ropte til kongen: "Alt vel!" Da falt han ned på ansiktet foran kongen og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet hånd mot min herre kongen."

  • 6Akisj kalte da David til seg og sa: 'Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og det har vært godt i mine øyne at du har vært med meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg og til nå. Men du er ikke god i ledernes øyne.'

  • 20David sa til hele forsamlingen: "Lov nå Herren deres Gud!" Så lovet hele forsamlingen Herren, fedrenes Gud, bøyde seg og tilbad Herren og kongen.

  • 2Da spurte David Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte David: «Dra, slå filisterne og berg Ke'ila.»

  • 29At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg og slik vi behandlet deg godt og lot deg fare i fred. Nå er du Herrens velsignede.»

  • 7Da sa Natan til David: 'Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd.'

  • 10David sa til Saul: 'Hvorfor hører du på de menneskene som sier: «Se, David søker å skade deg.»?

  • 17Eli svarte henne: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'

  • 9Velsignet være Herren din Gud, som har gitt deg velvilje og satt deg på Israels trone. I sin kjærlighet til Israel har han innsett deg som konge, for å fremme rett og rettferdighet."