2 Krønikebok 18:3
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Og han svarte ham: 'Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk. Vi vil være med deg i krigen.'
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Og han svarte ham: 'Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk. Vi vil være med deg i krigen.'
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi skal være med deg i krigen.
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
Akab, Israels konge, sa til Jehosafat, kongen av Juda: 'Vil du dra med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte ham: 'Som du er, så er jeg; mitt folk som ditt folk, jeg vil være med deg i krigen.'
Og Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Og han svarte ham: «Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.»
Ahab, Israels konge, sa til Jehosjafat: «Vil du være med meg til Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som deg, og folket mitt er som ditt folk; vi skal kjempe sammen.»
For Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
Ahab, Israels konge, spurte Jehoshaphat, Judas konge: «Skal du dra med meg til Ramot Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt; vi skal være med deg i krigen.»
Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Josjafat svarte: «Jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk; vi skal være med deg i kampen.»
Ahab king of Israel said to Jehoshaphat king of Judah, 'Will you go with me to Ramoth Gilead?' Jehoshaphat replied, 'I am as you are, and my people as your people; we will join you in the battle.'
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Josjafat svarte: 'Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og vi vil være med deg i krigen.'
Thi Achab, Israels Konge, sagde til Josaphat, Judæ Konge: Vil du drage med mig til Ramoth i Gilead? og han sagde til ham: Jeg vil være som du, og mit Folk (skal være) som dit Folk, og (vi ville være) med dig i Krigen.
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramoth-gilead? And he answered him, I am as thou art, and my people as thy people; and we will be with thee in the war.
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du bli med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
And Ahab king of Israel said to Jehoshaphat king of Judah, Will you go with me to Ramoth-gilead? And he answered him, I am as you are, and my people as your people; we will be with you in the war.
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramothgilead? And he answered him, I am as thou art, and my people as thy people; and we will be with thee in the war.
Ahab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte ham: Jeg er som deg, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
Ahab, Israels konge, sa til Jehoshafat, Judas konge: 'Vil du bli med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte: 'Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.'
Og Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot-Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
For Ahab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge, Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han sa, Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramoth-gilead? And he answered him, I am as thou art, and my people as thy people; and [we will be] with thee in the war.
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramothgilead? And he answered him, I am as thou art, and my people as thy people; and we will be with thee in the war.
And Achab the kynge of Israel sayde vnto Iosaphat the kynge of Iuda: Go with me vnto Ramoth in Gilead. He sayde vnto him: I am as thou, and my people as thy people, we wyll go with the vnto the battayll.
And Ahab King of Israel saide vnto Iehoshaphat King of Iudah, Wilt thou goe with mee to Ramoth Gilead? And hee answered him, I am as thou art, and my people as thy people, and wee will ioyne with thee in the warre.
And Ahab king of Israel saide vnto Iehosaphat king of Iuda: wylt thou go with me to Ramoth in Gilead? And he aunswered him: I wyll be as thou, and my people shall be as thyne and we wyll go with thee to the warre.
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramothgilead? And he answered him, I [am] as thou [art], and my people as thy people; and [we will be] with thee in the war.
Ahab king of Israel said to Jehoshaphat king of Judah, Will you go with me to Ramoth-gilead? He answered him, I am as you are, and my people as your people; and [we will be] with you in the war.
And Ahab king of Israel saith unto Jehoshaphat king of Judah, `Dost thou go with me `to' Ramoth-Gilead?' And he saith to him, `As I -- so thou, and as thy people -- my people, even with thee in battle.'
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramoth-gilead? And he answered him, I am as thou art, and my people as thy people; and `we will be' with thee in the war.
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramoth-gilead? And he answered him, I am as thou art, and my people as thy people; and [we will be] with thee in the war.
For Ahab, king of Israel, said to Jehoshaphat, king of Judah, Will you go with me to Ramoth-gilead? And he said, I am as you are, and my people as your people; we will be with you in the war.
Ahab king of Israel said to Jehoshaphat king of Judah, "Will you go with me to Ramoth Gilead?" He answered him, "I am as you are, and my people as your people. We will be with you in the war."
King Ahab of Israel said to King Jehoshaphat of Judah,“Will you go with me to attack Ramoth Gilead?” He replied,“I will support you; my army is at your disposal and will support you in battle.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2I det tredje året dro Joasjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
3Kongen av Israel sa til tjenerne sine: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead er vårt, men vi sitter stille uten å ta det fra kongen av Aram?'
4Han spurte Joasjafat: 'Vil du bli med meg for å gå til krig mot Ramot i Gilead?' Joasjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
5Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
6Kongen av Israel samlet de omkring fire hundre profetene og spurte dem: 'Skal jeg dra mot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
7Men Joasjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren gjennom ham også?'
6Så dro kong Joram ut fra Samaria den dagen og talte Israel opp.
7Han sendte beskjed til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg og bekjempe Moab?' Josjafat svarte: 'Jeg skal dra opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
8Så spurte han: 'Hvilken vei skal vi ta?' Joram svarte: 'Veien gjennom Edoms ørken.'
28Så dro Israels konge og Jehoshafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du ta på deg dine kongelige klær.' Så kledde Israels konge seg om, og de dro i kampen.
30Kongen av Aram hadde gitt vognoffiserene sine ordre: 'Ikke slåss med liten eller stor, men bare med Israels konge.'
31Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.
1Jehoshafat hadde stor rikdom og ære, og han giftet seg inn i Akabs familie.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet mange sauer og okser for ham og for folket som var med ham, og han overtalt ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
29Kongen av Israel og Joasjafat, kongen av Juda, drog opp mot Ramot i Gilead.
30Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde kongen av Israel seg og gikk i kamp.
31Kongen av Aram bød sine vognmestere, tretti og to i tallet: 'Dere skal ikke kjempe mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel.'
32Da vognmesternes høvitsmenn så Joasjafat, sa de: 'Dette må være kongen av Israel!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Joasjafat ropte ut.
4Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: 'Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
6Men Jehoshafat spurte: 'Er det ikke noen annen Herrens profet her, som vi kan spørre om råd?'
10Da sa Israels konge: 'Akk, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
11Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren til råds gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisha, Safats sønn, som helte vann over Elias hender.'
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp, og vær seiersrik! De vil bli overgitt i deres hånd.'
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp og seire, for Herren skal gi det i kongens hånd.'
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne slo Joram.
6Han vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet av de sårene han hadde fått ved Ramot i krigen mot Hazael, kongen av Aram. Ahazja, Jorams sønn, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre'el fordi han var syk.
19Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, kongen av Israel, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Den ene sa slik, og den andre sa slik.
49Jesafat bygde skip til Tarsis for å reise til Ofir etter gull, men de kom aldri dit, for skipene ble ødelagt ved Esjon-Geber.
18Da sa kongen av Israel til Joasjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?'
17Israels konge sa til Jehoshafat: 'Sa jeg ikke til deg at han profeterer ikke noe godt om meg, men bare ondt?'
20Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Og den ene sa ditt, den andre datt.
44Men offerhaugene ble ikke avskaffet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på dem.
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: "Skulle du hjelpe den onde og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede som kommer over deg fra Herren."
11Alle profetene profeterte det samme og sa: 'Dra opp til Ramot i Gilead og vær seiersrik! Herren vil overgi byen i kongens hånd.'
21Joram sa: 'Gjør vognen klar!' De gjorde vognen klar, og Israels konge Joram og Judas konge Akasja dro hver i sin vogn ut for å møte Jehu. De møtte ham på stedet til Nabot fra Jisre'el.
9Israels konge og Jehoshafat, Judas konge, satt i sine kongelige klær på tronene ved treskeplassen ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte foran dem.
13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
13møtte han Akasjas brødre, Juda-kongen, og han sa: «Hvem er dere?» De svarte: «Vi er Akasjas brødre. Vi er på vei for å hilse på kongens sønner og dronningens sønner.»
16Da sa han: «Kom med meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
3Men en av dem sa: 'Vær så snill, følg med dine tjenere.' Elisja svarte: 'Jeg skal bli med.'
35Senere inngikk Josjafat, kongen av Juda, forbund med Akasja, Israels konge, som handlet ugudelig.
12Alle profetene profeterte på samme måte og sa: 'Dra opp mot Ramot i Gilead og seire, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
17Amasja, kongen av Juda, rådslå seg og sendte budbringer til Joas, sønn av Jehoahas, sønn av Jehu, Israels konge, og utfordret ham til kamp.
14Slik gjorde Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, opprør mot Joram. Joram hadde vært vokter ved Ramot i Gilead, sammen med hele Israel, mot Hazael, kongen av Aram.