2 Krønikebok 10:15
Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Men kongen ville ikke høre på folket; for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, det han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde bestemt dette for å oppfylle det ordet som Herren hadde talt gjennom Ahía fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så hørte ikke kongen på folket; for årsaken var fra Gud, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord, som han talte ved Ahijah, shilonitten, til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king did not listen to the people, for this turn of events was from God, to fulfill the word the Lord had spoken through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for fra Gud var det slik skjedd for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Akija fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Og Kongen hørte ikke Folket; thi Aarsagen var af Gud, for at Herren vilde stadfæste sit Ord, som han talede formedelst Ahia, den Siloniter, til Jeroboam, Nebats Søn.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for saken var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, sønn av Nebat.
So the king did not listen to the people, for the cause was of God, that the LORD might fulfill his word, which he spoke by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen var ikke lydhør overfor folket, for det var Gud som gjorde det slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han talte gjennom Ahija fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for denne vendingen kom fra Gud, for å oppfylle det ord Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde forårsaket det, slik at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Thus the kynge folowed not ye peoples minde: for so was it determyned of God, yt ye LORDE might stablishe his worde, which he spake by Ahia of Silo, vnto Ieroboa ye sonne of Nebat.
So the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of God that the Lorde might performe his saying, which hee had spoken by Ahiiah the Shilonite to Ieroboam the sonne of Nebat.
And so the king hearkened not vnto the people: but the occasion came of God, that the Lorde might make good his saying which he spake by the hand of Ahia the Silonite to Ieroboam the sonne of Nabat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
And the king hath not hearkened unto the people, for the revolution hath been from God, for the sake of Jehovah's establishing His word that He spake by the hand of Abijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; for this came about by the purpose of God, so that the Lord might give effect to his word which he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because God was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen lyttet ikke til folket, for dette vendte seg slik fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn. Hver til sitt telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så gikk hele Israel til sine telt.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: 'Jeg løftet deg opp fra folket og satte deg som fyrste over mitt folk Israel.'
8Jeg rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte for å gjøre det som var rett i mine øyne.
13Kongen ga folket et hardt svar og forkastet det rådet de eldste hadde gitt.
20Men Amasja hørte ikke på rådet, for dette var fra Gud, som ville overgi dem til fienden på grunn av at de hadde søkt Edoms guder.
31Han sa til Jeroboam: 'Ta ti stykker til deg, for så sier Herren, Israels Gud: «Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.
21Da Israel rev seg løs fra Davids hus og gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge, forførte Jeroboam Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå stor synd.
22Israels barn fortsatte med alle Jeroboams synder som han hadde begått, og vendte ikke bort fra dem.
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4Så sier Herren: Dra ikke opp og kjemp ikke mot deres brødre! Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er kommet fra meg. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, gav opp sin reise mot Jeroboam.
26Jeroboam tenkte med seg selv: "Riket vil vende tilbake til Davids hus nå.
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Juda konge. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Juda konge."
29Så snart han ble konge, slo han hele Jeroboams hus. Han lot ingen sjel av Jeroboams etterkommere overleve, slik det var sagt av Herren ved hans tjener Ahia fra Silo.
30Dette skjedde på grunn av Jeroboams synder som han hadde syndet og fått Israel til å synde, og fordi han hadde krenket Herren, Israels Gud.
14Herren skal også oppreise en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams ætt. Dette skal skje allerede nå.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: "Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med alle Efraims etterkommere.
13Kongen svarte dem hardt og forkastet det råd de gamle hadde gitt ham.
8Nå mener dere å motstå Herrens kongedømme i Davids sønners hender fordi dere er en stor folkemengde, og dere har de gullkalvene som Jeroboam lagde for dere til guder.
2Da Jeroboam, sønn av Nebat, hørte om dette mens han var i Egypt hvor han hadde flyktet fra kong Salomo, vendte han tilbake fra Egypt.
3De sendte bud på ham, og Jeroboam kom sammen med hele Israel for å tale til Rehabeam, og sa til ham:
2Jeroboam sa til sin kone: 'Stå opp, og kle deg slik at ingen vil kjenne deg igjen som Jeroboams kone. Dra til Sjilo, for der er profeten Akia, som talte om meg at jeg skulle bli konge over dette folket.'
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Juda stamme alene.
15Herren ble meget vred på Amasja og sendte en profet til ham, som sa: "Hvorfor søker du disse folks guder, som ikke engang klarte å frelse sitt eget folk fra din hånd?"
16Da profeten talte til ham, sa Amasja: "Har vi satt deg til kongens rådgiver? Stopp, ellers vil du bli slått." Profeten sluttet da, men sa: "Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd."
16Han vil gi Israel opp på grunn av Jeroboams synder, fordi han syndet og førte Israel til å synde.
31Men Jehu gikk ikke helhjertet i Herrens, Israels Guds, lov. Han vendte seg ikke bort fra Jeroboams synder, som hadde fått Israel til å synde.
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte på Herrens ord som Jeremias profeten talte.
15Mennene fra Juda hevet et slagrop, og da mennene fra Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.
27Men Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Så reddet han dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
4Da kongen hørte ordene fra gudsmannen som han ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
10Han hadde befalt ham om dette og sagt at han ikke skulle følge andre guder, men han avlydde ikke det som Herren hadde befalt.
11Herren sa derfor til Salomo: 'Fordi dette har hendt deg, og du ikke har holdt min pakt og mine lover som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
12Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre dette i din levetid; jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: «Hør ikke på ham, og slå ikke til.»
18Når dere en dag roper til Herren på grunn av den kongen dere har valgt dere, vil Herren ikke svare dere."
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Åpne din munn, og jeg vil fylle den.
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren, skal dere si slik: Så sier Herren, Israels Gud angående ordene du har hørt:
2Da Jeroboam, sønn av Nebat, fikk høre dette - han var fremdeles i Egypt, for der hadde han flyktet fra kong Salomo - bodde han i Egypt.
7Herren sa til Samuel: "Lytt til folket i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal være konge over dem.
24‘Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp, og dere skal ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hver mann tilbake til sitt hus, for dette er skjedd etter min vilje.'" Og de adlød Herrens ord og dro hjem igjen etter Herrens befaling.
15men hvis dere ikke hører Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens bud, skal Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre.
4Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun dro til Sjilo og kom til Akias hus. Akia kunne ikke se, for han var blitt blind på grunn av alderdom.
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
10Og Herren talte gjennom sine profeter og sa: