1 Samuelsbok 3:2
Det hendte en dag at Eli lå på sin plass. Hans øyne begynte å bli svake, så han kunne ikke se.
Det hendte en dag at Eli lå på sin plass. Hans øyne begynte å bli svake, så han kunne ikke se.
På den tiden hadde Eli lagt seg på sin plass; øynene hans begynte å bli svake, så han ikke lenger kunne se.
En dag lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se.
På den tiden lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han knapt kunne se.
Øynene hans hadde begynt å bli dimme, så han kunne ikke se godt.
Det skjedde en dag at Eli lå på sin plass, og øynene hans begynte å bli svake, så han ikke kunne se.
Og det skjedde i den tiden, da Eli lå nede på sin plass, og øynene hans begynte å bli svake, så han kunne ikke se;
Det skjedde en dag da Eli lå på sin plass, og hans øyne var blitt svake, så han ikke kunne se godt.
Det skjedde på den tiden da Eli lå på sitt sted, og øynene hans begynte å bli så svake at han ikke kunne se.
Det skjedde den gang at Eli la seg for natten, og øynene hans begynte å bli svake slik at han ikke lenger kunne se;
Det skjedde på den tiden da Eli lå på sitt sted, og øynene hans begynte å bli så svake at han ikke kunne se.
Det skjedde en dag mens Eli lå på sin plass; da hans øyne hadde begynt å bli svake og han ikke lenger kunne se.
One day, Eli was lying in his usual place. His eyesight had begun to grow dim, so he could not see well.
En dag skjedde det at Eli lå på sin plass. Øynene hans hadde begynt å bli svake, så han kunne ikke se.
Og det skede paa den samme Dag, der Eli laae paa sit Sted, og hans Øine begyndte at vorde dumme, at han kunde ikke see,
And it came to pass at that time, when Eli was laid down in his place, and his eyes began to wax dim, that he could not see;
Og på den tiden skjedde det at Eli la seg på sitt sted, og øynene hans begynte å bli svake, så han ikke kunne se.
And it happened at that time, when Eli was lying down in his place, and his eyes had begun to grow dim, that he could not see;
And it came to pass at that time, when Eli was laid down in his place, and his eyes began to wax dim, that he could not see;
På den tiden skjedde det at Eli lå på sin plass (hans øyne hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se),
På den tiden skjedde det at Eli lå i sin seng, og øynene hans hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se.
Det skjedde på den tiden, da Eli lå på sitt sted (nå var øynene hans blitt så svake at han ikke kunne se),
Den gangen, mens Eli lå og hvilte, (øynene hans begynte å bli tåkete så han ikke kunne se)
And it fortuned at the same tyme, that Eli laye in his place, and his eyes beganne to be dymme, so that he coulde not se.
And at that time, as Eli lay in his place, his eyes began to waxe dimme that he could not see.
And as at that tyme Eli lay in his place, his eyes began to waxe dymme that he coulde not see.
And it came to pass at that time, when Eli [was] laid down in his place, and his eyes began to wax dim, [that] he could not see;
It happened at that time, when Eli was laid down in his place (now his eyes had begun to grow dim, so that he could not see),
And it cometh to pass, at that time, that Eli is lying down in his place, and his eyes have begun to be dim -- he is not able to see.
And it came to pass at that time, when Eli was laid down in his place (now his eyes had begun to wax dim, so that he could not see),
And it came to pass at that time, when Eli was laid down in his place (now his eyes had begun to wax dim, so that he could not see),
And at that time, when Eli was resting in his place, (now his eyes were becoming clouded so that he was not able to see,)
It happened at that time, when Eli was laid down in his place (now his eyes had begun to grow dim, so that he could not see),
Eli’s eyes had begun to fail, so that he was unable to see well. At that time he was lying down in his place,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da han kom, satt Eli på stolen ved veien med blikket rettet mot veien, for hans hjerte banket av angst for Guds ark. Da mannen kom for å fortelle det i byen, begynte hele byen å skrike.
14Da Eli hørte lyden av skrikene, sa han: «Hva betyr denne larmen?» Mannen skyndte seg og kom og fortalte det til Eli.
15Eli var nittiåtte år gammel og var blind, han kunne ikke se.
16Mannen sa til Eli: «Jeg er den som kom fra slagmarken, og i dag har jeg flyktet fra slaget.» Og Eli spurte: «Hva skjedde, min sønn?»
3Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel, hvor Guds ark var.
4Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!"
5Han løp til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Men han svarte: "Jeg kalte ikke; gå tilbake og legg deg." Og han gikk og la seg.
6Herren kalte igjen, "Samuel!" Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Men han svarte: "Jeg kalte ikke, min sønn; gå tilbake og legg deg."
7Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
8Herren kalte Samuel igjen, for tredje gang. Han sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Da forsto Eli at det var Herren som kalte på gutten.
9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg, og hvis Han kaller på deg, skal du si: 'Tal, Herre, for din tjener hører.'" Samuel gikk og la seg på sin plass.
10Da kom Herren og stilte seg der og kalte som de andre gangene: "Samuel, Samuel!" Samuel svarte: "Tal, for din tjener hører."
11Herren sa til Samuel: "Se, jeg vil gjøre noe i Israel som vil få alle som hører om det, til å skjelve i begge ørene.
12På den dagen skal jeg oppfylle mot Eli alt det jeg har talt om hans hus, fra begynnelse til ende.
13Jeg har kunngjort for ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den synden han visste at hans sønner forbannet seg til og han ikke talte dem imot.
14Derfor har jeg sverget for Elis hus at ingen offer eller gave for alltid kan zone hans hus sin synd."
15Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
16Men Eli kalte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn." Han svarte: "Her er jeg!"
17Og han spurte: "Hva er det Han talte til deg? Ikke hold noe skjult for meg. Må Gud gjøre med deg, ja mer til, om du skjuler noe for meg av alt det Han har fortalt deg."
1Den unge Samuel tjente Herren under Elis ledelse. I de dager var Herrens ord sjeldent, og det var få syner.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den han ba om til Herren.' Så dro de hjem igjen.
21Herren ga oppmerksomhet til Hanna, hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Samuel vokste opp i Herrens nærhet.
22Eli var veldig gammel, og han hørte om alt hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved åpningen til møteteltet.
23Han sa til dem: 'Hvorfor gjør dere disse tingene, for jeg hører om deres onde gjerninger fra hele folket?
18Da han nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved porten, brakk nakken og døde. Han var gammel og tung, og han hadde vært dommer i Israel i førti år.
26Gutten Samuel vokste opp og ble ansett som god både av Herren og mennesker.
27En Guds mann kom til Eli og sa: 'Så sier Herren: Jeg åpenbarte meg tydelig for din fars hus da de var i Egypt hos farao.
11Elkana dro så hjem igjen til Rama, men gutten tjente Herren under presten Elis oppsyn.
12Eli's sønner var onde menn. De kjente ikke Herren.
1Da Samuel var blitt gammel, satte han sønnene sine til dommere over Israel.
20Etter en tid ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba Herren om ham.'
18Men Samuel tjente Herren som en ung gutt, kledd i en lin efod.
21Herren fortsatte å åpenbare seg i Shilo, for der åpenbarte Herren seg for Samuel gjennom sitt ord.
1Da Isak var blitt gammel og hans øyne var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn!' Og han svarte: 'Ja, her er jeg.'
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på stolen ved dørstolpen til Herrens tempel.
3Hvert år dro denne mannen opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.
33Men en mann som jeg ikke kutter av fra alteret mitt, skal gråte ut sine øyne og fortvile sin sjel, men alt ditt hus vil dø i en manns blomst.
19Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke en eneste av hans ord falle til jorden.
20Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne øynene deres, så de kan se.' Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.
10Israels øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se godt. Så Josef brakte dem nær ham, og han kysset dem og klemte dem.
2Nå er kongen her, vandrende foran dere. Jeg er gammel og gråhåret, og mine sønner er blant dere. Jeg har gått foran dere fra min ungdom til denne dag.
12Det skjedde, mens hun fortsatte å be for Herren, at Eli la merke til hennes munn.
13Hanna snakket i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Eli trodde derfor at hun var drukken.
14Så Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være drukken? Bli kvitt vinen din!'
3Da skal øynene som ser, ikke blinde seg, og ørene som hører, skal lytte oppmerksomt.
11Og Guds ark ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.
17For dette er vårt hjerte tungt, våre øyne er blitt formørket.
25De slaktet oksen og førte gutten inn til Eli.
18Da fienden kom ned mot ham, ba Elisja til Herren: 'Slå denne folkemengden med blindhet.' Herren slo dem med blindhet, slik Elisja hadde bedt om.
3Den dagen når husets voktere skjelver, de sterke menn bøyer seg, de som maler slutter fordi de blir få, og de som ser ut gjennom vinduene blir svake.