1 Samuelsbok 26:22

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

David svarte: "Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    23Herren vil gi enhver igjen etter hans rettferdighet og troskap; fordi Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut min hånd mot Herrens salvede.

    24Og som ditt liv var dyrebart i mine øyne i dag, så må mitt liv være dyrebart i Herrens øyne, og må han utfri meg fra all trengsel."

    25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 80%

    20Måtte ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens ansikt. For Israels konge er dratt ut for å lete etter en loppe, som når man jakter på en rapphøne i fjellene."

    21Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. Jeg vil ikke skade deg mer, fordi du har spart mitt liv i dag. Se, jeg har handlet dumt og gjort en stor feil."

  • 80%

    15David sa til Abner: "Er du ikke en mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For en fra folket kom for å ødelegge kongen, din herre.

    16Du har ikke gjort godt. Så sant Herren lever, er dere verdige til å dø fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter, hvor er kongens spyd og vannflaska som var ved hans hode?"

    17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."

    18Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilket onde er i min hånd?

  • 79%

    5David reiste seg og gikk til stedet der Saul hadde slått leir. Han så stedet der Saul og Abner, Ners sønn, som var hærføreren hans, lå. Saul lå i teltleiren med folket leiret rundt ham.

    6Da sa David til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab: "Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?" Abisjai svarte: "Jeg vil gå ned med deg."

    7Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, Saul lå og sov i sirkelen av vogner med spydet sitt stukket ned i jorden ved hodet hans, og Abner og folket lå rundt ham.

    8Abisjai sa til David: "Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet én gang, jeg trenger ikke gjøre det to ganger."

    9Men David sa til Abisjai: "Ikke ødelegg ham! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uskyldig?"

    10David fortsatte: "Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; enten hans dag kommer at han dør, eller han drar i krig og omkommer.

    11Måtte Herren holde meg fra å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og flaska med vann, så går vi."

    12David tok spydet og vannflaska fra Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste noe, og ingen våknet. For alle sov, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.

    13Deretter gikk David over til den andre siden og sto langt borte på toppen av fjellet. Det var stor avstand mellom dem.

  • 79%

    8Den dagen var der en av Sauls tjenere der, innelåst for Herrens skyld. Hans navn var Doeg, en edomitt, den fremste av Sauls gjetere.

    9David sa til Ahimelek: "Har du ikke her et spyd eller et sverd? For jeg tok verken sverdet mitt eller andre våpen med meg, for kongens oppdrag var så hastig."

  • 78%

    8David holdt sine menn tilbake med disse ordene og tillot dem ikke å angripe Saul. Saul reiste seg opp fra hulen og gikk sin vei.

    9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.

    10David sa til Saul: 'Hvorfor hører du på de menneskene som sier: «Se, David søker å skade deg.»?

    11I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'

  • 77%

    56Kongen sa: Spør hvem denne unge mannen er.

    57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.

    58Saul spurte ham: Hvem er din far, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.

  • 31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.

  • 77%

    14David sa til ham: "Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?"

    15David kalte så til en av sine menn og sa: "Gå frem og slå ham ned!" Og han slo ham ned, så han døde.

    16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"

  • 6Saul fikk vite at David og de mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt da i Gibea, under tamarisk-treet i Rama, med spydet i hånden, og alle hans tjenere sto rundt ham.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.

  • 75%

    6Den unge mannen som fortalte dette, svarte: "Jeg var tilfeldigvis på Gilboa-fjellet, og se, Saul lente seg på sitt spyd, mens vogner og ryttere nærmet seg ham."

    7"Da han vendte seg rundt, så han meg og ropte på meg, og jeg svarte: 'Her er jeg.'"

  • 75%

    15Etter hvem har Israels konge dratt ut? Etter hvem jager du? Etter en død hund, etter en loppe.

    16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og utlemme meg fra din hånd.

    17Da David hadde fullført å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er dette din stemme, min sønn David?' Da brast Saul i gråt.

  • 75%

    12Saul sa: "Hør nå, Ahitubs sønn." Og han svarte: "Ja, her er jeg, herre!"

    13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"

  • 11Saul kastet spydet og sa: "Jeg skal kaste det på David og nagle ham til veggen." Men David undveg ham to ganger.

  • 22Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'

  • 4På veien kom han til sauekrøtter der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og hans menn satt lengst inne i hulen.

  • 15Saul sendte sine menn tilbake for å se David og sa: 'Ta ham opp i sengen og kom hit, så jeg kan drepe ham.'

  • 22Så sendte Saul bud til Isai og sa: «La David bli her hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»

  • 1David talte til Herren de ord i denne sangen den dagen Herren reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.

  • 10David sa: «Herre, Israels Gud, jeg har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila og ødelegge byen på grunn av meg.

  • 6Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret fliken av Sauls kappe.

  • 10Han spurte Herren for ham, ga ham forsyninger, og Goliats sverd, filisterens sverd, ga han til ham."

  • 15David sa til ham: "Vil du lede meg ned til denne ransflokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg til denne ransflokken."