1 Samuelsbok 30:6

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

David var meget fortvilet, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    David var dypt fortvilet, for folket snakket om å steine ham; alle var bittre i sjelen, hver og en for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    David kom i stor nød, for folket snakket om å steine ham; hele folket var bittre i sjelen, hver mann for sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    David kom i stor nød, for folket talte om å steine ham; hver og en var bitter i sinn for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, fordi alle var bitre over tapet av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    David ble svært bedrøvet, fordi folket talte om å steine ham, da alle folkets sjeler var såret, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk King James

    Og David var sterkt fortvilet; for folket talte om å steine ham, fordi de var bedrøvet over sønnene og døtrene sine: men David styrket seg selv i Herren sin Gud.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    David var svært bekymret, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen på grunn av sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da ble David svært bedrøvet, for folket talte om å steinmyrde ham, ettersom hver enkelt var dypt sorget over sine sønner og døtre. Men David fant trøst i Herren, sin Gud.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    David kom i stor nød fordi folket snakket om å steine ham. Hele folket var i bitre sjeler over sine sønner og døtre, men David tok mot til seg ved Herren sin Gud.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    David was greatly distressed because the people talked about stoning him. They were all bitter in spirit because of their sons and daughters, but David found strength in the Lord his God.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    David var i stor nød, for folket talte om å steine ham. Sjelene til hele folket var bitre, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og David blev saare ængstet, thi Folket havde sagt, at de vilde stene ham, thi det ganske Folks Sjæle vare beskeligen bedrøvede, hver for sine Sønner og for sine Døttre; men David styrkede sig i Herren sin Gud.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • KJV 1769 norsk

    David ble svært urolig, for folket talte om å steine ham, siden hele folket var bedrøvet, hver mann på grunn av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • KJV1611 – Modern English

    And David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • King James Version 1611 (Original)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • Norsk oversettelse av Webster

    David var svært engstelig, for folket talte om å steine ham, fordi sjelen til alle folket var bedrøvet, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    David var i stor nød, for folket ønsket å steine ham, siden alle var bitre til sinns over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    David var svært bekymret fordi folket snakket om å steine ham; hele folket var bedrøvet, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk oversettelse av BBE

    David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, da hver mann var bitter i sjelen over sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Jehovah his God.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • Coverdale Bible (1535)

    And Dauid was very soroufull, for the people wolde haue stoned him: for ye soule of all the people was in greate heuynes, euery one ouer his sonnes and doughters. Neuertheles Dauid strengthed him selfe in the LORDE his God,

  • Geneva Bible (1560)

    And Dauid was in great sorowe: for the people entended to stone him, because the heartes of all the people were vexed euery man for his sonnes and for his daughters: but Dauid comforted him selfe in the Lorde his God.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Dauid was in great cumbraunce: For the people entended to stone him, because the heartes of all ye people were vexed euery man for his sonnes and for his daughters: But Dauid toke a good courage to him in the Lorde his God,

  • Authorized King James Version (1611)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • Webster's Bible (1833)

    David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Yahweh his God.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and David hath great distress, for the people have said to stone him, for the soul of all the people hath been bitter, each for his sons and for his daughters; and David doth strengthen himself in Jehovah his God.

  • American Standard Version (1901)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Jehovah his God.

  • American Standard Version (1901)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Jehovah his God.

  • Bible in Basic English (1941)

    And David was greatly troubled; for the people were talking of stoning him, because their hearts were bitter, every man sorrowing for his sons and his daughters: but David made himself strong in the Lord his God.

  • World English Bible (2000)

    David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Yahweh his God.

  • NET Bible® (New English Translation)

    David was very upset, for the men were thinking of stoning him; each man grieved bitterly over his sons and daughters. But David drew strength from the LORD his God.

Henviste vers

  • Sal 56:3-4 : 3 Mine fiender jager meg stadig, for mange går til strid mot meg i stolthet. 4 På dagen når jeg frykter, setter jeg min lit til deg.
  • Sal 56:11 : 11 Med Gud priser jeg hans ord, med Herren priser jeg hans ord.
  • Sal 25:17 : 17 Mitt hjertes trengsler er blitt store, før meg ut av mine vanskeligheter.
  • Sal 18:6 : 6 Dødens snarer omringet meg, dødens feller møtte meg.
  • 2 Mos 17:4 : 4 Da ropte Moses til Herren og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det går snart så langt at de steiner meg.»
  • Sal 27:1-3 : 1 Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs styrke; for hvem skal jeg være redd? 2 Når de onde kommer imot meg for å fortære mitt kjød, mine motstandere og fiender, snubler og faller de. 3 Om en hær leirer seg mot meg, frykter ikke mitt hjerte; om krig bryter ut mot meg, er jeg trygg.
  • Sal 40:1-2 : 1 Til sangmesteren. En salme av David. 2 Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødens bånd hadde omsluttet meg, og dødsskyggens trengsler fant meg; jeg kjente trengsel og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, redd min sjel!
  • Sal 116:10 : 10 Jeg trodde, derfor talte jeg, jeg var meget plaget.
  • Sal 62:5 : 5 De legger råd for å styrte ham fra hans høyde. De elsker løgn. Med munnen velsigner de, men i sinnet forbanner de. Sela.
  • Sal 62:8-9 : 8 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud. 9 Stol på ham til enhver tid, folk, utøs deres hjerte for ham; Gud er vår tilflukt. Sela.
  • Sal 27:14 : 14 Vent på Herren, vær frimodig og ha mot, ja, vent på Herren.
  • Sal 34:1-8 : 1 Av David, da han lot som om han var gal foran Abimelek, som drev ham bort, og han dro av sted. 2 Jeg vil love Herren til alle tider, alltid skal hans pris være i min munn. 3 Min sjel skal rose seg av Herren; de ydmyke skal høre det og glede seg. 4 Løft Herren opp sammen med meg, la oss sammen opphøye hans navn. 5 Jeg søkte Herren, og han svarte meg og fridde meg ut fra all min frykt. 6 De så til ham og strålte av glede, og deres ansikter ble ikke til skamme. 7 Denne hjelpeløse ropte, og Herren hørte og reddet ham fra alle hans trengsler. 8 Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham, og redder dem.
  • 4 Mos 14:10 : 10 Hele menigheten talte om å steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møte teltet for alle Israels barn.
  • 1 Sam 1:10 : 10 Fylt av sorg begynte hun å be til Herren, og hun gråt sårt.
  • 2 Kong 4:27 : 27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun føttene hans. Gehasi kom nær for å støte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'
  • Job 13:15 : 15 Se, om han dreper meg, vil jeg fortsatt håpe på ham, jeg vil forsvare mine veier for hans ansikt.
  • Sal 62:1 : 1 For korlederen, etter Jedutun. En salme av David.
  • Hab 3:17-18 : 17 Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke er frukt på vinrankene, svikter olivenavlingen, og markene gir ikke føde, sauene er borte fra kveen, og det er ingen kveg i fjøsene. 18 Likevel vil jeg fryde meg i HERREN, jeg vil glede meg i Gud, min frelse.
  • Sal 118:8-9 : 8 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker. 9 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på fyrster. 10 Alle folkeslag omringet meg, men i Herrens navn stod jeg imot dem. 11 De omringet meg, ja, de omringet meg, men i Herrens navn stod jeg imot dem. 12 De omringet meg som bier, men sluknet som ild i torner, i Herrens navn stod jeg imot dem. 13 Du trengte hardt mot meg for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
  • Ordsp 18:10 : 10 Herrens navn er et sterkt tårn, den rettferdige løper dit og får beskyttelse.
  • Jes 25:4 : 4 For du har vært et tilfluktssted for den fattige, et vern for den nødstedte i hans nød, et skjul mot stormen, en skygge mot heten, når voldsmenns ånd er som en storm mot veggen.
  • Jes 37:14-20 : 14 Hiskia tok imot brevet fra sendebudene, leste det og gikk opp i Herrens hus. Der bredte Hiskia det ut foran Herren. 15 Hiskia ba til Herren og sa: 16 «Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som sitter over kjerubene! Du alene er Gud over riket på jorden. Du har skapt himmelen og jorden. 17 Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud. 18 Det er sant, Herre, at Assyriakongene har ødelagt alle disse landene og deres områder. 19 De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men menneskehender, laget av tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem. 20 Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan vite at du alene er Herren.»
  • Jer 16:19 : 19 Herre, min styrke og min festning, min tilflukt på trengselens dag, til deg skal folkene komme fra jordens ender og si: Våre fedre arvet bare løgn, tomhet og verdiløse ting.
  • 2 Sam 17:8 : 8 Du kjenner din far og hans menn, at de er sterke krigere og bitre i sinn, som en bjørn i marken berøvet sine unger. Din far er en krigsmann og vil ikke tilbringe natten blant folket.
  • Dom 18:25 : 25 Dans sønner svarte ham: 'La være å la din stemme høres hos oss, ellers kan noen menn i bitterhet overfalle deg, og ta livet av deg og ditt hus.'
  • Sal 26:1-2 : 1 Døm meg, Herre, for jeg har vandret i min uskyld, jeg har stolt på Herren uten å vakle. 2 Prøv meg, Herre, og test meg, gransk mine nyrer og hjerte.
  • Sal 42:5 : 5 Dette minnes jeg, og jeg utøser min sjel innen i meg: hvordan jeg vandret med mengden, og gikk med dem til Guds hus med fryderop og takksigelse, en høytidsfeirende skare.
  • Sal 42:7 : 7 Min Gud, min sjel er bedrøvet i meg. Derfor minner jeg meg om deg fra Jordans land, fra Hermons høyder, fra Mizar-fjellet.
  • Sal 42:11 : 11 Som med et banesår i mine bein håner mine fiender meg, når de stadig sier til meg: «Hvor er din Gud?»
  • 1 Mos 32:7 : 7 Budbringerne kom tilbake til Jakob og sa: 'Vi kom til din bror Esau, og han kommer imot deg med fire hundre menn.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    3Da David og hans menn kom til byen, så de at den var brent med ild, og at deres kvinner, sønner og døtre var bortført.

    4David og folket som var med ham, tok til å gråte høyt, helt til de ikke hadde mer styrke til å gråte.

    5Davids to koner var også blitt bortført, Ahinoam fra Jisreel og Abigaïl, kona til Nabal fra Karmel.

  • 25David sa til budbæreren: 'Si til Joab: La ikke dette være vondt i dine øyne. For sverdet fortærer nå den ene, nå den andre. Dra sterkere inn mot byen og ødelegg den!' Oppmuntre ham!

  • 71%

    7David sa til presten Abiatar, sønnen til Akimelek: "Bring hit efoden til meg." Abiatar brakte da efoden til David.

    8David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne ransflokken? Vil jeg nå dem igjen?" Herren svarte: "Forfølg dem, for du skal nå dem igjen og befri alt."

  • 71%

    1David dro fra der og rømte til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte det, kom de ned til ham der.

    2Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i hjertet samlet seg rundt ham. Han ble deres leder, og det var omkring fire hundre mann med ham.

    3David dro derifra til Mispe i Moab. Han sa til Moabs konge: "La min far og min mor få bo hos dere til jeg finner ut hva Gud vil gjøre for meg."

  • 71%

    1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'

    2David reiste seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.

  • 70%

    12Davids unge menn snudde da og vendte tilbake. Da de kom tilbake, fortalte de David alt som var blitt sagt.

    13David sa til mennene sine: «Spenn sverdene på dere!» Og de spente sverdene på seg. David spente også sitt sverd, og omtrent fire hundre mann fulgte David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.

  • 21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utslitt til å følge ham og som var blitt etterlatt ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham. David gikk frem til folket og hilste på dem.

  • 9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.

  • 23David svarte: "Dere skal ikke gjøre dette, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt oss den flokken som kom over oss, i vår hånd.

  • 14David sa til Gad: 'Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans miskunn er stor. Men la meg ikke falle i menneskehender.'

  • 16Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

  • 30David gikk opp Oljeberget, han gikk opp mens han gråt, og han dekket hodet og gikk barfot. Alle de som var med ham dekket også sitt hode, og de gikk opp mens de gråt.

  • 30Førerne blandt filisternes hær dro ut i krig, og hver gang de gjorde det, hadde David mer hell enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.

  • 69%

    2Da spurte David Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte David: «Dra, slå filisterne og berg Ke'ila.»

    3Men Davids menn sa til ham: «Her i Juda er vi redde, hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærstyrker.»

  • 69%

    31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.

    32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!

  • 18David berget alt det amalekittene hadde tatt, også sine to koner.

  • 26David snakket med mennene som sto nær ham og sa: Hva vil bli gjort for den mannen som slår filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som håner den levende Guds hær?

  • 69%

    13Da dro David og hans menn, omkring seks hundre i tallet, ut fra Ke'ila og vandret omkring hvor de kunne. Og Saul ble fortalt at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, så han oppga å dra dit.

    14David oppholdt seg i ørkenen på festningsstedene og bodde i fjellene i Zifs ørken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i Sauls hånd.

  • 12Da skjønte David at Herren hadde bekreftet ham som konge over Israel og hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.

  • 17Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.

  • 1En sang ved festreisene. Herre, husk David og all hans møye.

  • 68%

    1David talte til Herren de ord i denne sangen den dagen Herren reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.

    2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.

  • 14David sa til ham: "Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?"

  • 7Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.'

  • 12Akisjs tjenere sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de danset og sang: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'"

  • 29David svarte: Hva har jeg gjort nå? Bare et spørsmål!

  • 3Men folket svarte: "Du skal ikke dra ut, for om vi flykter, vil de ikke bry seg om oss, og om halvparten av oss dør, vil de heller ikke bry seg. Nå er du like mye verdt som ti tusen av oss. Det er bedre at du støtter oss herfra."

  • 10Men etter at David hadde tellt folket, følte han at han hadde syndet, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet sterkt ved det jeg har gjort. Herre, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært tåpelig.'

  • 7David slo seg ned i festningen, og derfor kalles den Davids-byen.

  • 11Da grep David klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.

  • 20Da reiste David seg opp fra bakken, vasket og salvet seg, byttet klær, gikk inn i Herrens hus og tilba. Så dro han hjem og ba om mat, og de satte mat frem for ham, og han spiste.

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'

  • 17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte folketellingen? Jeg er den som har syndet og handlet ondt; men disse får, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk for å slå dem.

  • 6Da Israels menn så at de var i stor nød og presset av fienden, gjemte de seg i huler, grotter, klipper, jordhuler og brønner.

  • 13David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er veldig stor; men la meg ikke falle i menneskers hånd.

  • 14David hadde suksess i alt han gjorde, og Herren var med ham.

  • 9Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og det ble sagt til hele folket: 'Se, kongen sitter i porten.' Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.

  • 24Elsk Herren, alle hans trofaste! Herren bevarer de trofaste, men betaler i fullt mål til den som handler stolt.