Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg frem?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke lenger, hverken ved profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å vite hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød! Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Og Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg og kalt meg opp?" Og Saul svarte: "Jeg er i stor nød; for filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer; derfor har jeg kalt deg opp, for at du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
Samuel spurte Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg. Han svarer meg ikke lenger, verken ved profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Samuel spurte Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg og fått meg til å komme opp her?' Saul svarte: 'Jeg er dypt fortvilet, for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg – han svarer meg verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg ved å mane meg opp?" Saul svarte: "Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
Samuel said to Saul, "Why have you disturbed me by bringing me up?" Saul answered, "I am deeply distressed. The Philistines are waging war against me, and God has turned away from me. He no longer answers me, not by prophets or by dreams. Therefore, I have called upon you to tell me what I should do."
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Og Samuel sagde til Saul: Hvorfor gjorde du mig Uro, at du lod hente mig op? da sagde Saul: Jeg er saare angest, thi de Philister stride imod mig, og Gud er vegen fra mig og svarer mig ikke ydermere, hverken formedelst Propheter eller ved Drømme; derfor lod jeg kalde dig, at, du skulde lade mig vide, hvad jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why have you disturbed me, to bring me up? And Saul answered, I am in great distress; for the Philistines make war against me, and God has departed from me and does not answer me anymore, neither by prophets nor by dreams. Therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg fram? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller drømmer. Derfor har jeg hentet deg, så du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke, verken ved profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg for å la meg få vite hva jeg skal gjøre.
Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og gjort meg komme opp? Og Saul svarte: Jeg er i stor nød; for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel saide vnto Saul: Why hast thou disquyeted me, to cause me be broughte vp? Saul sayde: I am sore troubled, the Philistynes fighte against me, & God is departed frome, & geueth me no answere, nether by prophetes ner by dreames: therfore haue I called the, yt thou mightest shewe me, what I shal do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me vp? Then Saul answered, I am in great distresse: for the Philistims make warre against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by Prophetes, neither by dreames: therefore I haue called thee, that thou mayest tell me, what I shall doe.
And Samuel said to Saul: Why hast thou vnquieted me, to make me be brought vp? Saul aunswered: I am sore encumbred, for ye Philistines make warre against me, and God is departed from me, and aunswereth me no more, neither by prophets, nor by dreames: And therefore I haue called thee, that thou mayest tell me what I shall do.
¶ And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel said to Saul, Why have you disquieted me, to bring me up? Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answers me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do.
And Samuel saith unto Saul, `Why hast thou troubled me, to bring me up?' And Saul saith, `I have great distress, and the Philistines are fighting against me, God hath turned aside from me, and hath not answered me any more, either by the hand of the prophets, or by dreams; and I call for thee to let me know what I do.'
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why have you made me come up, troubling my rest? And Saul in answer said, I am in great danger; for the Philistines are making war on me, and God has gone away from me and will no longer give me any answer, by the prophets or by dreams: so I have sent for you to make clear to me what I am to do.
Samuel said to Saul, "Why have you disturbed me, to bring me up?" Saul answered, "I am very distressed; for the Philistines make war against me, and God has departed from me, and answers me no more, neither by prophets, nor by dreams. Therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do."
Samuel said to Saul,“Why have you disturbed me by bringing me up?” Saul replied,“I am terribly troubled! The Philistines are fighting against me and God has turned away from me. He does not answer me anymore– not by the prophets nor by dreams. So I have called on you to tell me what I should do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?'
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet riket ut av dine hender og gitt det til din nabo, David.
10Så snart han hadde avsluttet ofringen av brennofferet, kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel spurte: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og at du ikke kom til fastsatt tid, og at filistrene samlet seg ved Mikmas,
12sa jeg: 'Nå vil filistrene komme ned mot meg i Gilgal, og jeg har ennå ikke bedt Herren om hjelp.' Så jeg tok mot til meg og ofret brennofferet.»
11Kvinnen spurte: 'Hvem skal jeg mane frem for deg?' Han sa: 'Mane frem Samuel for meg.'
12Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: 'Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!'
13Kongen sa til henne: 'Vær ikke redd! Fortell meg hva du ser.' Kvinnen sa til Saul: 'Jeg ser et guddommelig vesen stiger opp fra jorden.'
14Han spurte: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'Det er en gammel mann som stiger opp, og han bærer en kappe.' Saul skjønte at det var Samuel, han bøide seg med ansiktet mot jorden og tilba.
36Saul sa: «La oss dra ned etter filistrene i natt og plyndre dem til morgengry, uten å la noen bli igjen blant dem.» De svarte: «Gjør alt som synes godt for deg.» Da sa presten: «La oss nærme oss Gud her.»
37Saul spurte Gud: «Skal jeg dra ned etter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
5Da Saul så filisternes leir, ble han redd og hans hjerte skalv av frykt.
6Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken ved drømmer eller ved urim eller ved profeter.
7Da sa Saul til tjenerne sine: 'Finn en kvinne som kan mane frem ånder for meg, så jeg kan gå til henne og søke råd hos henne.' Tjenerne svarte: 'Det finnes en kvinne som kan åndemaning i En-Dor.'
8Saul kledde seg da i andre klær for å forkle seg, og han dro av sted sammen med to menn. De kom til kvinnen om natten, og han sa: 'Vennligst, man frem en ånd for meg ved åndemaning og få frem den jeg sier til deg.'
9Kvinnen svarte: 'Du vet jo hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet åndemanerne og spåmennene fra landet. Hvorfor legger du en snare for meg og vil få meg drept?'
10Da kom Herrens ord til Samuel:
11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine ord. Samuel ble harm, og han ropte til Herren hele natten.
12Tidlig om morgenen gikk Samuel for å møte Saul. Det ble sagt til Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist et minnesmerke for seg selv. Deretter snudde han og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har utført Herrens oppdrag.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører og lyden av storfe som jeg hører?
1Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, Israel. Nå skal du lytte til Herrens ord.
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og han sa til ham: Tal.
15Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
26Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med deg. Du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for jeg har utvalgt meg en konge blant hans sønner.»
2Samuel svarte: «Hvordan kan jeg gå? Når Saul hører det, vil han drepe meg.» Herren sa: «Ta med en ung ku og si: ’Jeg er kommet for å ofre til Herren.’»
3«Inviter Isai til offeret, så skal jeg lære deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier til deg.»
18Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: "Vær så snill å fortelle meg hvor seerens hus er."
19Samuel svarte Saul og sa: "Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden, for i dag skal du spise med meg. I morgen vil jeg la deg dra, og jeg vil fortelle deg alt som ligger på hjertet ditt.
3Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravd ham i Rama, hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet.
35Samuel så aldri Saul igjen før sin død, for han sørget over Saul. Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
26De sto opp tidlig, og ved morgengry kalte Samuel til Saul oppe på taket: "Reis deg, så jeg kan sende deg på vei." Og Saul sto opp, og de gikk begge ut, både han og Samuel.
27Da de nådde utkanten av byen, sa Samuel til Saul: "Be tjeneren gå foran oss. Men du, stå her litt, så jeg kan fortelle deg Herrens ord."
14Men Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren forferdet ham.
15Sauls tjenere sa til ham: «Se, en ond ånd fra Gud forferder deg.»
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
19Herren vil også gi Israel sammen med deg i filisternes hender, og i morgen skal du og dine sønner være med meg. Også Israels leir vil Herren gi i filisternes hender.'
20Da falt Saul straks full lengde til jorden, fylt av frykt for Samuels ord. Det var ikke noen styrke i ham, for han hadde ikke spist noe brød hele dagen og natten.
21Kvinnen kom til Saul, og da hun så hvor skjelven han var, sa hun til ham: 'Din tjenestekvinne har lyttet til deg. Jeg satte mitt liv på spill og adlød de ordene du sa til meg.'
19Hvorfor lød du ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
15Sauls onkel sa: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
24Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord. Jeg fryktet folket og lyttet til dem.
18Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilket onde er i min hånd?
19Mens Saul talte med presten, økte bråket i filistrenes leir, så Saul sa til presten: «Trekk din hånd tilbake.»
6Herren kalte igjen, "Samuel!" Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Men han svarte: "Jeg kalte ikke, min sønn; gå tilbake og legg deg."
14Men nå skal ikke ditt kongedømme bestå. Herren har funnet seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har bestemt at han skal være fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt Herrens bud.»
15Så reiste Samuel seg og dro opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte folket som var med ham, omkring seks hundre mann.
22Til slutt dro han selv til Rama. Da han ankom den store brønnen i Seku, spurte han: 'Hvor er Samuel og David?' Og det ble sagt: 'De er i Nayot i Rama.'