2 Krønikebok 18:15
Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger må jeg besverge deg at du ikke skal si annet enn sannheten i Herrens navn?'
Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger må jeg besverge deg at du ikke skal si annet enn sannheten i Herrens navn?'
Kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du ikke skal si meg noe annet enn sannheten i Herrens navn?
Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?»
Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger må jeg be deg om å ikke tale annet enn sannhet til meg i Herrens navn?'
Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke si noe annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger må jeg be deg om å si sannheten til meg i Herrens navn?»
Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg be deg sverge at du bare skal si sannheten i Herrens navn?
Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om ikke å si noe annet enn sannheten i Herrens navn?
Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg advare deg om kun å fortelle meg sannheten i HERRENS navn?»
Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om ikke å si noe annet enn sannheten i Herrens navn?
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier meg annet enn sannheten i Herrens navn?»
The king said to him, 'How many times must I make you swear to tell me nothing but the truth in the name of the LORD?'
Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke skal tale annet enn sannheten i Herrens navn?'
Og Kongen sagde til ham: Hvormange Gange skal jeg besværge dig, at du Intet siger mig uden Sandheden i Herrens Navn?
And the king said to him, How many times shall I adjure thee that thou say nothing but the truth to me in the name of the LORD?
Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
And the king said to him, How many times shall I make you swear that you tell me nothing but the truth in the name of the LORD?
And the king said to him, How many times shall I adjure thee that thou say nothing but the truth to me in the name of the LORD?
Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg besverge deg om å tale sannheten til meg i Herrens navn?'
Og kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg pålegge deg at du ikke taler til meg annet enn sannhet i Herrens navn?
Og kongen sa til ham: Har jeg ikke gang på gang krevd at du kun sier sannheten til meg i Herrens navn?
But ye kynge sayde vnto him: I charge ye yet agayne, that thou tell me nothinge but ye trueth in the name of the LORDE.
And the King sayd to him, Howe oft shall I charge thee, that thou tell mee nothing but the trueth in the Name of the Lord?
And the king sayde to him: So and so many times do I charge thee that thou say nothing but the trueth to me in the name of the Lorde.
And the king said to him, How many times shall I adjure thee that thou say nothing but the truth to me in the name of the LORD?
The king said to him, How many times shall I adjure you that you speak to me nothing but the truth in the name of Yahweh?
And the king saith unto him, `How many times am I adjuring thee, that thou speak unto me only truth in the name of Jehovah?'
And the king said to him, How many times shall I adjure thee that thou speak unto me nothing but the truth in the name of Jehovah?
And the king said to him, How many times shall I adjure thee that thou speak unto me nothing but the truth in the name of Jehovah?
And the king said to him, Have I not, again and again, put you on your oath to say nothing to me but what is true in the name of the Lord?
The king said to him, "How many times shall I adjure you that you speak to me nothing but the truth in the name of Yahweh?"
The king said to him,“How many times must I make you solemnly promise in the name of the LORD to tell me only the truth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, ordene til profetene enes om å gi kongen et godt svar. La ditt ord være som en av dem og tal godt.'
14Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.'
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp og seire, for Herren skal gi det i kongens hånd.'
16Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?'
17Mika sa: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen leder. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
18Da sa kongen av Israel til Joasjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?'
19Mika sa: 'Hør derfor Herrens ord. Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
20Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Og den ene sa ditt, den andre datt.
12Budbringeren som hadde gått for å kalle på Mika, sa til ham: 'Se, profetenes ord taler med en munn det gode til kongen. La også ditt ord være som en av dem, og tal godt.'
13Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.'
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp, og vær seiersrik! De vil bli overgitt i deres hånd.'
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Og han svarte ham: 'Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk. Vi vil være med deg i krigen.'
4Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: 'Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
26Kongen av Israel sa: 'Ta Mika og bring ham tilbake til Amon, byens høvding, og til kongens sønn Joasj.'
27Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og la ham spise nødens brød og drikke nødens vann til jeg kommer tilbake i fred.'
28Mika sa: 'Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør dette, alle dere folk.'
17Israels konge sa til Jehoshafat: 'Sa jeg ikke til deg at han profeterer ikke noe godt om meg, men bare ondt?'
18Mika sa videre: 'Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.'
19Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, kongen av Israel, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Den ene sa slik, og den andre sa slik.
42Kongen sendte bud etter Sjim'i og sa til ham: «Sverget jeg ikke til deg ved Herren, og advarte deg: ‘Den dagen du drar ut og går hit eller dit, skal du dø’. Og du sa til meg: ‘Godt, jeg forstår’?
43Hvorfor har du da ikke holdt din ed ved Herren og den befaling jeg ga deg?»
5Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
6Kongen av Israel samlet de omkring fire hundre profetene og spurte dem: 'Skal jeg dra mot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
22Se, nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har talt ulykke mot deg.
23Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram, slo Mika på kinnet og sa: 'Hvordan har Herrens ånd gått fra meg til å tale til deg?'
24Mika svarte: 'Se, du skal se på den dagen når du går inn i et rom i rommet for å skjule deg.'
25Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens leder, og til Joash, kongens sønn.'
26'Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham bare lite brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.'
27Mika sa: 'Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.' Og han sa: 'Hør, alle folk!'
28Så dro Israels konge og Jehoshafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
18Kongen svarte kvinnen og sa: 'Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen svarte: 'La min herre kongen tale.'
8Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Det er én mann igjen som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Joasjafat sa: 'La ikke kongen si det slik.'
9Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent snarere Mika, sønn av Jimla.'
7Israels konge svarte Jehoshafat: 'Det er fortsatt en mann vi kan spørre Herren til råd fra, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Og Jehoshafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
8Så kalte Israels konge på en av sine embetsmenn og sa: 'Bruk tid på å få hit Mika, sønn av Jimla.'
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren, skal dere si slik: Så sier Herren, Israels Gud angående ordene du har hørt:
9Men han sa: Hva har jeg gjort galt, at du gir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?
10Så sant Herren din Gud lever, det er ingen nasjon eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å finne deg. Når de sa: Han er ikke her, fikk han kongedømmet og folket til å sverge at de ikke hadde funnet deg.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12De sa: 'Det er ikke sant! Si oss hva han sa!' Og han svarte: 'Han sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.'
10Kongen svarte henne: 'Den som taler mot deg, skal du føre hit til meg, så skal han ikke plage deg mer.'
1Så sier Herren: Gå ned til kongens hus i Juda og tal dette ord der.
23Kong Salomo sverget ved Herren, og sa: «Gud la det skje med meg, og verre enn det, om det ikke er Adonja som selv har talt dette imot sitt eget liv.
2Jeg sier: Hold kongens bud, på grunn av eden til Gud.
12Kvinnen sa: 'Må din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen.' Han svarte: 'Tal.'
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg, og hva har Herren sagt?
30som jeg har sverget til deg ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone, slik skal jeg gjøre i dag."