2 Krønikebok 11:4
Så sier Herren: Dra ikke opp og kjemp ikke mot deres brødre! Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er kommet fra meg. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, gav opp sin reise mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dra ikke opp og kjemp ikke mot deres brødre! Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er kommet fra meg. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, gav opp sin reise mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende hjem, for det som har skjedd, kommer fra meg. De lød Herrens ord og vendte tilbake; de gikk ikke ut mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Dra hver hjem igjen, for dette har hendt ved meg. Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for det som har hendt, er kommet fra meg. Da lød de Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Gå hver tilbake til sitt hjem, for dette er min vilje. De adlød Herrens ord og vendte tilbake og dro ikke mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette kommer fra meg.» Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Slik sier HERRN: Dere skal ikke gå opp eller kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette er min hensikt. Og de adlød HERRNs ord og returnerte fra å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hjem, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake, uten å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp for å kjempe mot deres brødre. Vend tilbake til deres hus, for dette er min gjerning. Og de fulgte Herrens ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
Slik sier Herren: Dere skal verken gå opp eller kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende tilbake til sitt hjem, for dette er gjort av meg. Og de adlød Herrens ord og avsto fra å kjempe mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp for å kjempe mot deres brødre. Vend tilbake til deres hus, for dette er min gjerning. Og de fulgte Herrens ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for dette er fra meg.» Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
‘This is what the LORD says: Do not go up or fight against your brothers. Return every man to his house, for this matter is from Me.’” So they obeyed the words of the LORD and turned back from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken kommer fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Saa sagde Herren: I skulle ikke drage op og ei stride imod eders Brødre; vender tilbage, hver til sit Huus, thi denne Handel er skeet af mig; og de adløde Herrens Ord og vendte tilbage fra at drage imod Jeroboam.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house: for this thing is done of me. And they obeyed the words of the LORD, and returned from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver og en til sitt hus, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og dro tilbake fra å kjempe mot Jeroboam.
Thus says the LORD, You shall not go up nor fight against your brethren. Return every man to his house, for this thing is of me. And they obeyed the words of the LORD and returned from going against Jeroboam.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house: for this thing is done of me. And they obeyed the words of the LORD, and returned from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre. Vend hjem hver til sitt hus, for dette er fra meg.'" Og de hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er fra meg. Så hørte de på Herrens ord og vendte tilbake, istedenfor å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke gå til krig mot deres brødre. La hver mann vende tilbake til sitt hus, for dette er min hensikt. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å kjempe mot Jeroboam.
Thus sayeth the LORDE: Ye shal not go vp, ner fyght agaynst youre brethren: let euery man go home agayne, for this is my dede. They herkened vnto the wordes of ye LORDE, and wete not forth agaynst Ieroboa.
Thus sayth the Lorde, Ye shall not goe vp, nor fight against your brethren: returne euery man to his house: for this thing is done of me. They obeyed therfore the word of the Lord, and returned from going against Ieroboam.
Thus saith the Lord, Ye shall not go vp nor fight against your brethren: returne euery man to his house, for this thing is done of me. And they obeyed the wordes of the Lorde, and returned from going against Ieroboam.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house: for this thing is done of me. And they obeyed the words of the LORD, and returned from going against Jeroboam.
Thus says Yahweh, You shall not go up, nor fight against your brothers: return every man to his house; for this thing is of me. So they listened to the words of Yahweh, and returned from going against Jeroboam.
Thus said Jehovah, Ye do not go up nor fight with your brethren, turn back each to his house, for from Me hath this thing been;' and they hear the words of Jehovah, and turn back from going against Jeroboam.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the words of Jehovah, and returned from going against Jeroboam.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the words of Jehovah, and returned from going against Jeroboam.
The Lord has said, You are not to go to war against your brothers: let every man go back to his house, for this thing is my purpose. So they gave ear to the words of the Lord and were turned back from fighting against Jeroboam.
'Thus says Yahweh, "You shall not go up, nor fight against your brothers! Return every man to his house; for this thing is of me."'" So they listened to the words of Yahweh, and returned from going against Jeroboam.
‘The LORD says this:“Do not attack and make war with your brothers. Each of you go home, for I have caused this to happen.”’” They obeyed the LORD and called off the attack against Jeroboam.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23"Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Juda og Benjamins hus og resten av folket:
24‘Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp, og dere skal ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hver mann tilbake til sitt hus, for dette er skjedd etter min vilje.'" Og de adlød Herrens ord og dro hjem igjen etter Herrens befaling.
1Rehabeam kom til Jerusalem og samlet hele Juda og Benjamins hus, hundre og åtti tusen utvalgte menn, krigere, for å kjempe mot Israel og vinne kongedømmet tilbake til Rehabeam.
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
15Kongen lyttet ikke til folket, for dette vendte seg slik fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.
26Jeroboam tenkte med seg selv: "Riket vil vende tilbake til Davids hus nå.
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Juda konge. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Juda konge."
15Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn. Hver til sitt telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så gikk hele Israel til sine telt.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: 'Jeg løftet deg opp fra folket og satte deg som fyrste over mitt folk Israel.'
8Jeg rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte for å gjøre det som var rett i mine øyne.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Ikke dra opp og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Juda stamme alene.
21Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Juda hus og Benjamins stamme, totalt 180 000 utvalgte krigere, for å kjempe mot Israels hus og vinne riket tilbake til Rehabeam, Salomos sønn.
15Mennene fra Juda hevet et slagrop, og da mennene fra Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.
8Nå mener dere å motstå Herrens kongedømme i Davids sønners hender fordi dere er en stor folkemengde, og dere har de gullkalvene som Jeroboam lagde for dere til guder.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: "Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med alle Efraims etterkommere.
4Abija reiste seg opp på Sjemajims fjell i Efraims fjellområde og ropte: 'Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!
2Da Jeroboam, sønn av Nebat, hørte om dette mens han var i Egypt hvor han hadde flyktet fra kong Salomo, vendte han tilbake fra Egypt.
3De sendte bud på ham, og Jeroboam kom sammen med hele Israel for å tale til Rehabeam, og sa til ham:
17Mika sa: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen leder. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
4Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profetene ropte og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra deres onde veier og deres onde handlinger. Men de hørte ikke, og lyttet ikke til meg, sier Herren.
16Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: 'Disse har ingen mester. La hver av dem vende tilbake i fred til sitt eget hus.'
2Da Jeroboam, sønn av Nebat, fikk høre dette - han var fremdeles i Egypt, for der hadde han flyktet fra kong Salomo - bodde han i Egypt.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam og sa:
11Så hør på meg nå, og sett de fangene fri som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens vrede er over dere.
14Herren skal også oppreise en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams ætt. Dette skal skje allerede nå.
14Levittene forlot sine beitemarker og eiendommer og dro til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner hadde avvist dem fra å tjene som prester for Herren.
5Da kom profeten Sjemaia til Rehabeam og Judas ledere, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak. Og han sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.
12Så, stå opp og dra hjem. Når dine føtter kommer inn i byen, vil gutten dø.
16Så hør nå Herrens ord: Du sier: 'Du skal ikke profetere mot Israel, og du skal ikke tale mot Isaks hus.'
27Men Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Så reddet han dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
4Men kongens ord seiret over Joab. Så Joab dro av sted og vandret gjennom hele Israel, og kom deretter tilbake til Jerusalem.
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren, skal dere si slik: Så sier Herren, Israels Gud angående ordene du har hørt:
6Der var krig mellom Rehabeam og Jeroboam alle hans dager.
21Da Israel rev seg løs fra Davids hus og gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge, forførte Jeroboam Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå stor synd.
6Kongen av Israel samlet de omkring fire hundre profetene og spurte dem: 'Skal jeg dra mot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
12Se, hos oss er Gud i spissen, hans prester med basunene for å lyde alarm over dere. Israel, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
30Det var krig mellom Rehabeam og Jeroboam alle deres dager.
6Rytterne gikk med brevene fra kongen og hans ledere gjennom hele Israel og Juda, etter kongens påbud, og sa: 'Dere, Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende seg til den gjenlevende rest som er blitt igjen for dere fra Assyrerkongenes hånd.’
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: 'Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
5Han sa til dem: «Kom igjen til meg om tre dager», og folket dro bort.
5De sa: Vend nå tilbake, hver enkelt fra sin onde vei og fra deres onde gjerninger, og bli på det landet som Herren har gitt dere og deres fedre fra evighet til evighet.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
31Han sa til Jeroboam: 'Ta ti stykker til deg, for så sier Herren, Israels Gud: «Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.
11Og nå, si til Judas menn og Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg utformer en ulykke mot dere og har planlagt en plan mot dere. Vend om, hver fra sin onde vei, og bedre deres veier og gjerninger.
28Mika sa: 'Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør dette, alle dere folk.'