1 Samuelsbok 3:7
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ikke Herren ennå, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham.
Men Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham.
Nå kjente ikke Samuel Herren ennå, og Herrens ord var ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham enda.
Now Samuel did not yet know the Lord, and the word of the Lord had not yet been revealed to him.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham.
Men Samuel kjendte endnu ikke Herren, og Herrens Ord var endnu ikke aabenbaret for ham.
Now Samuel did not yet know the LORD, neither was the word of the LORD yet revealed unto him.
Samuel visste ennå ikke om Herren, heller var ikke Herrens ord åpenbart for ham.
Now Samuel did not yet know the LORD, neither was the word of the LORD yet revealed to him.
Now Samuel did not yet know the LORD, neither was the word of the LORD yet revealed unto him.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
På den tiden kjente ikke Samuel Herren, og Herrens ord hadde ikke blitt åpenbart for ham.
As for Samuel, he knewe not the LORDE as yet, & the worde of ye LORDE was not yet shewed vnto him.
Thus did Samuel, before hee knewe the Lord, and before the word of the Lord was reueiled vnto him.
Samuel knewe not yet the Lorde, neither was the worde of the Lorde yet opened vnto hym.
Now Samuel did not yet know the LORD, neither was the word of the LORD yet revealed unto him.
Now Samuel didn't yet know Yahweh, neither was the word of Yahweh yet revealed to him.
And Samuel hath not yet known Jehovah, and the word of Jehovah is not yet revealed unto him.
Now Samuel did not yet know Jehovah, neither was the word of Jehovah yet revealed unto him.
Now Samuel did not yet know Jehovah, neither was the word of Jehovah yet revealed unto him.
Now at that time Samuel had no knowledge of the Lord, and the revelation of the word of the Lord had not come to him.
Now Samuel didn't yet know Yahweh, neither was the word of Yahweh yet revealed to him.
Now Samuel did not yet know the LORD; the LORD’s messages had not yet been revealed to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Herren kalte Samuel igjen, for tredje gang. Han sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Da forsto Eli at det var Herren som kalte på gutten.
9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg, og hvis Han kaller på deg, skal du si: 'Tal, Herre, for din tjener hører.'" Samuel gikk og la seg på sin plass.
10Da kom Herren og stilte seg der og kalte som de andre gangene: "Samuel, Samuel!" Samuel svarte: "Tal, for din tjener hører."
11Herren sa til Samuel: "Se, jeg vil gjøre noe i Israel som vil få alle som hører om det, til å skjelve i begge ørene.
1Den unge Samuel tjente Herren under Elis ledelse. I de dager var Herrens ord sjeldent, og det var få syner.
2Det hendte en dag at Eli lå på sin plass. Hans øyne begynte å bli svake, så han kunne ikke se.
3Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel, hvor Guds ark var.
4Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!"
5Han løp til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Men han svarte: "Jeg kalte ikke; gå tilbake og legg deg." Og han gikk og la seg.
6Herren kalte igjen, "Samuel!" Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Men han svarte: "Jeg kalte ikke, min sønn; gå tilbake og legg deg."
15Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
16Men Eli kalte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn." Han svarte: "Her er jeg!"
17Og han spurte: "Hva er det Han talte til deg? Ikke hold noe skjult for meg. Må Gud gjøre med deg, ja mer til, om du skjuler noe for meg av alt det Han har fortalt deg."
18Så fortalte Samuel ham alt, og han skjulte ikke noe for ham. Og Eli sa: "Det er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
19Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke en eneste av hans ord falle til jorden.
20Hele Israel fra Dan til Be'er-Sheva skjønte at Samuel var blitt betrodd som en profet for Herren.
21Herren fortsatte å åpenbare seg i Shilo, for der åpenbarte Herren seg for Samuel gjennom sitt ord.
15Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
10Da kom Herrens ord til Samuel:
20Etter en tid ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba Herren om ham.'
1Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, Israel. Nå skal du lytte til Herrens ord.
11Elkana dro så hjem igjen til Rama, men gutten tjente Herren under presten Elis oppsyn.
12Eli's sønner var onde menn. De kjente ikke Herren.
7Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende eller hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. Herren ser ikke det som et menneske ser. Mennesket ser det ytre, men Herren ser til hjertet.»
8Så kalte Isai på Abinadab og førte ham forbi Samuel. Men han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
9Deretter førte Isai fram Sjamma, men Samuel sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
10Isai lot sju sønner passere foran Samuel, men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke utvalgt noen av disse.»
26Gutten Samuel vokste opp og ble ansett som god både av Herren og mennesker.
27En Guds mann kom til Eli og sa: 'Så sier Herren: Jeg åpenbarte meg tydelig for din fars hus da de var i Egypt hos farao.
4Men hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, for han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
35Samuel så aldri Saul igjen før sin død, for han sørget over Saul. Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
15Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg frem?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.'
16Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?'
6Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken ved drømmer eller ved urim eller ved profeter.
27Da de nådde utkanten av byen, sa Samuel til Saul: "Be tjeneren gå foran oss. Men du, stå her litt, så jeg kan fortelle deg Herrens ord."
3«Inviter Isai til offeret, så skal jeg lære deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier til deg.»
18Men Samuel tjente Herren som en ung gutt, kledd i en lin efod.
21Samuel hørte på alt folket sa, og gjentok det for Herren.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører og lyden av storfe som jeg hører?
21Herren ga oppmerksomhet til Hanna, hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Samuel vokste opp i Herrens nærhet.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod framfor meg, ville ikke min sjel vende seg mot dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem gå bort.
6Men dette var ondt i Samuels øyne da de sa: "Gi oss en konge til å styre oss." Så bad Samuel til Herren.
7Herren sa til Samuel: "Lytt til folket i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal være konge over dem.
17Og Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke da Israels stammehode? Herren salvet deg til konge over Israel.
26Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med deg. Du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
13Samuel svarte Saul: «Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det budet Herren din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville Herren nå ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
17Da Samuel så Saul, svarte Herren ham: "Se, dette er mannen jeg har sagt til deg, han skal styre mitt folk."
9Samuel tok et fårelam og ofret det som brennoffer for Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
10Samuel fortalte Herrens ord til folket som ba om en konge.