2 Krønikebok 10:13
Kongen svarte dem hardt og forkastet det råd de gamle hadde gitt ham.
Kongen svarte dem hardt og forkastet det råd de gamle hadde gitt ham.
Kongen svarte dem bryskt, og kong Rehabeam forkastet de gamles råd.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam forkastet rådet fra de eldste.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avviste rådet fra de eldste.
Kongen svarte dem med fasthet. Rehabeam forkastet de eldste rådene.
Kongen svarte dem hardt, og kong Rehabeam forlot de eldste mennenes råd.
Og kongen svarte dem rått; og kong Rehoboam forkastet rådet fra de gamle mennene,
Kongen svarte dem hardt og avviste de eldres råd.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avslo de gamles råd.
Men kongen svarte dem hardt, og han forlot de gamle mennes råd.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avslo de gamles råd.
Kongen svarte dem hardt, han forkastet det råd de eder hadde gitt ham.
The king answered them harshly. Rejecting the advice of the elders,
Kongen svarte folket hardt og forkastet det råd de gamle hadde gitt ham.
Og Kongen svarede dem haardt, og Kong Rhoboam forlod de Ældstes Raad.
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
Kongen svarte dem hardt, og Rehabeam forkastet det rådet de gamle mennene hadde gitt,
And the king answered them roughly, and King Rehoboam forsook the counsel of the old men.
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
Kongen svarte dem hardt; for kong Rehabeam hadde forlatt rådet til de eldre,
Kongen svarte dem hardt og forkastet det rådet som de eldre mennene hadde gitt ham.
Kongen svarte dem hardt, og kong Rehabeam forkastet de gamles råd.
Og kongen ga dem et hardt svar. Kong Rehabeam brydde seg ikke om de gamle menns råd,
the kynge gaue the an harde answere. And Roboa the kynge forsoke ye councell of the Elders,
And the King answered them sharply: and King Rehoboam left the counsel of the ancient men,
And the king aunswered them cruelly: and king Rehoboam left the counsaile of the aged men,
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
The king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
And the king answereth them sharply, and king Rehoboam forsaketh the counsel of the aged men,
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
And the king gave them a rough answer. So King Rehoboam gave no attention to the suggestion of the old men,
The king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
The king responded to the people harshly. He rejected the advice of the older men
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam og sa:
4"Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett du arbeidet fra din fars harde tjeneste og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg."
5Han sa til dem: "Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg." Og folket gikk sin vei.
6Kongen Rehabeam rådspurte de eldste som hadde vært i tjeneste hos hans far Salomo mens han ennå levde. Han sa: "Hva råder dere meg til å svare dette folket?"
7De svarte ham og sa: "Hvis du i dag er en tjener for dette folket og tjener dem og gir dem et vennlig svar, vil de være tjenere for deg alle dager."
8Men han forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham, og han rådspurte de unge som hadde vokst opp med ham og sto foran ham.
9Han sa til dem: "Hva råder dere meg til å svare dette folket som har bedt meg om å lette det åket som min far la på dem?"
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: "Dette skal du si til folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du, let det for oss!' Dette skal du si til dem: 'Mitt lillefinger er tykkere enn min fars midje!
11Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far revset dere med pisker, men jeg vil revse dere med skorpioner.'"
12Jeroboam og hele folket kom til Rehabeam på den tredje dag, slik kongen hadde sagt: "Kom tilbake til meg på den tredje dag."
13Kongen ga folket et hardt svar og forkastet det rådet de eldste hadde gitt.
14Han talte til dem etter de unges råd og sa: "Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far revset dere med pisker, men jeg vil revse dere med skorpioner."
15Kongen lyttet ikke til folket, for dette vendte seg slik fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.
17Men de israelittene som bodde i Judas byer, ble styrt av Rehabeam.
18Kongen Rehabeam sendte Adoram, som hadde tilsyn med arbeidsplikten, men hele Israel steinet ham så han døde. Kong Rehabeam klarte å flykte til Jerusalem i vognen sin.
1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
2Da Jeroboam, sønn av Nebat, hørte om dette mens han var i Egypt hvor han hadde flyktet fra kong Salomo, vendte han tilbake fra Egypt.
3De sendte bud på ham, og Jeroboam kom sammen med hele Israel for å tale til Rehabeam, og sa til ham:
4«Din far la en tung byrde på oss, men hvis du nå letter det harde arbeidet og byrden han la på oss, vil vi tjene deg.»
5Han sa til dem: «Kom igjen til meg om tre dager», og folket dro bort.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde tjent hans far Salomo mens han levde, og sa: «Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?»
7De svarte ham: «Dersom du er god mot folket og taler vennlige ord til dem, vil de bli dine tjenere for alltid.»
8Men han forkastet de gamles råd som de ga ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og som sto til tjeneste for ham.
9Han spurte dem: «Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: ‘Let din fars byrde som han la på oss?’»
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: «Slik skal du si til folket som har sagt til deg: ‘Din far gjorde vår byrde tung, men du, let den’ - så skal du si til dem: ‘Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.’
11Min far la en tung byrde på dere, men jeg vil legge enda mer til deres byrde. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tuktet dere med skorpioner.»
12På den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik kongen hadde pålagt dem, og sa: «Kom igjen til meg på den tredje dagen.»
14Han talte til dem etter de unges råd: «Jeg vil gjøre deres byrde tyngre, og jeg vil legge enda mer til den. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tuktet dere med skorpioner.»
15Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn. Hver til sitt telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så gikk hele Israel til sine telt.
17Men de israelitter som bodde i Judas byer, ble styrt av Rehabeam.
18Kong Rehabeam sendte Hadoram, som var ansvarlig for skattene, men israelittene steinet ham til døde. Kong Rehabeam klarte så vidt å flykte opp i vognen for å rømme til Jerusalem.
19Således gjorde Israel opprør mot Davids hus, og dette varer til denne dag.
1Da Rehabeam hadde befestet sitt kongedømme og var blitt sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel fulgte med ham.
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
7Menn uten ære, kjeltringer, samlet seg rundt ham og overvant Rehoboam, Salomos sønn, for Rehoboam var ung og svak, og han kunne ikke stå imot dem.
8Nå mener dere å motstå Herrens kongedømme i Davids sønners hender fordi dere er en stor folkemengde, og dere har de gullkalvene som Jeroboam lagde for dere til guder.
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Juda konge. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Juda konge."
28Da tok kongen et råd og laget to gullkalver. Han sa til folket: "Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se her, Israel, dine guder som førte deg opp fra Egypt."
5Da kom profeten Sjemaia til Rehabeam og Judas ledere, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak. Og han sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.
1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
30De ville ikke ha min rådgivning, de foraktet all min tilrettevisning.
16Rehabeam gikk til hvile hos sine fedre og ble begravet i Davids by, og hans sønn Abija ble konge etter ham.
43Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: 'Kongen er nær oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist kongens mat, eller har vi fått noen gave?'
23"Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Juda og Benjamins hus og resten av folket:
11Herren sa derfor til Salomo: 'Fordi dette har hendt deg, og du ikke har holdt min pakt og mine lover som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
10Kongen Rehabeam laget i stedet for dem skjold av kobber og overlot dem til kommandantene for vaktstyrken, de som voktet inngangen til kongens hus.
25Dere har forkastet all min rådgivning, og ønsket ikke min tilrettevisning.
17De styrket Judas rike og støttet Rehabeam, Salomos sønn, i tre år; for i tre år fulgte de David og Salomos veier.